Nye verktøy mot diskriminering
Allerede fra neste år kan det være på plass et diskrimineringsombud i Norge. Til hjelp vil ombudet ha en ny diskrimineringslov. Dette har Stortinget gitt tilslutning til. Senter mot etnisk diskriminering (SMED) stiller seg positive til begge deler.
Av Mia Paulsen
Diskrimineringsloven forbyr etnisk diskriminering på alle samfunnsområder, og SMED mener den gir en bedre beskyttelse mot trakassering enn nåværende bestemmelser. Arbeidsgivere og andre arbeidsledere får ansvar for å forebygge trakassering på grunnlag av etnisitet, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.Det nye ombudet får tittelen likestillings- og diskrimineringsombud og vil blant annet erstatte det nåværende likestillingsombudet. Daglig leder Ella Ghosh ved SMED mener det vil være positivt med et ombud som skal ta seg av diskriminering mot mange ulike grupper.
– I utgangspunktet skal ombudet dekke diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og kjønn, men på lengre sikt vil det omfatte også diskriminering på andre grunnlag. Allerede fra neste år vil diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av funksjonshemming, seksuell orientering og alder kunne bli håndtert av det nye ombudet. Dette mener vi er en god ide, sier Ghosh. Hun understreker at det er en forutsetning at ombudet klarer å se den enkelte gruppes særskilte behov. – Likestillingssenteret har vært bekymret for at kjønnsperspektivet skal bli usynlig med den nye ordningen. Vi kjenner til at også enkelte med etnisk minoritetsbakgrunn frykter usynliggjøring. SMED er ikke innstilt på at det nye ombudet skal være noen minimumsløsning, og det blir viktig å arbeide for likeverd mellom alle grupper, sier Ella Ghosh.
Et ombud som skal uttale seg om diskriminering mot ulike grupper kan havne i konfliktsituasjoner, som for eksempel at trossamfunn diskriminerer homofile eller at minoritet og majoritet har ulike syn på kjønnsroller. I slike situasjoner mener Ghosh at ombudet må være i stand til å veie de ulike hensynene mot hverandre. Ghosh understreker at det er fordel med ett kontaktorgan i stedet for at man i hver sak må lete seg fram til rette vedkommende. Tidligere har klager på diskriminering vært rettet mot ulike organer.
Et ombud betyr en instans til å håndheve loven uten kostbare rettssaker, noe Ghosh ser på som et ubetinget gode. Ombudet har myndighet til å påpeke brudd på loven og om en handling kan sies å være diskriminerende. Det vil også bli opprettet en likestillings- og diskrimineringsnemnd, som er klageinstans og som kan ilegge tvangsmulkt.– Vi har fått en sivil lov som omfatter flere samfunnsområder enn tidligere lovverk, og vi har fått et håndhevingsorgan som bidrar til lavere terskler for å levere inn klage, sier Ghosh fornøyd.
Siste nytt
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
– Det er veldig viktig at studentene opplever dette som relevant for dem. Vi har gått grundig gjennom pensum på de ulike utdanningene for å lage oppgaver der alle har noe å bidra med, sier prosjektleder Torhild Skotheim.
Hanna Skotheim
OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn
Mye lest
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Magnus Alu Andersen (t.v.) er leder for Netcompanys norske barnevernssatsing og Lars Andreas Eidsheim er prosjektleder i DigiBarnevern sitt fagsystem. Fontene møtte dem i Netcompany sine lokaler.
Hanna Skotheim