Bente Bolstad

Hun blåser dermed liv i en gammel konflikt. Denne konflikten skyldes en gammel og stivbeint fagkultur i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og kanskje i hele helsevesenet, ifølge Widén. - Vi i barnevernet er nødt til å finne løsninger. Finnes det ikke et tilbud til våre barn, må vi skape et. Det er vår plikt. Vi har en bukett av varierte tilbud. BUP har to tilbud; akutt utredning eller samtaleterapi. Passer ikke dette, fins det ikke annet tilbud, sier hun.

Psykiske og sosiale problemer

Hun får støtte av professor i sosialt arbeid Pär Nygren. For fem år siden undersøkte han psykiske problemer hos barn og unge i barnevernet og i barne- og ungdomspsykiatrien. - Vi fant blant annet at jo alvorligere psykiske problemer et barn hadde, jo større var sjansen for å få avslag på hjelp hos BUP, sier Nygren i dag. Han etterlyser et helhetssyn som kan komme barn med multipsykososial problematikk til gode. - Hjelpeapparatet er bygd som om verden var svart-hvit. I virkeligheten har vi mange barn som har psykiske problemer OG sosiale problemer. Disse barna trenger fagfolk med kompetanse både i bredden og i dybden, sier Nygren. Både Widén og Nygren ønsker et felles organisering mellom BUP og barnevernet.

Får ikke nødvendig hjelp

Direktør Ann-Marit Sæbønes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forteller at det nå bygges opp et samarbeid mellom de to etatene barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet. Hun sier at mange saker krever en innsats fra begge etater. Statssekretær Jan Otto Risebrobakken innrømmer at ikke alle barnevernsbarn får den hjelpen de trenger. Han sier at barnas rett til behandling er nedfelt i pasientrettighetslovens paragraf 2.1 (innført i september i fjor). - Men vi mangler fortsatt behandlingsmuligheter. BUP har alt for liten kapasitet, sier Risebrobakken og henviser til regjeringens psykiatrisatsing.Regjeringen ønsker ikke å ta BUP ut av helsetjenesten, men ønsker et forpliktende samarbeid på regionalt plan.

Les mer i Fontene nr. 3, 2005