Mimmi Kvisvik presser boligprisene
Mimmi Kvisvik vil prisregulere alle borettslag. Hun vil få med seg LO-kongressen et stykke på vei.
Radikale tiltak må til for å temme prisgaloppen i boligmarkedet. Mangelen på sosial boligpolitikk gjør at store deler av befolkningen stenges ute fra «et grunnleggende velferdsgode», slik LOs sekretariat omtaler bolig i sin innstilling til LO-kongressen denne helgen.
Les om hvordan Ap og Høyre dumpet den sosiale boligpolitikken på 1980-tallet.
Utfordrer hvermannsen
Kvisvik skulle helst fått med seg kongressen på prisregulering på alle borettslag, slik loven fungerte fram til Kåre Willochs høyreregjering.
– Men vi har ikke en snøballs sjanse til å innføre det over hele linja. Å reversere hele markedstenkingen nå ville skape et folkeopprør. Det ville blitt sett som et angrep på folks kapital.
I første omgang kan en regulert del av eiermarkedet være et supplement til dagens ikke-regulerte borettslag. Borettslagene kunne reserveres for unge og mennesker med særskilte behov.
Regjeringen mot LO
LO var på kant med sin egen regjerings boligmelding, allerede før kongressen var i gang. Boligmeldingen, som kom i april, påpeker nemlig at å skaffe seg bolig er et individuelt ansvar.
For historisk interesserte, så viser meldingen en betydelig endret holdning fra Arbeiderpartiets boligmelding våren 1981. Den gang het det at en del av borettslagene fortsatt måtte skjermes fra markedskreftene.
– Regjeringen går nå imot det LO står for, nemlig at bolig er et felles ansvar, sier Kvisvik.
LO: Bygg 40 000
Økt boligbygging er et tiltak som kan bremse prisveksten, der er regjeringen og LO-sekretariatet på linje. LO ser for seg 40 000 nye boliger i første omgang.
Men forbund som FO, El&IT-forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund krever mer radikale tiltak.
Planlagt framstøt
Forbundene er godt forberedt for å få med seg kongressen på konkrete krav, ifølge Kvisvik.
El&IT-forbundet fronter kravet om et prisregulert marked for eide boliger. Det vil i praksis si en ny lov om boligkooperasjon på linje med loven som eksisterte fram til 1986.
I slike borettslag vil boligene være kraftig subsidiert av Husbanken, og leiligheter selges tilbake til borettslaget. Tomtene det bygges på må tilbys billig av kommunene, lyder forslaget.
Profittfri utleie
I tillegg krever flere forbund en storstilt utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger, altså som leies ut uten profittmotiv. El&IT krever at minst 10 prosent av den totale boligmassen er kommunal og tilbys de mest vanskeligstilte.
– Jeg tolker forslagene nesten som en gjentakelse av det FO frontet under Trondheimskonferansen i januar og som vi spilte inn som høringssvar til boligmeldingen, sier Kvisvik.
Hun oppfatter bred støtte i de andre forbundene for kravet om å gjenreise en sosial boligpolitikk.
– Boligmangel er i tillegg til arbeidsløshet en av hovedveiene til fattigdom. Økte sosialhjelpssatser er et annet viktig tema, men med bolig på plass, kan en unngå at nøden oppstår første omgang, sier FO-lederen.
Siste nytt
Redd Barna lanserer en ny film om seksuelle overgrep som retter seg til voksne som omgås barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Redd Barna
Ny kortfilm kan brukes til å snakke med funksjonshemmede barn om sex og overgrep
For Trine Strømnes har turene med hunden Maple blitt et friminutt i hverdagen etter at hørselen ble dårlig.
Anita Arntzen
Trine ble hørselsskadd på jobb: – Jeg kan ikke høre barnebarna snakke. Det er helt jævlig
Mye lest
Heidi Svendsen Tessand mener at det de ansatte i barnevernet først og fremst trenger er mer tid og ressurser.
Anita Sælø
Psykologspesialist frykter at ansatte med master vil slutte i barnevernet
Miljøterapeut Eirin Kormeset mener at lønnsforskjellene er for små mellom de med 10 og 16 års ansiennitet.
Helge Skodvin