Per Flakstad og Solfrid Rød

Også forhandlingslederne fra Unio, Akademikerne og YS var enige om at det er viktig å vise at partene i kommunesektoren klarer å forhandle seg fram til løsninger, og ikke alltid må gjennom en mekling for å få et resultat.

Medlemmenes kjøpekraft

I utgangspunktet krever LO Kommune et generelt tillegg til alle, samt nye minstelønnssatser fra 1. mai.

– Hovedoppgaven i mellomoppgjøret blir å sikre medlemmenes kjøpekraft. I tillegg må vi få kompensert mindrelønnsutviklingen sammenliknet med industrien og med de gruppene i kommunesektoren som har lokal lønnsdannelse, sa Davidsen.

Denne siste gruppen er i hovedsak det kommunale ledersjiktet.

Uførepensjon inn i oppgjøret

I tillegg ønsker LO Kommune å ta uførepensjonen inn i dette oppgjøret.

Regjeringen er ikke ferdig med nye regler for uførepensjonen, og siden dette også ligger inne som en del av avtaleverket i kommunesektoren, ønsker arbeidstakerorganisasjonene å bli enige om å forhandle en ny tilpasset avtale når regjeringen er klar med ny uføretrygd.

– Vårt krav vil bli at kjøpekraften opprettholdes for alle sammenliknet med dagens ordning, sier Klemet Aaby som er leder i LO Kommune.

KS: Nøktern ramme

Forhandlingsleder Per Kr. Sundnes i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS berømmet arbeidstakerne for realistiske krav.

– Vi har en trang ramme i år, sa Sundnes, som ikke ønsket å mene noe om hva slags tilbud KS vil komme med.

Det er berammet et nytt møte mellom partene tirsdag i neste uke.

– Profilen er viktig

Det private LO–NHO-oppgjøret endte med en økonomisk ramme på 3,4 prosent, og en tydelig lavlønnsprofil.

– Det er klart profilen i det private oppgjøret gir oss en dytt, men jeg tror fortsatt profilen i KS-oppgjøret kan bli en utfordring, sier Klemet Aaby.

– Spesielt i år som den økonomiske rammen er trang, blir det viktig å treffe riktig med tilleggene, legger han til.

FO: – Likelønn viktigst

En ramme på 3,4 prosent er i minste laget, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Om man vurderer det opp mot lønnsutviklingen i Europa for øvrig, er det så klart nok. Men om man vurderer det opp mot forventningene hos kommunalt ansatte, så er det en trang ramme. Samtidig må vi erkjenne at det er et mellomoppgjør. Det viktigste for oss er at den positive likelønnsutviklingen fortsetter, sier Kvisvik.

Hun minner om at hver krone over resultatet i privat sektor er et skritt mot likelønn, ganske enkelt fordi det jobber så mange kvinner i offentlig sektor, og særlig i kommunene.

Også Kvisvik har en klar forventning om at partene kommer til enighet innen fristen.

– Jeg regner med at vi har et resultat når vi stiller opp i årets 1. mai-tog, avslutter FO-lederen.