Demper biologien
- Yes! Endelig hører de på oss som har vært i barnevernet, utbryter Ruzzel Abueg etter å ha hørt barneministerens tale om et nytt prinsipp i barnevernet.
solfrid.rod@lomedia.no
- Dette betyr at barnets trygghet går foran voksnes rett til å være foreldre. Jeg ble så glad da jeg hørte det, sier Abueg, som er leder i Landsforeningen for barnevernsbarn.
For mye foreldrevern
Det var på SVs landsmøte at barneminister Inga Marte Thorkildsen i formiddag lovet at det biologiske prinsippet i barnevernet nå skal underordnes et såkalt tilknytningsprinsipp.
I praksis betyr det at den biologiske relasjonen mellom foreldre og barn blir underordnet hvorvidt barnets omgivelser gir trygghet og fremmer utvikling.
Mors og fars rett til å være foreldre skal ikke gå på bekostning av barns rett til trygghet, sa Thorkildsen i sin tale. Og får full applaus fra landsforeningen, som mener barnevernet tradisjonelt har drevet for mye foreldrevern og for lite barnevern.
Raundalens forslag
Bakgrunnen for endringen, som lanseres i en kommende stortingsmelding, er å finne hos Raundalenutvalget, et ekspertutvalg som utredet det biologiske prinsipp i barnevernet og la fram sine anbefalinger for et drøyt år siden.
Les også: Tilknytning trumfer blodsbånd
Det bærende prinsippet i utredningen er at barns tilknytning og relasjoner skal ha forrang foran det biologiske prinsippet, det vil si ideen om at biologisk tilknytning har en egenverdi selv om omsorgen svikter.
Det nye kalles prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning.
Mer adopsjon
Utvalget utledet en rekke praktiske konsekvenser fra det nye prinsippet, blant annet at barnevernet kan iverksette tiltak uten samtykke fra foreldrene og større bruk av adopsjon som barneverntiltak.
Raundalenutvalget begrunnet sine forslag med at utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling.
Langvarig stress og angst hos små barn kan skape nevrobiologiske og psykologiske skader, forklarte den profilerte barnepsykologen Magne Raundalen da han la fram rapporten.
Et trygt system
Kritiske røster har hevdet at endringen vil gi ansatte i barnevernet uforholdsmessig stor makt. Det bekymrer ikke Ruzzel Abueg.
- Det er jo ikke sånn at barnevernet bare dukker opp på sykehuset og henter barna. Omsorgsovertakelse går gjennom et stort byråkrati, det er et system rundt dette, sier hun.
For meg betyr dette at barnevernet tar barnas side, ikke foreldrenes, avslutter Abueg.
- Et taktskifte
FOs leder Mimmi Kvisvik er gjest på SV-landsmøtet og likte godt det hun hørte da Thorkildsen snakket.
- Jeg ser dette som et tydelig taktskifte i barnevernet. Dette er nært beslekta med det vi i FO alltid forfekter, nemlig barnets beste, barnet som eget rettssubjekt, sier Kvisvik.
Hun understreker at barnevernets arbeid alltid vil kreve balansegang mellom ulike hensyn.
Heller ikke Kvisvik frykter at endringen vil gi de ansatte i barnevernet for mye makt. I likhet med Abueg viser hun til at alle omsorgsovertakelser behandles i fylkesnemdene.
Krever flere ansatte
Sterkere vekting av barnets beste bygger, ifølge forbundslederen, opp under FOs krav om minimum fem ansatte i hver barneverntjeneste og maks 15 saker per ansatt.
- Selv om barnevernet har fått 850 nye stillinger, demmer det ikke opp for den økende mengden saker, og kompleksiteten i sakene. Regjeringen må sørge for tilstrekkelig kapasitet til at barnevernet kan foreta faglig forsvarlige avgjørelser, avslutter Kvisvik.
Stortingsmeldingen om barnevern er ventet i løpet av få uker.
Siste nytt
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox