Harald Henmo

Hva er det motsatte av å spare seg til fant? Bruke seg til krøsus? Satse seg til sparing?

Uansett er det det barneverntjenesten på Søndre Nordstrand har gjort gjennom en treårig snuoperasjon. Selv vil ikke de ansatte i tjenesten snakke om «sparing». Det er ikke poenget. Nøkkelordet er kontroll – både over ressurser og klienter. Har man ressurser til å følge opp klienter, og mulige klienter, tidsnok, bruker man til gjengjeld færre ressurser på dyre tiltak senere.

– Hvis man kommer inn tidlig, er det samfunnsmessig lønnsomt, både økonomisk og menneskelig, sier barnevernsjef Mai-Lis Nicolaisen.

– Barnevernet blir veldig mye dyrere i lengden, hvis man ikke har nok folk.

Barneverntjenesten i Søndre Nordstrand fikk elleve nye stillinger i 2009. Det året var netto driftsutgifter per innbygger under 17 år 19.026 kroner. I 2010 var de oppe i 20.625 – men så gikk de ned igjen til 17.593 i 2011.

Eller som bydelsdirektør Jan Hagen bekrefter:

«Hvis vi tar toppåret 2010 for totale kostnader innen barnevernet, inkl. administrasjonskostnader og justerer dette med deflator (dvs lønns- og prisvekst) til 2012, og sammenlikner dette med antatt totalkostnader i 2012, så er reduksjonen på cirka 50 mill. Da har vi også tatt hensyn til de nye stillingene som har kommet.»

Uansett: Det har lønt seg.

Konsulenter

Det begynte med en viss skepsis hos de ansatte, forteller Hilde Berge, tidligere plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt for FO i bydelen. Da Søndre Nordstrands økonomi var så presset i 2008 at man var nødt til å ta drastiske tiltak, ble det innhentet konsulenthjelp hos revisjonsfirmaet Deloitte.

– Vi fikk beskjed om at hele bydelen lå dårlig an, og at barnevernet måtte kutte og spare. Da Deloitte ble brakt inn, var vi bekymret for at vår hovedoppgave, som er å tenke på barnets beste, skulle bli borte. Deloitte tenker økonomi. Det er deres jobb, forteller Berge.

Det fins jo noen fordommer om hva konsulenter gjør når de skal «effektivisere» bedrifter og offentlige instanser: De kutter stillinger, innfører abstrakte målebegreper, og overkjører de ansattes innvendinger med henvisning til bunnlinja.

Men Deloitte gjorde fordommene til skamme. Konklusjonen på gjennomgangen var at barneverntjenesten i Søndre Nordstrand trengte flere folk. Og i juni 2009 fikk den tilført 11 nye stillinger.

– Og de ansatte har vært med på prosessen hele veien. Vi har blitt hørt, og barnets beste har hele tiden vært i fokus, forteller Berge.

– Det er viktig å understreke det store engasjementet alle her har vist, og fortsatt viser. Men det har vært tøft underveis også, selvfølgelig.

Dårlig rykte

Søndre Nordstrand er en bydel med belastet renommé. Navnene Holmlia, Mortensrud og Klemetsrud dukker gjerne opp i debatter om integreringsproblemer, kriminalitet og sosial nød. De ansatte ved barnevernet forteller at bildet er betraktelig mer nyansert enn man kan få inntrykk av gjennom media. Men det er en bydel med store utfordringer.

– Det mest spesielle med bydelen er at den er ung. Dermed er det mange barn, sier Stine Jørgensen, plasstillitsvalgt for FO.

– I tillegg er det mye fattigdom her.

Medianinntekten for et par med barn under 18 år, var i 2010 608.000 kroner i Søndre Nordstrand. Til sammenligning var den 799.000 i nabobydelen Nordstrand, og 902.000 i Vestre Aker. Lavest i Oslo var Grorud, med 563.000.

Fattigdommen gir barnevernet oppgaver det kanskje ikke burde hatt, og som det nå er i ferd med å kvitte seg med.

– Det kan være at en familie ikke har råd til å sende barnet på fotballskole. Det er jo noe barnevernet normalt ikke beskjeftiger seg med, sier Jørgensen.

– Men her hender det at vi beholder familien innen tjenesten, for å bistå med sånne ting. Hvis et barn for eksempel sliter på skolen, kan det hende det kommer av at det mangler nettverk. Og hvis det heller ikke får være med på fritidsaktiviteter, blir det bare verre, sier hun,

– En del av det vi har utviklet de siste årene er et tettere samarbeid med andre instanser i bydelen – som heller kan ta seg av slikt.

Alle er med

Nøkkelordet for et billigere og bedre barnevern er forebygging. Og nøkkelen til forebygging er helhetstenkning. Barnevernssjef Nicolaisen understreker at det er mange instanser i bydelen som må jobbe sammen hvis barnevernet skal fungere godt.

– Vi har, og har hatt, et godt samarbeid med barnehager, skoler, politi og foreldrene selv. I 2008 fikk vi også et familiesenter her.

Familiesenteret er et lavterskeltilbud for dem som kanskje bare trenger noen å snakke med, eller å få praktiske tips for eksempel i forbindelse med en skilsmisse.

Bydelen har også opprettet tverrfaglige team, der Nav, søknadskontoret og andre instanser sitter sammen med barnevernet og blir enige om hvem som egentlig har noe å bidra med i de forskjellige sakene.

– For å få ned brukerraten i barnevernet, må vi jobbe forebyggende og løse problemer på et nivå før de blir barnevernssaker, sier Berge.

Bedre, raskere, og billigere

Helomvendingen i 2009 førte ikke bare til flere stillinger. En av fordommene mot konsulentbransjen viste seg å stemme: Barnevernet begynte å måle resultater – noe de ansatte har omfavnet.

– Vi evaluerer tiltak underveis: Fungerer dette? Profiterer barnet på det? Tidligere kunne tiltak kanskje rusle og gå, fordi ingen hadde tid til å følge det opp. Nå føler de ansatte at de har mye mer oversikt, sier Berge.

«Tiltak» er for eksempel å ha barna på akuttmottak, eller annen institusjon, som kostet opptil 14.000 kroner i døgnet. Da er det mye penger å tjene på å bruke det mindre – og tilsvarende mye menneskelig lidelse å spare hvis tiltaket ikke er det mest hensiktsmessige for barnet likevel.

Men likevel: måling? Kan man virkelig redusere oppvekst og livskvalitet til målbare enheter?

– Vi evaluerer jo dette i samarbeid med mennesker, sier Jørgensen.

– En klient kan kanskje ha som mål å komme seg på skolen for å fullføre videregående. Det er veldig målbart. Men det subjektive spiller også inn; om han eller hun har det bra. Og det evalueres jo av mennesker.

Lang prosess

Barnevernet i Søndre Nordstrand har gått fra et merforbruk på 52,1 millioner i 2009 til cirka 10 millioner i 2011, forteller barnevernssjef Nicolaisen. Antall saker som behandles innen den lovpålagte fristen på tre måneder er opp fra 32 prosent i 2009 til 77 prosent i 2011.

Alt er ikke rosenrødt; årets første måneder har vist en ny økning i antall innmeldte saker, og prognosen for juli viser at barnevernet bare ligger an til en tredel av årets planlagte innsparinger, ifølge Nordstrands Blad.

Men – som det heter – det er en prosess. Og Nicolaisen er klar på at planen har vært, og er riktig.

– Det er fire hovedpunkter. For det første fikk vi flere folk. Så ble administrasjonen slanket og omorganisert, med kortere avstander mellom leddene. Vi tok tak i saksbehandlingen, så vi fikk bedre kontroll over den. Og vi har bedre oversikt over tiltak: Hva vi må kjøpe eksternt, og hva vi kan gjøre selv, forteller hun.

Og resultatet er bra for alle – ikke bare revisoren:

– De ansatte har fått færre saker og bedre kontroll. Dermed har klientene fått et mer tilpasset og kontrollert tilbud, sier barnevernsjefen.