Harald Henmo

På kjøkkenet på Erlandsens står Malin Groth og vasker opp. Hun er en av medeierne sammen med Kim Robin Johansen og Daniel Harbo. Og i Dagtia a/s gjør alle alt.

– Vi har møte hver morgen om hvem som skal gjøre hva den dagen. En dag er vi ute i serveringen. En annen dag er vi på bakeriet. Og i dag er jeg på kjøkkenet, forteller 18-åringen, som er elev på Mat- og restaurantlinjen på Risum videregående skole. Foreløpig er Erlandsens sommerjobb og praksisplass – og hennes egen bedrift, altså.

– Alt er gøy, styrearbeidet også, men det er vanskelig å betjene kassa. Og så er det vanskelig når jeg får bestillinger jeg aldri har lagd før, forteller Groth.

– Ja, og så kan det være stressende når det er mange gjester. Da prøver jeg å roe meg ned. Ellers blir jeg litt sånn Eivind Hellstrøm.

Reform i praksis

Jørn Nilsen er fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede i Østfold, daglig leder for Fritia – og avtroppende gründer av Dagtia.

– Vi begynte dette i mai. Tanken var å ta HVPU-reformen fra 1991 bokstavelig, og integrere de utviklingshemmede i lokalsamfunnet gjennom et dagtilbud med arbeid, forteller han.

Så hadde det seg slik at Halden-institusjonen Erlandsens sto tom, etter å ha vært i drift siden 1865, og så hadde det seg slik at Harbo hadde uttrykt interesse for å bake, og Groth gikk jo allerede på matfag – og så ble det bestemt å ta over Erlandsens.

Fra beslutningen ble tatt i mai, gikk det i et rasende tempo gjennom sommeren fram til åpning 1. august. Det gikk så fort at selskapet ikke en gang var formelt konstituert. Først 30. august var den konstituerende generalforsamlingen.

– Vi andre er B-aksjonærer, og tanken er at eierne etter hvert skal drive det selv, sier Nilsen.

– Nå har vi tre veiledere her: En baker, en som veileder i serveringen, og en som veileder i smøring. Planen er å bytte ut veilederne med flere drivere etter hvert.

Varme dager

På bakeriet er Fred Olsen og Kim Robin Johansen i ferd med å avslutte for dagen. Bakere jobber tidlig – men ikke så tidlig som før.

– Vi gjør jo en del klart dagen før, så vi slipper å stå opp midt på natta, forteller baker Olsen, som skryter av arbeidsiveren til sine elever og arbeidsgivere.

– Det er veldig moro å jobbe med en sånn gjeng.

Johansen er sliten og varm etter en lang bakedag, men viser villig fram noen av morgendagens påbegynte lekkerbiskener. Harbo flyr ut og inn med søppel og varer, og syns ryddejobben er helt prima.

– Rydding liker jeg godt, sier han.

Og det man liker – det blir man god i.

– Daniel har orden på alt, skryter Nilsen.

Bedriftsøkonomi

Erlandsens Conditori har alltid vært en privat bedrift – og skal være det fortsatt. Foreløpig har ikke Dagtia fått noen offentlig støtte.

– Vi har søkt noen fond, men det er litt som høna og egget: Noen vil gjerne at vi skal holde på en stund for å vise at dette er levedyktig før de eventuelt støtter oss. Så da må det rett og slett være økonomisk bærekraftig. Og det tror jeg det kan bli, sier Nilsen – som har planene klare for flere bedrifter drevet at utviklingshemmede i Halden.

– Vi ser for oss en Bed & Breakfast, et vaskeri og et trykkeri, siden vi kjenner utviklingshemmede med kunnskaper som kan brukes der, forteller Nilsen.

– Det gjelder å starte noe basert på hva man kan.