Fattignorge slakter statsbudsjettet
Regjeringen foreslår å kutte støtten til enslige forsørgere med 3,7 prosent. – De har mistet bakkekontakten, mener styreleder Georg Rønning i Fattignorge.
Regjeringen foreslår å senke støtten til enslige forsørgere fra 3 948 milliarder kroner til 3 800 milliarder i statsbudsjettet for neste år. – Dette er skammelig. De som styrer og steller har aldri hatt skoene på, de vet ikke hvor de trykker, sier Rønning.
For liten økning
Han er ikke særlig imponert over at regjeringen øker folks inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet (tidligere rehabilitering, attføring og midlertidig uføre)med 3,7 prosent. Budsjettposten økes fra drøye 130 milliarder kroner til nærmere 135 milliarder kroner. – Det høres mye ut, men med en uføretrygd på 12 000 kroner i måneden monner det lite. Og jeg tviler på om det holder tritt med prisstigningen. Det viser at regjeringen ikke har forstått hvor lave ytelsen er, understreker Rønning.
Kutt i sykdomsutgifter
Det blir stille i den andre enden av telenettet når vi forteller at regjeringen forslår å redusere kompensasjonen for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne med 3,6 prosent. En reduksjon fra drøye 9,1 milliarder kroner til 8,8 milliarder kroner.
– Nå ble jeg litt stum. Det viser regjeringens manglende bakkekontakt, sukker Rønning.
Kontantstøtte
Regjeringen foreslår å avvikle konstantstøtten for toåringene fra 1. august neste år. For barn i alderen 13 – 18 måneder blir det foreslått å øke satsen til 5 000 kroner måneden. For barn i alderen 19 – 23 måneder blir dagens sats på 3 303 kroner videreført.
Rønning innrømmer at han har satt seg lite inn i kontanstøtteordningen. – Det er jo bra at den økes for de aller minste ungene. For mange enslige forsørgere utgjør kontantstøtten et viktig bidrag i hverdagen. For dem vil kuttet i støtten fra ungene fyller to år slå hardt ut, mener Rønning.
Problematisk matmos
Rønning er enig med regjeringen i at forslaget om å øke matmomsen fra 14 prosent til 15 prosent sannsynligvis vil få liten betydning for matprisene. – Men det er dårlige signaler til de som lever på marginene. Hvis man får uventede utgifter på grunn av sykdom, sparer man inn på maten med de følgene det har på helsa, sier Rønning.
Han mener regjeringen burde ha stimulert til et sunnere kosthold ved a senke matmomsen på frukt og grønnsaker. – Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør dette, dette må det være vanskelig å argumentere for, sier Rønning.
Dårlig signal
Han mener budsjettet er et signal om at fattigdom ikke er tema for den rødgrønne regjeringen. – Det blir ingen feiring hos oss i dag.
Siste nytt
De ansatte ved Nav Årstad er fortsatt preget etter drapet på en kollega for snart to år siden, forteller både leder og tilltisvalgt. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet i Bergen: 25 ansatte har sluttet hittil i år
Hanna Skotheim
Steile fronter i kjønnsdebatten skremmer fagfolk: – Vi er redde for å krenke
Mye lest
John Kjetil Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir.
Erling Slyngstad-Hægeland
John Kjetil har ofte vært frustrert på barnevernet. Nå blir han sosionom for å forstå dem bedre
Vi må forstå at det er skadelig å flytte barn så ofte som fem ganger, skriver Roar Lillebostad.
Colourbox/Privat