Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Hun er førsteårsstudent ved Universitetet i Nordland, en av de utdanningsinstitusjonene som har stor grad av felles pensum og undervisning på sosionom- og barnevernpedagogutdanningen.

I går fikk Richmond luftet sin frustrasjon på barnevernpedagogenes ekstraordinære yrkesfaglige konferanse, der utdanningsinstitusjonene, seksjonsrådet for barnevernpedagoger og yrkesfaglige ansvarlige i avdelingene diskuterte framtidas barnevernpedagogutdanning. Kunnskapsdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet var også til stede.

Svekker identiteten

Felles pensum og felles undervisning svekker profesjonsidentiteten og engasjementet for faget, mener Richmond. Selv har hun aldri vært i tvil: Hun vil jobbe med utsatte barn og unge, og ønsker en utdanning som gir henne en spesialisert kompetanse.

– Etter ni måneder på høgskolen kan jeg bare slå fast at det ønsket ikke blir ivaretatt. Det hadde faktisk ikke spilt noen rolle om jeg hadde valgt barnevernpedagog eller sosionom. Det er to pensumbøker som skiller oss, forteller Richmond.

Usikker framtid

– Hva tenker du å gjøre nå?

– Det er ikke bare bare å bytte. Jeg flyttet hit med mann og barn. Jeg visste ikke at det var så stor forskjell på de forskjellige utdanningsinstitusjonene, sier Richmond.

Hun holder muligheten åpen for at Universitetet i Nordland gir henne en god generalistutdanning, men det var altså ikke det hun var ute etter.

Ulikt samfunnsoppdrag

– Jeg forstår din frustrasjon. Det de gjør i Nordland er ulovlig, sa Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernpedagogutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag og leder for FOs faggruppe for universitets- og høgskoleansatte.

Rammeplanene gir de to utdanningene ulikt samfunnsoppdrag, understreket Kvaran.

– Sosionomutdanningen er en generalistpreget sosialarbeiderutdanning som kvalifiserer for arbeid med sosiale problemer på ulike felt og med ulike målgrupper. Barnevernpedagogutdanningen har et målgruppeorientert samfunnsoppdrag. Begrunnelsen for ulikt samfunnsmandat har ikke blitt svekket med årene, argumenterte Kvaran.

Han mener de mindre høgskolene sliter med å fylle studieplassene, og kjører felles undervisning av pragmatiske og økonomiske årsaker.

– Jeg mener dette bør få konsekvenser. Kunnskapsdepartementet må forholde seg til dette, sa Kvaran.

Tvillingfag

Øystein Henriksen fra Universitet i Nordland oppfattet Kvarans kritikk som usaklig. Ønsket om en felles utdanning er faglig begrunnet, det ligger i synet på sosialt arbeid og sosialpedagogikk som tvillingfag, hevder Henriksen.

Henriksen mener FO utgår fra helt gale premisser i den utdanningspolitiske debatten.

– Premisset at alle fire utdanningene skal bestå synes sterkere enn jeg trodde. Det er beklagelig, sa Henriksen.

En sterk, felles utdanning

I stedet for å kjempe for fortsatt fire utdanninger, bør FO samle alle gode krefter i kampen mot å skille forvaltning og klinisk arbeid, mener Henriksen.

Et slikt skille er i strid med selve grunnideen i sosialt arbeid, påpekte han.

Han vil også ha med FO på å bryte ned 3+2-modellen. Målet må være en felles, sterk sosialarbeiderutdanning over fem år, hevder Henriksen.

Lærekreftene ved Universitetet i Nordland, tidligere Høgskolen i Bodø, har lenge vært pådrivere for en felles sosialarbeiderutdanning. Både kunnskaps- og arbeidsfeltene overlapper hverandre i så stor grad at det nå er på tide å ta steget fullt ut, skrev de ansatte i en debattartikkel i Fontene forskning i fjor.

Forlater fellesundervisning

Høgskolen i Lillehammer (HiL)har eksperimentert med felles undervisning første året for studentene ved barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene, men har nå gått bort fra det.

– Vi hadde forelesninger med 400 studenter. Noen spiste, noen sov, noen fulgte kanskje med. Vi vet egentlig ikke hva de lærte, sa Ann Mari Skogvoll fra HiL på konferansen.

I neste nummer av Fontene forteller studieleder Camilla Benin at felles undervisning svekket yrkesidentiteten. Modellen fremmet heller ikke tverrfaglig samarbeid, fordi studentene kunne for lite, sier Benin.

Debatten om å slå sammen utdanningene er aktualisert av arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om utdanning til velferdstjenestene.

Som tidligere omtalt i Fontene, har signalene fra Kunnskapsdepartementet skremt FO.