Jeg håper overskriften gjorde deg nysgjerrig! Jeg skal ikke holde deg på pinebenken. Dette innlegget handler nok en gang om barnevernpedagogutdanningen og kampen for anerkjennelse. Og trist nok, så er kampen for anerkjennelse vanskeligst i egne rekker – innad i FO.

På utsiden står politikere og byråkrater, eller skal jeg si at de står på sidelinja, og betrakter den interne striden. Kanskje har de bestemt seg for å la oss krangle, kanskje har de bestemt seg for endringer i utdanningspolitikken eller venter de på at vi skal bestemme oss? Med vi mener jeg alle oss som forvalter det profesjonelle sosialfaglige området, i utdanning, i forskning og i praksisfeltet.

I fortsettelsen av dette innlegget vil fokuset være på bachelorutdanningene i sosialfaglig arbeid – barnevernpedagog- og sosionomutdanningen.

Mens vi venter på stortingsmeldingen om velferdsutdanningene, pågår det mange diskusjoner og meningsbrytninger. Utgangspunktet for noen av oss er det gitte samfunnsoppdraget, mens utgangspunktet for andre er den virkeligheten som er blitt skapt gjennom faglige interesser og tilgjengelige ressurser. Vårt langstrakte land med ulik demografi er, fornuftig nok, bakteppe for utdanningenes faglige fokus. Men har utviklingen gått for langt slik at samfunnsoppdraget har fått mindre betydning? Det kan være ting som tyder på det. Det fjerde Befringutvalget (2009) har, gjennom sin gjennomgang av utdanningene til barnevernet, dokumentert at det i hvert fall er vanskelig å få øye på ”kjerneområdene” til utdanning for barnevernet med fagplanene som referanse.

Sosialt arbeid er betegnelsen på sosionomenes yrkesutøvelse. Sosialt arbeid er det største emnet i bachelorutdanningen med et omfang på 90 studiepoeng.

Sosialpedagogisk arbeid er betegnelsen på barnevernpedagogenes yrkesutøvelse. Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge er det største emnet i bachelorutdanningen med et omfang på 75 studiepoeng. Barnevernpedagogutdanningen var i utgangspunktet rettet mot omsorg, oppdragelse og behandling i institusjoner. Samfunnsendringer har ført til endrede arbeidsoppgaver for barnevernpedagogene. Utdanningenes innhold har også endret seg i tråd med denne utviklingen. Hvor er vi i dag? Gjeldende rammeplan (2005) uttrykker: Barnevernpedagogenes arbeid dreier seg om å tilrettelegge for optimale oppvekstvilkår gjennom omsorg og oppdragelse i vid betydning, og behandling i spesielle sammenhenger. Målgruppen er utsatte barn og unge samt deres foresatte, og konteksten for yrkesutøvelsen kan være barnehjem, ungdomsklubb, barneverntjenesten, hjemmet, barnevernsinstitusjonen, skolen, fosterhjemmet, barnepsykiatriske institusjoner, behandlingskollektiver.

Barnevernpedagoger arbeider med utviklingsbetingelser hos vanskeligstilte barn og unge. Kompetent yrkesutøvelse skal blant annet sikres gjennom kvalitet i grunnutdanning, og kvalitetskravene kan leses i NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Nå er det opp til myndighetene å ta skrittet for å sikre gode utdanningsløp for kvalifisering til arbeid med utsatte barn og unge. Vi har en stolt tradisjon i Norge med verdens første barneombud, egen barnevernlovgivning og egen profesjonsutdanning rettet mot utsatte barn og unge.

Alle andre aktører i denne debatten anmodes om å reflektere over den manglende anerkjennelsen som kommer til uttrykk i den interne utdanningsdebatten.

Inger Jacobsen, studieleder for barnevernpedagogutdanningen ved HIST