Nei til tvungne urinprøver
Bruk av tvungne urinprøver anser vi som krenkende, og noe som hverken barn, unge eller voksne skal utsettes for, skriver FOs nestleder, Mimmi Kvisvik, i en kommentar til debattinnlegget fra tillitsvalgte i Buetat.
Vi viser til debattinnlegget vedr. FOs høringssvar til rettighetsforskriften og tvungne urinprøver for kontroll av rusmisbruk
Først vil vi takke for engasjementet som er vist i forbindelse med vår høringsuttalelse til rettighetsforskriften.
Vi vet at fagmiljøet er delt i spørsmålet om urinprøver, og vi vil mer enn gjerne bidra til og i en etisk, juridisk og faglig fundert diskusjon om disse metoder generelt eller spesielt knyttet til eksplisitt metodikk som inkluderer dette.
I institusjonstilbud for barn og unge er vårt forslag at vi søker alternativer til tvang heller enn tvang. Bruk av tvang og makt krever en samlet etisk, faglig og juridisk vurdering.
I FOs høringssvar sier vi flg knyttet til tvungne urinprøver for kontroll av rusmisbruk: ”FO er imot at urinprøver skal avlegges uten ungdommers samtykke, og mener heller ikke fylkesnemnda skal kunne fatte vedtak om dette. Vi mener derfor at bestemmelsen om tvungne urinprøver må ut av forskriften.”
Bruk av tvungne urinprøver anser vi som krenkende, og noe som hverken barn, unge eller voksne skal utsettes for. Et alternativ kunne være å tolke nekt av urinprøve som positiv prøve. Dette anser vi heller ikke som et godt alternativ når vi snakker om omsorg og/eller adferdsregulering av barn og unge. Hvordan skal vi i så fall bruke en slik tolkning og hva skal konsekvensene av en slik tolkning være?
Et tilbud til barn og unge må hvile på prinsipper knyttet til tillit, omsorg, gode relasjonelle forhold og tett individuell oppfølging innenfor rammen av de kollektive forpliktelser som påhviler deg som del av det fellesskapet institusjonen utgjør. Tvungne urinprøver representerer det motsatte. Urinprøver som kommunikasjonsform, og spesielt tvungne vil alltid kunne utvikle seg til kampen om hvem som avslører hvem, hvem som lurer hvem og hvem som sladrer på hvem. Det er ikke spesielt egnet for å komme i dialog rundt problemet rusmisbruk.
Dette er noe av bakgrunnen for at vi har svart som vi har gjort i høringssvaret. Etter vårt skjønn kan ikke rusbehandlingen av ungdom i f.eks barnevernet avhenge av om man kan kreve avlagt urinprøve ved bruk av tvang.
For Arbeidsutvalget i FO
Mimmi Kvisvik, nestleder
Siste nytt
Sosialarbeider Helen Matiyos Melese leder en lokal gruppe kvinner i byen Hagere Selam en times kjøretur fra regionhovedstaden Mekele i Tigray, Etiopia.
Øystein Helmikstøl
Sosialarbeider Helen (28) kommer rett fra jobb: – Fem nye døde
Jonas Aavik sier at telefonen kan være et nyttig hjelpemiddel på jobb, men at de ansatte må være bevisste på når de bruker den og hva de bruker den til.
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Mye lest
Mari Rhoden tenker ikke lenger at hun vil slutte i barnevernstjenesten.
Ole Martin Wold
– Jeg tenker ikke lenger at jobben er noe jeg skal tåle
I motsetning til en assistents rolle i skolen er ofte miljøterapeutens rolle uavklart, skriver Eireen Finden.
Colourbox