Fra bomber til dialog
Kunnskapsdepartementet snakker ikke lenger om utdanningsmodeller, men forsøker å definere kompetanseområder. Statssekretær Kyrre Lekve ber FO-ere tenke en ekstra gang på hva de ikke kan.
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
– Profesjonsgruppene har en tendens til å si at de kan gjøre nesten alt. Jeg oppfordrer dere til å tenke gjennom hva andre må bidra med på de områdene dere jobber, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Kyrre Lekve, da han besøkte FOs landsstyre, som har vært samlet i Oslo de to siste dagene.
Felles kjerne
Modellene som fikk FO til å rase tidligere i vår ble ikke nevnt med et ord. Derimot tegnet Lekve sirkler som delvis overlapper hverandre. En kjerne i midten er felles kompetanse, kunnskap alle må ha, som for eksempel velferdsstatens regelverk og politikk.
Resten er kompetanseområder som for eksempel rus og psykisk helse, sosialt arbeid og barnevern, arbeidsorientert klientarbeid, helsebringende og forebyggende arbeid.
Spesialisering på tvers?
I tillegg er det tegnet inn spesialisering i henholdsvis helsefag og sosialfag. Her ber Lekve om innspill.
KD undrer seg over rekkefølgen på bredde- og spisskompetanse innenfor FO-utdanningene. For eksempel har alle sykepleiere felles grunnutdanning før de spesialiserer seg i mange ulike retninger. Når FO holder fast på spesialiserte grunnutdanninger for så å ta tverrfaglige mastergrader, skurrer det i departementet.
– Jeg er litt kritisk til alle disse spesialiseringene. Og jeg oppfordrer dere til å tenke gjennom dette, sa Lekve.
Samspill i praksis
Departementet har vært og er fortsatt bekymret for det de mener er mangelfulle samhandlingsevner. Yrkesutøvere har for liten systemforståelse og vet for lite om andre profesjoners bidrag i tjenestene, mener KD.
Noe av dette mener Lekve kan berges gjennom nye rutiner og regler for praksisperiodene. Praksis har delvis blitt til gjennom historiske tilfeldigheter, mener Lekve. Og varsler mer standardisert praksis for veiledning og kvalitetssikring av studentens praksisperioder.
Må tilpasse seg bedre
Når kompetansebehovene endrer seg, er det to muligheter, mener Lekve: Den ene er at eksisterende utdanninger tilpasser seg endrede behov, den andre er å skape nye utdanninger. I Norge har det vært for mye av det siste, mener Lekve. Og ønsker å snu dette på hodet.
Han utfordrer også høgskolene til å prioritere tøffere og være villige til å gi fra seg noe.
– Det er bedre å være gode på et par ting enn å være middels på alt.
Ikke helt beroliget
Frykten for at FO-utdanningene kan bli slått sammen er fortsatt reell, påpekte flere av landsstyrerepresentantene.
Cato Brunvand Ellingsen, er ikke trygg på vegne av sin profesjonsutdanning, men er mer optimistisk enn før med tanke på muligheten for god dialog.
Mulighetsvindu
– Først kom bombeflyene fra KD og krigstypene i Fontene: Dramatisk om FO-utdanningene. Så kom bakketroppene i form av engasjerte FO-ere. KD måtte våkne. De er våkne nå, sa Ellingsen da han orienterte om FO-ledelsens arbeid opp mot stortingsmeldingen.
Departementets planer om å ruste opp praksis var musikk i FO-ører, men flere minnet Lekve på at det må følge med ressurser.
Ellingsen likte Lekves begrep “window of opportunities” og oppfordret FO-ere til å fortsette å påvirke. Og ikke minst ta Lekves oppfordring om å definere tydeligere hva en kan og hva en ikke kan.
Flere saker
TOLKER VEDTAKET: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Jan-Erik Østlie
Sjeføkonom om ny AFP: – LO har helt klart vedtatt en opptjeningsordning på sikt
Delegasjonsleder Marit Selfors Isaksen (nr. to f.h. foran) er stolt over delegasjonen, her på vei inn til fem lange dager på kongress.
Simen Aker Grimsrud
– En historisk kongress sett med FOs øyne
Kathrine Haugland Martinsen utenfor Folkets hus noen minutter før valgkomiteens innstilling ble klar.
Jan-Erik Østlie
Sosionom Kathrine får plass i LOs ledelse: – En historisk dag
KULTURPRISVINNEREN: Henriette Steenstrup ble hyllet av LO-kongressen.
Jan-Erik Østlie
LOs kulturpris til skuespiller Henriette Steenstrup
Leif Martin Kirknes
Kaffe, klemmer og koreografi
– Det finnes knapt ord som kan beskrive virkeligheten for palestinerne. Men det finnes ansvar, og det finnes håp i solidaritet, sier Ole Henrik Kråkene.
Jan-Erik Østlie