Jan-Erik Østlie

Utvalget, oppnevnt 30. april i fjor og ledet av Osmund Kaldheim, overleverte i dag sin utredning til statsråd Audun Lysbakken.

Utredningen er blitt en mastodont på 685 sider med tittelen “NOU 2011: 14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak”.

Det norske samfunnet integrerer flertallet av innvandrerbefolkningen, slår Inkluderingsutvalget fast i en fersk utredning. Likevel kan vi bli bedre.

Kontantstøtten

Det kanskje mest politisk betente spørsmålet utvalget berører er kontantstøtten, som det i likhet med Velferds- og migrasjonsutvalget (Brochmann-utvalget) ønsker å fjerne.

Grunnen er at Inkluderingsutvalget mener kontantstøtten har en negativ effekt på integreringen.

Inkluderingsutvalget har regnet på hva det vil kunne koste å flytte kontantstøttebarna inn i barnehagen. Ifølge Aftenposten har utvalget – med en del forutsetninger innbakt i regnestykket – beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene til 4,8 milliarder kroner pr. år.

Vurdere og forbedre

Utvalgets mandat var todelt: For det første å vurdere hvordan integreringsarbeidet virker, og for det andre foreslå forbedringer.

Når det gjelder inkluderingsarbeidet, mener utvalget å ha vist at flertallet av innvandrerbefolkningen er godt integrerte.

Likevel dokumenterer det at dagens virkemidler ikke gir gode nok resultater. Blant annet lever 125.000 innvandrere med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer kvinner og barn.

Høye ambisjoner

Integreringsutvalget foreslår om lag 200 tiltak til bedring av integreringsarbeidet, blant annet en ekstra innsats over 10 år for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.

Videre vil utvalget innføre rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring for alle.

For at alle voksne skal lære å lese og skrive foreslås en reform av voksenopplæringen.

Utvalgets forslag sendes nå på høring.

NOU-en finner du her.