– Rettighetsfest barnevernet
Det er vrient å få øye på Barnekonvensjonen i lovverket, mener utvalgsleder Lars Erik Flatø.
edv@lomedia.no
– Nytten av hjelpen en får ett sted er ofte uløselig knyttet til hjelpen en får et annet sted i systemet, sier Lars Erik Flatø, tidligere statssekretær for Ap og administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Han har ledet utvalget som i dag overleverte NOU 22 til barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken (SV).
Bryter barnekonvensjonen
I september rapporterte barneombud Reidar Hjermann til FN om manglende samarbeid mellom kommunale instanser som har til oppgave å fange opp og hjelpe utsatte barn. Resultatet er klare brudd på FNs konvensjon om barns rettigheter, ifølge Hjermann.
– Brukerne er stort sett fornøyd med selve tjenestene, men desto mer misfornøyd med koordineringen mellom tjenestene, sa Flatø på pressekonferansen i dag.
I mars i år varslet Helsetilsynet omfattende forbedringsbehov i barnevensamarbeidet. Mange kommuner følger ikke aktivt med, påpekte helsedirektør Lars E. Hanssen.
Det er vanskelig å måle hvor stor svikten er og hvor ofte den skjer. Men altfor mange opplever lite kontinuitet i hjelpekjeden.
– Det er en tilleggsbelastning for barn og foreldre å gang på gang måtte gjenta historien sin i møte med nye hjelpeinstanser, sier Flatø.
Personlig koordinator til alle
NOU-en Lysbakken fikk i hende inneholder 15 forslag for hvordan tjenestene kan samordnes bedre.
Framfor alt anbefaler utvalget at individuell plan (IP) som koordineringsverktøy forankres i opplærings- og barnehageloven. Alle med IP må få en personlig koordinator.
Hele åtte prosent av barn og unge trenger hjelp for psykiske vansker. Kommunene må derfor få øremerkede midler til å bygge ut psykologtjenesten.
Flatø anbefaler også at barnevernet samarbeider med helseforetakene om felles institusjoner for barn som trenger tverrfaglig behandling.
Rettighetsfesting
Det er problematisk, skriver Flatø, at FNs barnekonvensjon er lite synlig i barnevernloven med tilhørende forskrifter, retningslinjer og rundskriv. Det virker heller ikke som om departementet har planer om å endre dette. Det er svært viktig å innarbeide konvensjonen i ordlyden i loven, heter det i NOU-en.
En rettighetsfesting vil ikke vesentlig endre kravene til barnevernet, tror Flatø. Men det vil har en psykologisk effekt. Det kan gjøre at samfunnet får høyere forventninger ikke minst til den juridiske kompetansen innen barnevernet.
Dersom rettighetsfesting betyr at barnevernet får mer å gjøre, må tjenesten få mer penger. Dermed vil et eventuelt omstillingsbehov bli mer markant, konkluderer Flatø.
Siste nytt
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.
Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen
Lederne har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene
Skuespiller Hege Aga Edelsteen er mor til en på ti og femten år og forteller at arbeidet med forestillingen har gitt gjenklang hos henne som mor.
Hanna Skotheim
– Vi voksne tror vi forstår, men vi har ofte ikke peiling på hvordan de unge har det, sier skuespiller Hege Aga Edelsteen
Mye lest
Det er skremmende at kulturen i Bufetat er så gjennomsyret av frykt at man er redd for konsekvenser hvis forbedringspunkter blir påpekt, skriver Jens Petter Christensen i dette innlegget.
Werner Juvik
Jeg og andre har blitt syke av jobben. Det aller verste er at Bufetat ikke kan innrømme ansvar og si unnskyld
Heidi Svendsen Tessand mener at det de ansatte i barnevernet først og fremst trenger er mer tid og ressurser.
Anita Sælø
