Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Resten av FO er i full gang med utdanningsdebatten: Barnevernpedagogene ønsker en obligatorisk femårig utdanning mens sosionomene vil beholde sine tre år. Hva med vernepleierne?

På første del av FOs yrkesfaglige konferanse for vernepleiere i dag, gikk de noen innledende runder.

Master, ja takk

I en questback-undersøkelse seksjon for vernepleiere gjorde i sommer, svarte 75 prosent av de spurte at det ville være en god idé å utvikle en master i vernepleiefaglig arbeid.

Seniorrådgiver Tor Rynning Torp i Universitets- og høgskolerådet omtaler det som en interessant tanke.

– Men spørsmålet er om en skal bygge opp en master på et ikke definert grunnlag. Faget vernepleie har aldri blitt ordentlig definert. Derimot har det vært en mangfoldig målgruppe- og metodeorientering.

Vernepleierne jobber både som terapeuter og miljøarbeidere.

Det forvirrer, tror Rynning Torp.

– Det treårige utdanningen er til miljøarbeid, den var ikke tenkt å utdanne terapeuter.

Sliter akademisk

– Hvilken status har vernepleie innen helse- og sosialfagene?

–Jeg tror ikke faget er altfor kjent. I de faglige fora hvor jeg ferdes, har en del hørt om det. Men kunnskapen om vernepleie er ikke spesielt høy.

En årsak er at vernepleierne har vært mest opptatt av praktisk yrkesmetodikk, mindre av den teoretiske overbygningen, ifølge Rynning Torp. Flere læresteder sliter med å oppfylle kravene til akademisk nivå. Dermed har andre fag fått stor innflytelse over utdanningen. I mangel av egne forskere, altså vernepleiere med doktorgrad, trekker utdanningsmiljøene inn psykologer, sosiologer og andre profesjoner for å bygge opp utdanninga.

–Slik bidrar andre fag til å sette dagsorden for fagutviklingen, sier Rynning Torp.

Tverrfagligheten forvirrer

–I vernepleiens 50-årige historie har man ikke klart å skape en definisjon av faget. Samtidig kan dette bidra til å gjøre vernepleierne veldig anvendbare.

Ifølge questback-undersøkelsen har under halvparten av vernepleierne psykisk utviklingshemmede som sin viktigste brukergruppe. Resten arbeider innen psykiatri, rus, barne- og ungdomsarbeid og andre steder.

–Skal en legge et grunnlag for en mastergrad eller mer forskning, må en definere yrket og fagutøvelsen tydeligere, sier Rynning Torp.

–Hva må en gjøre for at vernepleierne fortsatt skal være en viktig yrkesgruppe i 2030?

–Det må ses i lys av samhandlingsreformen, som betyr en enorm styrking av førstelinjetjenesten. Reformen vektlegger tverrfaglig samarbeid. Der vil vernepleierne fylle viktige roller innen habilitering og rehabilitering. Vernepleierne blir også brukt mer i grunnskolen. Det blir neppe for mange vernepleiere, snarere tvert imot.

Utdanningsdebatten fortsetter for alvor på andre del av konferansen på torsdag.