Barnepsykiatri er et ungt fagområde. I Norge vokste den fram etter andre verdenskrig, og Hilchen Sommerschild og Einar Moe var to sentrale pionerer. I denne boka beskriver de, sammen med en rekke andre kolleger, hvordan fagområdet gradvis ble bygget opp fra Nic Waals pionervirksomhet til det i dag finnes tilbud i hele landet. De trekker fram barnepsykiatriens faglige aner i Europa og USA, og beskriver en del faglige brytninger.

Boka dekker rundt regnet de tre første tiårene med barnepsykiatri i Norge, og slutter med en epilog som stiller en del spørsmål om barnepsykiatrien i framtida. Forfatterne minner oss om hvor viktig det er at barnepsykiatrien viser den nødvendige fleksibilitet i møte med skiftende behov, og at den benytter nyanserte tilnærminger. De advarer dessuten mot en for skjematisk og rigid anvendelse av kravet om at all klinisk praksis skal være evidensbasert. De peker også på helsestasjonenes viktige plass i forebygging av psykiske problemer blant barn og unge, og behovet for skikkelige bevilgninger i stedet for flere prøveprosjekter om forebygging. Dessuten ser de på sin egen innsats som informatører overfor media med et visst kritisk blikk.

Boka gjøres mer lettlest av fotografier, og den har en lang og god litteraturliste.

Mia