JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reform i revers

Ansvarsreformen var radikal, men den skapte ikke radikale endringer i bevisstheten til folk flest, mener professor Johans Sandvin.
01.04.2011
16:31
16.12.2013 15:48

– Stadig flere utviklingshemmede bor i dag på institusjoner som ville blitt avviklet om reformen hadde kommet i dag. Jeg syns det er bra om Audun Lysbakken kunne ta tak i dette, men han er ikke den første som har snakket om det, sier Johans Sandvin, sosiologiprofessor ved Universitetet i Nordland.

Han avsluttet i ettermiddag konferansen En ny hverdag.

I feil retning

– Er premissene og rammevilkårene i dag forskjellige sammenlignet med for 20 år siden? Det var spørsmålet. Jeg kunne svart ja, gått ned og satt meg sånn at alle kunne dra tidligere hjem, sa han.

Men det gjorde Sandvin ikke.

– Utviklingshemmede er sårbare, og utviklingen går dessverre i feil retning når det gjelder å innfri HVPU-reformens intensjoner, sa professoren.

Kamp om ressurser

Rammebetingelsene har endret seg på de siste 20 årene, mener Sandvin. For det første er det ideologiske trykket som preget reformen borte. For det andre er kampen om ressurser og oppmerksomheten i kommunene betydelig skjerpet.

– Institusjonsomsorgen er i seg sjøl en diskriminering og ikke et eksempel på likeverdig behandling og inkludering, sa Sandvin.

Trykket forsvant

Hvorfor forsvant så det ideologiske trykket? Sandvin lister opp mange grunner, men mener at mange kanskje trodde jobben var gjort med ansvarsreformen.

– Den aller viktigste grunnen er kanskje at det politiske slaget var vunnet – men var det ideologiske slaget vunnet? undret han.

Da trykket forsvant, mente mange at utviklingshemmede nå hadde fått nok oppmerksomhet – nå var det andre gruppers tur.

Det kom da også en mengde reformer som konkurrerte om oppmerksomheten og ressursene i kommunene.

Kantiansk etikk

Det grunnleggende problemet er, ifølge Sandvin, at utviklingshemmede ikke er anerkjent som likeverdige samfunnsborgere med de samme grunnleggende rettigheter som andre borgere.

Å anerkjenne andre på samme måte som du anerkjenner deg sjøl, er ifølge han, ikke et prinsipielt standpunkt du tar, men en livsholdning. Det er å se den andre som et subjekt.

Sandvik henviste til den tyske 1800-tallsfilosofen Immanuel Kant og hans moralske eller kategoriske imperativ: At du bare skal handle mot andre sånn du vil at andre skal handle mot deg.

Staten må styre

– Hvis alle aksepterte utviklingshemmede som likeverdige, ville de fått innfridd de rettighetene de mener de har krav på for lenge siden, sa han.

Og påpekte at staten må bidra med en langt sterkere rettslig styring.

Utviklingshemmede er særlig utsatt for krenkelser nettopp fordi de ikke behandles som subjekter, som likeverdige, mener Sandvin.

01.04.2011
16:31
16.12.2013 15:48

Mye lest