Mer vold i kriminalomsorgen
Volden øker i norske fengsler. Det trengs mer forskning og en arbeidsmiljøundersøkelse, mener forsker Yngve Hammerlin.
Sammen med kollega Tore Rokkan jobber han intenst for å avdekke all type voldsbruk, både i fengsel og friomsorg. I dag holdt han innlegg på den årlig Sundvoldenkonferansen.
– Det er krevende å sitte i fengsel, og det er krevende å arbeide i fengsel, sier Hammerlin.
Han påpeker at friomsorgen de senere årene har gjennomgått en del strukturendringer og blitt mer og mer kontrollerende.
– Dette må vi forske mer i, sier han. Den norske voldsforskningen i fengsel og friomsorg er ifølge Hammerlin unik i et internasjonalt perspektiv.
Savner en arbeidsmiljøundersøkelse
Forskeren savner også en ny arbeidsmiljøundersøkelse i etaten. Det er lenge siden den siste undersøkelsen ble gjort.
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan i kriminalomsorgens sentrale forvaltning reiste også dette spørsmålet på Sundvoldenkonferansen.
Hun forklarte den økte volden med blant annet høy kapasitetsutnyttelse, altså at det sitter for mange fanger i fengslene. De er stappfulle.
– Men departementet har null-toleranse for vold og sikkerhet, sier hun.
Mest vold i lukkede fengsel
Etter Hammerlins oppfatning er voldsbilde mye mer mangfoldig enn fysisk og psykisk vold.
Han opererer med symbolsk, strukturert, systemisk, sosial og ideologisk vold. Dessuten er hersketeknikker og undertrykkelse vold.
Mange av de innsatte er dessuten så psykisk syke, både i fengslene og friomsorgen, at de skulle vært et helt annet sted – og i hvert fall ikke i kriminalomsorgen.
Noen har celleangst, og det er ikke bare snakk om vold fra fange eller klient mot fengselsansatt og friomsorgsarbeider, men også voldsepisoder fange mot fange.
Voldsproblematikken er knyttet sterkest til de fengslene med høyest sikkerhet.
Ikke fleip bort vold
Vold fører til angst for å gå på jobben. Ettervirkningene er sterke.
– Viktig at ledere og kolleger følger opp. Mange orker ikke å snakke med familien sin om problemet, sier Hammerlin.
Machopreget kultur opplever også noen som belastende. Vold kan ikke bortforklares eller fleipes bort, understreker forskeren.
Å se kolleger bli utsatt for voldsepisoder kan også være belastende. Det må også registreres og jobbes med, mener Hammerlin.
Trusler mot familier forekommer også, en ti eller tilfeller i året. Enkelte har måttet flytte til en annen by fordi trykket har blitt for stort.
Siste nytt
– Mohammed er en av ungdommene vi er veldig, veldig stolte av i bydelen, sier Jamal Diriye (t.v.) og gliser.
Simen Aker Grimsrud
Jamal hjalp Mohamed (20) med skole og aktiviteter i oppveksten. Nå jobber de sammen
– Jeg har stor tro på at designthinking kan bidra til innovasjon i offentlige tjenester, sier Victoria Aarseth.
Solfrid Rød
Victoria samarbeider med folk fra 23 andre yrker for å forebygge spiseforstyrrelser
Mye lest
Fra venstre: Johanne Øygarden (23), Julie Haugen (22), Celine Wallentin (24) og Karoline Øvensen (23) ville finne ut av .
Simen Aker Grimsrud
– Det kan være ubehagelig å si at jeg studerer barnevern
Vi som storsamfunn svikter når vi i ettertid klør oss i hodet og spør hvordan vi skal stanse gjengkriminalitet, når vi ikke snakker nok om forebygging, skriver Vilde Adolfsen.
Privat