Mer vold i kriminalomsorgen
Volden øker i norske fengsler. Det trengs mer forskning og en arbeidsmiljøundersøkelse, mener forsker Yngve Hammerlin.
Saken oppsummert
Sammen med kollega Tore Rokkan jobber han intenst for å avdekke all type voldsbruk, både i fengsel og friomsorg. I dag holdt han innlegg på den årlig Sundvoldenkonferansen.
– Det er krevende å sitte i fengsel, og det er krevende å arbeide i fengsel, sier Hammerlin.
Han påpeker at friomsorgen de senere årene har gjennomgått en del strukturendringer og blitt mer og mer kontrollerende.
– Dette må vi forske mer i, sier han. Den norske voldsforskningen i fengsel og friomsorg er ifølge Hammerlin unik i et internasjonalt perspektiv.
Savner en arbeidsmiljøundersøkelse
Forskeren savner også en ny arbeidsmiljøundersøkelse i etaten. Det er lenge siden den siste undersøkelsen ble gjort.
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan i kriminalomsorgens sentrale forvaltning reiste også dette spørsmålet på Sundvoldenkonferansen.
Hun forklarte den økte volden med blant annet høy kapasitetsutnyttelse, altså at det sitter for mange fanger i fengslene. De er stappfulle.
– Men departementet har null-toleranse for vold og sikkerhet, sier hun.
Mest vold i lukkede fengsel
Etter Hammerlins oppfatning er voldsbilde mye mer mangfoldig enn fysisk og psykisk vold.
Han opererer med symbolsk, strukturert, systemisk, sosial og ideologisk vold. Dessuten er hersketeknikker og undertrykkelse vold.
Mange av de innsatte er dessuten så psykisk syke, både i fengslene og friomsorgen, at de skulle vært et helt annet sted – og i hvert fall ikke i kriminalomsorgen.
Noen har celleangst, og det er ikke bare snakk om vold fra fange eller klient mot fengselsansatt og friomsorgsarbeider, men også voldsepisoder fange mot fange.
Voldsproblematikken er knyttet sterkest til de fengslene med høyest sikkerhet.
Ikke fleip bort vold
Vold fører til angst for å gå på jobben. Ettervirkningene er sterke.
– Viktig at ledere og kolleger følger opp. Mange orker ikke å snakke med familien sin om problemet, sier Hammerlin.
Machopreget kultur opplever også noen som belastende. Vold kan ikke bortforklares eller fleipes bort, understreker forskeren.
Å se kolleger bli utsatt for voldsepisoder kan også være belastende. Det må også registreres og jobbes med, mener Hammerlin.
Trusler mot familier forekommer også, en ti eller tilfeller i året. Enkelte har måttet flytte til en annen by fordi trykket har blitt for stort.
Flere saker
TOLKER VEDTAKET: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Jan-Erik Østlie
Sjeføkonom om ny AFP: – LO har helt klart vedtatt en opptjeningsordning på sikt
Delegasjonsleder Marit Selfors Isaksen (nr. to f.h. foran) er stolt over delegasjonen, her på vei inn til fem lange dager på kongress.
Simen Aker Grimsrud
– En historisk kongress sett med FOs øyne
Kathrine Haugland Martinsen utenfor Folkets hus noen minutter før valgkomiteens innstilling ble klar.
Jan-Erik Østlie
Sosionom Kathrine får plass i LOs ledelse: – En historisk dag
KULTURPRISVINNEREN: Henriette Steenstrup ble hyllet av LO-kongressen.
Jan-Erik Østlie
LOs kulturpris til skuespiller Henriette Steenstrup
Leif Martin Kirknes
Kaffe, klemmer og koreografi
– Det finnes knapt ord som kan beskrive virkeligheten for palestinerne. Men det finnes ansvar, og det finnes håp i solidaritet, sier Ole Henrik Kråkene.
Jan-Erik Østlie