Vibeke Liane

7. mai forsvarer han doktorgradavhandlingen ? Livsløp i velferdsstaten – sosialhjelp og risiko? ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi i Oslo. I avhandlingen gransker Hyggen blant annet hvorfor noen sosialhjelpsmottakere forblir mottakere over lengre perioder, mens andre blir selvhjulpne.

Velferdsstatens sorte får

– Tidligere var det et skarpt skille mellom den kommunalt baserte sosialhjelpen og de statlige dagpengene og ledighetstrygden. Dette skillet finnes også i dag, men sosialhjelpsmottakere har ikke tilgang på det samme arsenalet av tiltak som fantes i gamle Aetat, mener Hyggen.

Ifølge Hygge er noe av problemet at sosialhjelpen ligger litt i utkanten av velferdsapparatet, og på mange måter er velferdsstatens sorte får.

– Sosialhjelpen er ikke en universell rettighet, og kommunen står fritt til å bestemme satsene. Dagpengene er en universell rettighet, med faste satser som er forutsigbare, sier Hyggen.

Mistenkeliggjøring

Hyggen støtter seg til den svenske fattigdomsforskeren Bo Rothstein når han hevder at behovsprøvingen gjør at ungdommen føler seg mistenkeliggjort. Og at de derfor kan få mistillit til systemet og havne på utsiden av arbeidslinja.

– Hvis ungdommen blir behandlet som en arbeidssøker, selv om han ikke har opparbeidede rettigheter fra arbeidslivet, blir han møtt som en voksen, og føler makt og tilhørighet, sier Hyggen.

Han mener ungdommen dermed kommer inn i en normal mal med nærhet til arbeidslivet.

– Jeg ser at dette kan kreve en oppfølging av ungdommen som krever spesiell kompetanse, sier Hyggen.

Ingen skiller i Nav

FOs 3. nestleder Mimmi Kvisvik peker på at intensjonen med etableringen av Nav-kontorer nettopp var å bryte ned barrierene mellom etatene.

– Det er ikke skille mellom sosialkontor og A-etat lenger. Jeg klarer ikke se hvorfor man skal sette de to ordningene opp mot hverandre. Ressursene skal brukes på tvers av de tidligere grensene ut fra brukerens behov, sier Kvisvik.

Hun presiserer at sosialhjelpen er ment å være en hjelp for å gi folk mulighet til å komme seg videre.

Godt Kvalifiseringsprogram

Kvisvik viser til Kvalifiseringsprogrammet, som blant annet retter seg mot unge mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslinja.

– Jeg ser ikke noe problem i at stønaden er hjemlet i sosialtjenesteloven. Mottakerne vet at de vil motta 2G, som er i underkant av 146 000 kroner i året, hvis man gjennomfører programmet, sier Kvisvik.

Kvisvik understreker at systemet også må være til for dem som ikke makter å stå i enjobbsituasjon.