Vernepleier Ingrid Helene dannet gruppa «Hjerte for Palestina». Nå opplever hun at hjembyen har våkna

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Ingrid Helene Jensen Vogsland jobber som vernepleier ved Marensro dag- og habiliteringssenter i Skien, men nå bruker hun vel så mye tid med gruppa «Hjerte for Palestina».

De starta som ti, men er i dag over 400 medlemmer.

– Mange har et sterkt engasjement, men så har de ikke hatt noen å dele tanker og følelser med, sier Vogsland.

Det kan de nå gjøre i denne gruppa.

– Ved å gjøre ting sammen kan vi dekke over det som er trist. Det hjelper å se et smil og kjenne på samholdet, sier hun.

Hanna Skotheim

Motgang og kjærlighet

Dabke-kurs er noe av det gruppa har satt i gang. Mange av deltakerne har opplevd krig og noen har sittet fengslet i årevis uten dom. Flere av dem har også familie som har opplevd okkupasjonen på kroppen. Men her inne i gymsalen er det som at de tvinges til å tenke på noe annet. Som for eksempel på dansestegene - for dem er det mange varianter av.

Hanna Skotheim

Den arabiske folkedansen skal symbolisere motgang og kjærlighet, noe alle danserne kan føle på. Flere av dem er født og oppvokst i Palestina, blant annet instruktør Ismael Takruori (49). Han har mistet tolv av sine nærmeste siden 7. oktober, men møter alle de fremmøtte med det største smilet.

Danserne danner en lang rekke, de holder hender og beveger seg i ring rundt instruktøren. Én av dem er vernepleier Vogsland.

Danseinstruktøren Ismael Takruori jobber til vanlig i matbutikk og har bodd 16 år i Skien.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Døde babyer

Hennes engasjement startet da hun ble kjent med en palestiner for åtte år siden. Han kom til Norge som statsløs. Den gangen forstod hun ikke hvorfor han var statsløs, at det var fordi Norge ennå ikke hadde anerkjent Palestina.

I oktober i fjor satt de sammen i leiligheten til Ghassan Ali og og så nyhetene om at et sykehus på Gaza var blitt bombet. Mens palestinske helsemyndigheter la skylden på Israel, hevdet Israel at en palestinsk gruppe stod bak.

De to snakket nesten ikke sammen den kvelden. På skjermen så de døde mennesker, flere av dem babyer.

Da det ble arrangert en demonstrasjon i Oslo, stilte Vogsland opp med sønnen sin. Etter det har begge sønnene vært med henne på aktiviteter for Palestina.

– Sønnen min på seks år lurer på om de må gjøre Palestina-greier hele tiden, sier hun og smiler.

Hanna Skotheim

Smil og samhold

Tilbake i Skien følte Vogsland seg tom. Hun var lei av at det var så stille rundt Palestina i hjembyen.

– Jeg tror mange kjenner på at de ikke vet hva de kan gjøre, og flere er kanskje usikre på hva de kan mene. For meg handler det ikke om å velge side, men hvilke verdier man har.

Hun tok kontakt med flere andre og kom opp med ideen om å danne gruppa «Hjerte for Palestina».

De har hengt opp palestinske flagg i Skien sentrum og hatt demonstrasjoner.

Flere av flaggene som Palestina-gruppa hang opp, var tatt ned da Fontenes utsendte var på besøk i Skien, men noen hadde fått henge.

Hanna Skotheim

En av av dem gikk ut av kontroll. Det var i mars da Israels G19-landslag skulle spille EM-kvalifiseringsturnering på Odds hjemmebane. Flere reagerte og kastet fyrverkeri og stein etter politiet og journalister utenfor stadion. Det var «Hjerte for Palestina» som organiserte demonstrasjonen, men Vogsland sier at hun og flesteparten av de andre, ikke var blant dem som gjorde noe voldelig.

– Enkeltpersoner gikk altfor langt under demonstrasjonen. Heldigvis har samarbeidet med politiet vært godt både før og etter.

– Anser du deg selv som aktivist?

– Nei, jeg ser bare på meg selv som et menneske som vil gjøre noe godt og verne om menneskerettighetene.

260 par sko

Gruppa har også arrangert familiedag med mat og aktiviteter. De har organisert plakatverksted, koblet ungdommer fra Palestina med norske ungdommer og hatt en solidaritetsmarkering utenfor Rådhuset i Skien.

På bakken stod det 260 par sko. De skulle symbolisere antallet personer som er drept i Gaza med tilknytning til Grenland.

– Selv om folkemordet føles langt unna, er den nærmere enn du tror. Det ble tydelig med skomarkeringen, sier Vogsland.

Bilde er tatt fra markeringen utenfor Rådhuset i Skien.

Privat

Den nærheten kjenner hun særlig på når de danser Dabke.

Etter en kort pustepause i frisk luft, går instruktøren Takruori mot inngangsdøra.

– Yalla, yalla, sier han høyt på arabisk. Det betyr «kom igjen».

Deltakerne følger etter ham inn.

De fant sammen i gruppa i februar. Allerede synes Vogsland at de har blitt som en liten familie.

– Jeg har lært meg at jeg ikke må være redd for å gjøre noe hvis jeg vil det. Det har åpna mange dører for meg, sier hun.

Ismael Takruori sjonglerer mellom å instruere i Dabke-dansen og jøgle med barna.

Hanna Skotheim

16 år gamle Miriam (i front) har starta en egen ungdomsgruppe hvor alle er velkommen. Hun er født i Norge, men har røtter fra Palestina.

Hanna Skotheim

Tar tid

37-åringen legger ikke skjul på at Palestina-engasjementet tar tid. To små barn hjemme gjør det ikke enklere.

– Huset mitt er ikke ryddig for å si det sånn. Men det å bli kjent med disse menneskene, gjør det enklere å bortprioritere andre ting.

Hanna Skotheim

Kristine Skavlid var kollega med Ingrid Helene tidligere, men jobber nå et annet sted. Nå møtes de heller på Dabke-kurset.

Hanna Skotheim

Da hun var i Hellas i 2016 og 2017 tok hun imot hundrevis av båtflyktninger og tok hånd om mennesker i dyp krise. Etter at hun kom hjem til Norge, husker hun at hun reagerte da kollegene var frustrert fordi de måtte betale 30 kroner for kaffe i måneden.

– Jeg skulle ønske at flere følte på hvor heldige vi er. Vi kan sitte hvor vi vil, være med hvem vi vil og si hva vi vil.

Vogsland mener helse- og sosialarbeidere må bidra til de varme hjertene og omsorgsfulle hendene, i hvert fall innenfor arbeidstiden deres. Men hun oppfordrer flere til å bruke egenskapene sine og nestekjærligheten også på fritiden.

– Verden trenger at vi hever stemmen og beskytter dem som er sårbare. Ett menneske kan utgjøre en stor forskjell. Tenk da på hva mange kan få til.