Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Jeg mener det kan være en tapt mulighet om vi ikke prøver ut dette i relasjonsarbeidet, sier barnevernspedagog Marita Sippala.

Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for bruk av sosiale medier for de som jobber med barnevern. Det er opp til lokale ledere å bestemme.

Mange av dem Fontene har snakket med, bruker det ikke. Den gjengse oppfatningen er at ansatte ikke skal være venn med barn, ungdom og foreldre på sosiale medier som Snapchat, WhatsApp og TikTok.

Nå er det likevel noen som prøver det ut.

Prøver det ut

Marita Sippala forsøker Snap som metode med to ungdommer, etter avtale med fagleder, foreldre, ungdommene og barnevernstjenestene, samt en ungdom på ettervern som selv ønsker det. Hun er klinisk barnevernspedagog i Omsorgsgruppen. De leverer tjenester innen barnevern, skole og helse/omsorg.

De har laget retningslinjer, blant annet skal hun loggføre meldingene de sender til hverandre på Snapchat.

– Slik blir det kjent for alle hvilken kontakt vi har på Snap, sier Sippala.

– Hva er grunnen til at du prøver dette?

– Barn og ungdom er på Snap. Det er hyggelig å se hva de gjør, og alle de fine tingene de er med på som de sender bilder fra.

Hun mener man kan tenke på den kontakten man har med egne barn på sosiale medier, som kan være veldig fin fordi man deler opplevelser og gir hverandre glimt fra hverdagen.

Det er ikke nasjonale retningslinjer for bruk av sosiale medier i barnevernet.

Richard Drew

Bilder fra hverdagen

Hun er bevisst på hva hun sender av bilder og meldinger. Det kan være et bilde av henne i bil på vei til å hente ungdommen eller foran PC på hjemmekontor.

Hun har tenkt mye på fordeler og ulemper ved denne måten å ha kontakt på. Det reiser mange spørsmål, mener hun.

– En ulempe med Snap er at meldinger og bilder lett forsvinner om man ikke lagrer. Og hva når barnet sender god nattbilde fra senga med dyne over seg, men nakne skuldre, hvor er grensene? Det kan bli vanskelig å vite hvordan man skal respondere på det man får, sier hun.

Sippala mener man også må tenke gjennom hvordan kontakten skal være når barnet ikke lenger er i barnevernet og om man da skal slette hverandre.

Tider på døgnet

Hun synes det også kan være problematisk at ungdommer får tilgang til å se de private «storyene» hun legger ut, eller at hun føler ansvar for å svare til alle tider på døgnet og kan slite med å skille jobb og fritid.

Dessuten er det en kommunikasjonsplattform som er særlig sårbar dersom den misbrukes. Hun opplever at bilder sier mer enn ord, og at kommunikasjonen føles mer privat, på godt og vondt.

– Det kan være barn og unge som har opplevd overgrep på sosiale medier. Hvordan sikrer vi at kommunikasjon på Snap ikke blir misforstått eller misbrukt? spør hun.

Mange fordeler

Likevel, hun mener det er dumt at frykt for misbruk skal hindre ansatte i barnevernet i å benytte et slikt kommunikasjonsverktøy.

Hun opplever mange fordeler med Snapchat: Ungdommene svarer raskere på Snap enn på sms, og samtalene blir lengre og av bedre kvalitet.

– Det er noe mer enn en tekstmelding. Noen trenger også bekreftelse fra voksne på at de blir sett, sier Sippala.

Hun opplever at ungdommene selv lettere tar kontakt der, enn på sms.

– Det er enklere å lage en relasjon når man kan sende bilde fra aktiviteter man tenker man kan gjøre sammen. Eller man kan sende en sang man har hørt på, eller ta en videosamtale, når det er lenge mellom hver gang man sees og ungdommen er ensom og vil prate litt, sier hun.

Sippala synes ikke hun har svar ennå på om det er en grei kommunikasjonsmåte, men ønsker at det diskuteres mye mer.

Flertallet har det ikke

Kommunikasjonssjef Tone Opdahl i Bufetat region øst opplyser at flertallet av institusjonene i regionen ikke bruker SOME-kontoer. Det viser en rundspørring.

Det er bare tre enheter i regionen som oppgir at de har Snapchat og/eller WhatsApp på avdelingstelefonene.

– Dette for å ha dialog med ungdommer og eller med barnas familie, sier hun.

Ved Østfold ungdoms- og familiesenter har avdelingene egne Snapchat-kontoer på avdelingstelefonen. Den får ungdommene tilbud om å koble seg på.

– De fleste ungdommene ønsker dette, sier enhetsleder Anders Bekkevold.

– God løsning

Kontoen brukes til chat og meldinger. Bekkevold sier de er tydelige på at det er en avdelingskonto og at ungdommene selv må velge om de ansatte skal kunne følge dem på Snap-kartet eller ikke. 

– Vi opplever at dette er en god løsning. Det dekker et kommunikasjonsbehov. Samtidig holder vi oss oppdaterte på kommunikasjonsformen ungdom bruker, sier han.

Å kommunisere med ungdom på deres naturlige måter, øker sjansene for å være i god dialog med dem når de er utenfor huset, mener han.

– Er det noen dilemmaer?

– Vi kan ikke se noen dilemmaer ved å benytte sosiale medier inn mot ungdommene slik vi gjør i dag, sier han.

Skrur av Snapkart

Sanam Henriksen er fagkonsulent ved OSF Brusetkollen barnevernsinstitusjon i Asker. Hun sier at det har vært en regel hos dem at ansatte ikke har kontakt på sosiale medier med de som bor hos dem.

– Jeg vet ikke om vi vil få mer kontroll ved å følge ungdommene på Snap, hvis det er det som er hensikten, sier Henriksen.

Sanam Henriksen, fagkonsulent

Charles Hextall

Ungdom kan velge å skru av Snapkart eller ta simkort ut av telefonen, påpeker hun. Hennes erfaring er at ungdommene ringer hvis de er i trøbbel.

– Trenger dere retningslinjer for bruk av sosiale medier?

– Retningslinjer får vi hele tida, så nei, i grunnen ikke. Dette er ting som kan bestemmes lokalt, mener hun.

– Må man tenke nytt rundt bruk av sosiale medier som metode i arbeidet?

– Vi må i alle fall fortsette å diskutere det. Vi kan ikke ha samme regler som for 20 år siden.

På rømmen

Selv om institusjonen ikke bruker Snapchat, TikTok og WhatsApp hender det at de spør ungdommens foreldre om det har vært kontakt på sosiale medier – særlig i tilfeller der ungdommene ikke kommer til institusjonen til avtalt tid.

– Noen ganger har vi kontakt med familien flere ganger i døgnet hvis det er noen som vi leter etter, eller hvis det er ungdom som i perioder ruser seg mye. Dette er gjerne i saker med frivillig plassering.

Institusjonen bruker heller ikke appen «Hvor er», men kan be politiet om å spore ungdommene. Da er det en forutsetning at de har telefonen med seg og at institusjonen ikke har inndratt den, påpeker Henriksen.

– Vi får null kontroll hvis vi tar fra dem mobilen. Dette er ikke nok problematisert i det hele tatt, sier hun.

Skal ikke være venn

Mona Andersen er direktør for barnevern og assistanse i Stendi AS, som driver flere private barnevernsinstitusjoner. Hun sier at medarbeidere hos dem ikke skal være venn med og følge ungdommer på for eksempel Snapchat og TikTok. Retningslinjene deres tilsier at medarbeidere kun har kontakt med ungdommer på sms og telefon. Ansatte må underskrive en erklæring om dette.

Mona Andersen, direktør i Stendi AS.

Stendi

Hun mener derimot at Bufdir, Bufetat og Statsforvalter kan bruke sosiale medier til informasjonsdeling med ungdommer, slik som politiet gjør.

– Disse etatene bør være mer oppdatert på hvor man treffer ungdom for å gi informasjon på plattformene de bruker.

Ikke privat karakter

Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) bekrefter at det ikke er nasjonale retningslinjer som regulerer elektronisk kommunikasjon mellom barn, deres nettverk og ansatte på institusjon. Han skriver i e-post til Fontene at de jobber med å inkludere dette i etiske retningslinjer som en del av en tiltaksplan i institusjoner.

– Bør ansatte ha mulighet til å holde kontakt med barn gjennom et større repertoar av medier? 

– Det er i seg selv ikke noe feil å kommunisere med barn og unge på plattformene de er på. Det samme etiske regelverket og rolleforståelsen gjelder her, som ellers i arbeidet. Det betyr for eksempel at relasjonen mellom den ansatte og barn og ungdom ikke skal bevege seg over i en privat karakter.