Familieterapeutene: – Vi blir bedre fagpersoner av å lese romaner

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Familieterapeutene Elin Dingstad, Pia Frog Mandt og Joakim Næss jobber i Psykisk helse barn og unge med familier i Bærum kommune.

De bruker skjønnlitteratur til å reflektere rundt egen yrkesrolle og i samtaler med barn og foreldre som kommer til dem. Romaner er virkelig en kilde til å forstå relasjoner, mener de.

– Det er noen forfattere som skriver så godt om hvordan det er å være menneske og om nyansene i samspillet mellom oss, sier Joakim Næss.

Han trekker fram forfatterne Carl Frode Tiller og Tore Renberg som to favoritter.

Deler tips

Elin Dingstad ser i gruppechatten på teams, hvor kollegene deler boktitler.

– Her er et nytt tips i dag; en som anbefaler Ett minutts stillhet av Cecilie Enger, sier hun og spør kollegene om de har lest denne boka.

Familieterapeutene møter Fontene for å fortelle hvordan de har nytte av skjønnlitteratur i jobben. De har ulik profesjonsutdannelse - barnevernspedagog, helsesykepleier, psykolog - men har den samme entusiasmen for litteratur. Det har smittet over på resten av kollegiet, nærmere 30 ansatte.

– Veldig mange leser! Skjønnlitteraturen inspirerer oss og hjelper oss å forstå både oss selv og familiene vi møter, sier Pia Frog Mandt.

Joakim Næss, Elin Dingstad og Pia Frog Mandt jobber i Psykisk helse barn og unge med familier i Bærum kommune. 

Hanna Skotheim

Fagdag med litteratur

Romaner brukes også til faglig utvikling. Da de arrangerte fagdag om "foreldrerollen" for et års tid siden, brukte de skjønnlitteratur til å komme inn i teamet. De leste og hørte på utdrag fra romaner og hadde oppgaver knyttet til fortellingene.

Blant annet trakk de lapper med begreper som "barndom" og "familie", som de skulle snakke om og reflektere rundt.

– Bokutdragene gjorde noe med energien mellom oss, og det hjalp oss å se flere perspektiver, sier Joakim Næss.

Pia Frog Mandt opplevde at det ble sterkt når de hørte utdrag fra litteraturen først, og så kunne fortelle fra eget liv.

– I gruppa mi var det mange følelser, sier hun.

Etter fagdagen ble flere av kollegene interessert i å låne bøker, forteller hun. En som ikke var vant med skjønnlitteratur, begynte å lese.

Les mer: Disse bøkene bør velferdsstatens hjelpere lese

Mange bokutdrag

Bokutdragene var fra Edvard Hoems Jordmor på jorda, Tore Renbergs Kompani Orheim, Seierherrene av Roy Jacobsen, Fars rygg av Niels Fredrik Dahl, Astrid Lindgrens Per Pusling og Karl Ove Knausgård Min kamp.

Andre forfattere de leste fra var Nina Lykke, Maria Navarro Skaranger, Gro Dahle.

Elin Dingstad opplevde at bokutdragene sa henne noe om hva foreldreskap var i tidligere tider og forventinger til hva det innebærer i vår tid.

– Foreldrerollen er kontekstuell, og litteraturen kan gi oss bredere perspektiver, sier hun.

Joakim Næss påpeker at det er skrevet mye om foreldreskap i skjønnlitteraturen og at det er dette de jobber med som familieterapeuter.

I tjenesten Psykisk helse barn og unge med familier, er det mange barn som får hjelp ved at foreldrene får veiledning i oppdragerrollen.

– Kjernen i det vi jobber med er samspill mellom mennesker, og dette beskrives godt i mye litteratur, sier Næss.

Joakim Næss, psykolog og familieterapeut.

Hanna Skotheim

Bedre fagpersoner

Alle tre er enige om at de blir bedre fagpersoner av å lese gode romaner. Elin Dingstad mener litteraturen hjelper henne å forstå noe hun selv ikke har opplevd. Det kan være temaer som fødselsdepresjon eller omsorgssvikt.

Hun nevner Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård og Sommerboka av Tove Jansson, som nydelige.

Joakim Næss mener litteraturen kan gi ham viktig kunnskap om andre land og kulturer.

– Vi øver oss på å møte folk fra ulike kulturer på best måte, og bøker fra andre land er en kilde til å bli mer kultursensitiv, sier han.

Pia Frog Mandt sier at hun er blitt mer reflekterende på hva hun leser. Hun lever seg inn i familier hun leser om og legger merke til dynamikken.

Pia Frog Mandt, helsesykepleier og familieterapeut.

Hanna Skotheim

– Jeg kan kjenne igjen saker fra jobben i litteraturen, og så kan det gi meg en tanke - å ja, kanskje det er sånn for denne familien?

Elin Dingstad bruker ikke romaner bevisst som pedagogisk virkemiddel når hun møter familier, men kan i samtalene komme på noe hun har lest i bøker som hjelper henne å huske på og holde oppe flere perspektiver i en samtale.

Elin Dingstad, barnevernspedagog og familieterapeut.

Hanna Skotheim

Joakim Næss forteller at de jobber for at en endring kan skje i livet til dem de får inn på kontoret og at litteraturen beskriver livet som leves. En ungdom han hadde samtale med, strevet med å komme nær en far.

– Han fikk med seg et tips om å lese Tore Renberg. Jeg vet ikke om han leste boka, men jeg sa at litteraturen kan være en kilde til å forstå forholdet til en far, sier Næss.

Bruker det i undervisning

De tre familieterapeutene mener litteratur kunne fått en større plass i flere utdanninger. Ved videreutdanningen i familieterapi på VID vitenskapelige høgskole bruker førsteamanuensis Anne Kyoung Sook Øfsti skjønnlitteratur i et emne om personlig og profesjonell utvikling.

Hun setter studentene i litteraturgrupper.

– Vi er blitt oppmerksomme på at skjønnlitteratur er en kilde til empati og innsikt i menneskers liv og strev. Bøker er en kunnskapskilde i hvordan utøve terapeutisk skjønn og ferdigheter, sier Sook Øfsti.

Hun er inspirert av metoden "shared reading", der man leser noveller, dikt eller romanutdrag høyt og deler erfaringer ut fra det man leser.

– Det kan handle om hvordan karakterer opplever relasjon og situasjon, som blir en resonans til eget liv og til yrkeslivet, sier hun.

Foreløpig utgjør litteratur-undervisningen noen timer i emnet, men hun jobber for å få det forankret i studieplanen.

Leser på psykoseavdeling

Elisabeth Bjordal Giil er vernepleier ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Helse vest. Hun har skrevet masteroppgave om hvordan litteratur kan brukes terapeutisk av fagfolk i psykisk helsearbeid.

– Jeg har alltid vært opptatt av litteratur og tenkte at siden det finnes musikkterapi, burde det være en tilsvarende måte å bruke litteratur på.

Elisabeth Bjordal Giil ville finne ut hvordan vernepleiere, sykepleiere og psykologer bruker romaner i jobben og skrev master om det.

Privat

I oppgaven beskriver informanter hvordan de har nytte av bøker.

Selv bruker hun romaner som en støtte i samtaler ved psykoseavdelingen ved DPS.

– Når jeg ser pasienter med en bok i fanget eller på nattbordet, griper jeg sjansen til å snakke om det de leser. Da kan vi få en god samtale om noe annet enn det å være pasient, sier Giil.

Pasientene kan være kognitivt svekket, men mange får utbytte av å lese, opplever hun.

– Det er en kraft i litteraturen, noe vi alle kan bruke for å håndtere og mestre ting i livet, sier hun.

Utvikler seg med bøker

Giil ser etter litteratur med temaer fra feltet hun jobber med. Hun trekker fram Syke søster av Kjersti Annesdatter Skomsvold, som handler om spisevegring og død som følge av det. Hun likte også biografien I morgen var jeg alltid en løve, der Arnhild Lauveng skriver om sin opplevelse av schizofreni.

– Litteraturen gir oss mulighet til å se ting i livet fra innsiden. Romaner maler det mer ut enn fagbøker og intervjuer gjør. Det er vanskelig å få fram den samme innsikten ellers, sier hun.

– Hva slags refleksjoner kan romaner gi deg?

– Det kan gi innsikt i hvordan jeg er som fagperson, hvordan vi behandlere oppleves. Det setter i gang refleksjoner i meg rundt hvordan jeg vil være.

Leste Dag Solstad høyt

Hun sier hun har mange kolleger som leser og at de deler boktips på jobb. Nå vurderer hun å starte en gruppe på jobb hvor de leser høyt sammen. Hun har prøvd det noen få ganger. I fjor leste hun julefortellinger høyt for pasientene, mens de fulgte teksten på papir.

– Jeg leste utdrag fra Dag Solstads Professor Andersens natt. Det ble fint!

Professor Andersen er 55 år og bor alene på Skillebekk i Oslo. I det romanen åpner feirer han jul for seg selv slik skikken er å feire norsk julaften. Det blir han stående ved vinduet og reflektere over en stund. 

– Boka handler om en mann som feirer jul alene, men likevel pynter seg. Sammen med pasientene og flere i personalet snakket vi om at man kan feire på mange måter. Ikke alle klarer å være med i samtalen, men de får være i stemningen, sier Giil.