Reform i revers
Ansvarsreformen var radikal, men den skapte ikke radikale endringer i bevisstheten til folk flest, mener professor Johans Sandvin.
Saken oppsummert
– Stadig flere utviklingshemmede bor i dag på institusjoner som ville blitt avviklet om reformen hadde kommet i dag. Jeg syns det er bra om Audun Lysbakken kunne ta tak i dette, men han er ikke den første som har snakket om det, sier Johans Sandvin, sosiologiprofessor ved Universitetet i Nordland.
Han avsluttet i ettermiddag konferansen En ny hverdag.
I feil retning
– Er premissene og rammevilkårene i dag forskjellige sammenlignet med for 20 år siden? Det var spørsmålet. Jeg kunne svart ja, gått ned og satt meg sånn at alle kunne dra tidligere hjem, sa han.
Men det gjorde Sandvin ikke.
– Utviklingshemmede er sårbare, og utviklingen går dessverre i feil retning når det gjelder å innfri HVPU-reformens intensjoner, sa professoren.
Kamp om ressurser
Rammebetingelsene har endret seg på de siste 20 årene, mener Sandvin. For det første er det ideologiske trykket som preget reformen borte. For det andre er kampen om ressurser og oppmerksomheten i kommunene betydelig skjerpet.
– Institusjonsomsorgen er i seg sjøl en diskriminering og ikke et eksempel på likeverdig behandling og inkludering, sa Sandvin.
Trykket forsvant
Hvorfor forsvant så det ideologiske trykket? Sandvin lister opp mange grunner, men mener at mange kanskje trodde jobben var gjort med ansvarsreformen.
– Den aller viktigste grunnen er kanskje at det politiske slaget var vunnet – men var det ideologiske slaget vunnet? undret han.
Da trykket forsvant, mente mange at utviklingshemmede nå hadde fått nok oppmerksomhet – nå var det andre gruppers tur.
Det kom da også en mengde reformer som konkurrerte om oppmerksomheten og ressursene i kommunene.
Kantiansk etikk
Det grunnleggende problemet er, ifølge Sandvin, at utviklingshemmede ikke er anerkjent som likeverdige samfunnsborgere med de samme grunnleggende rettigheter som andre borgere.
Å anerkjenne andre på samme måte som du anerkjenner deg sjøl, er ifølge han, ikke et prinsipielt standpunkt du tar, men en livsholdning. Det er å se den andre som et subjekt.
Sandvik henviste til den tyske 1800-tallsfilosofen Immanuel Kant og hans moralske eller kategoriske imperativ: At du bare skal handle mot andre sånn du vil at andre skal handle mot deg.
Staten må styre
– Hvis alle aksepterte utviklingshemmede som likeverdige, ville de fått innfridd de rettighetene de mener de har krav på for lenge siden, sa han.
Og påpekte at staten må bidra med en langt sterkere rettslig styring.
Utviklingshemmede er særlig utsatt for krenkelser nettopp fordi de ikke behandles som subjekter, som likeverdige, mener Sandvin.
Flere saker
Signe Færch er utdannet sosialrådgiver og har jobbet med utsatte barn i ti år. Nå er hun leder for Dansk Socialrådgiverforening.
Hanna Skotheim
Danmark har egen sosialminister: – Alltid en risiko for at arbeid og ytelse får dominere
17-åringene Mia og Dawoud er to av ungdommene som har fått jobb i tacotrucken til organisasjonen FRAM. Her kjøper Signe Hovde taco. – Det er et veldig godt tiltak, og tacoen er kjempegod, sier hun.
Simen Aker Grimsrud
Tacotrucken holder ungdom unna gata: – Når de er på jobb her, slipper foreldrene å bekymre seg
Stortinget vil endre reglene for yrkesskade. – Det er helt fantastisk, sier FO-tillitsvalgt Ann-Sofie Franck-Ring som selv opplevde å bli skadet på jobb.
Kasper Holgersen
Sosionom Ann-Sofie ødela kneet på jobb. Nå jubler hun over regelendring
Warsame Ali er daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid.
Hanna Skotheim
– Vi har undervurdert hva integrering krever av kunnskap
Gudrun Lidal er barnevernspedagog og 1. kandidat for SV i Nord-Trøndelag.
Privat
Gudrun mistet stortingsplassen på overtid
Marianne Solberg vil ha mye sosialpolitikk fra den nye regjeringa.
Hanna Skotheim