Før hadde de 120 på venteliste. Nå har de null

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I desember 2021 hadde kommunens tjenester for psykisk helse og rus 120 på venteliste. I dag har de ingen.

– Vi måtte jobbe annerledes for å kunne gi et godt tilbud til flere, sier Olav Fenes.

Olav Fenes er enhetsleder i Sortlandshjelpa.

Hanna Skotheim

Kurs og gruppesamtaler

Han er utdannet ergoterapeut og er enhetsleder i Sortlandshjelpa. Det er nå over et år siden de starta opp. Målet er å gi rett hjelp innen kort tid, og det opplever Fenes at de klarer.

Du trenger ingen henvisning for å oppsøke Sortlandshjelpa. Kommunen har operert uten henvisning tidligere. Den gangen slet det de ansatte ut. Veldig mange tok kontakt, og ventelistene vokste.

Men i dag fungerer det altså uten henvisninger. De ansatte mener det i stor grad handler om at de nå tilbyr gruppesamtaler og ulike kurs. De sparer mye tid på å ikke ha like mange én-til-én samtaler og opplever uansett at det ikke har like stor effekt som gruppekursene.

Mestringskursene er lagt opp som undervisning, noe som gjør at de ikke trenger å skrive journal etter endt kurs. Dette sparer de også tid og krefter på.

– Kursene har hatt stort effekt, sier Fenes og peker på vakttelefonen.

Den har vært nesten stille etter at de startet opp med kursene.

– Mange tenker at de trenger én-til-én-samtaler, og at de trenger det til evig tid. Vi prøver å snu det, sier Fenes.

Han driver stadig med det han kaller voksenopplæring. Fenes har for eksempel sagt til fastlegene at de ikke må si at pasienter kan få samtaler hos Sortlandshjelpa.

– Det er det vi som bestemmer. Når folk tar kontakt med oss, hører vi med dem om hva de sliter med og så vurderer vi om de skal på kurs eller alenesamtale.

I 2021 var det lange ventelister for å få psykisk helsehjelp i nordlandskommunen Sortland. I dag er det ingen, og du trenger ikke lenger en henvisning.

Hanna Skotheim

De ansatte kan også i større grad enn før spille på hverandre fordi alle tjenestene nå er samlet under et tak.

I tillegg har de et felles fagmøte én gang i uka. På gårsdagens møte snakket de ansatte om hvordan de kan avslutte pasienter på en god måte uten at de skal føle seg avvist. De snakket også om hvordan de bedre kan organisere sin egen tid.

Ekstra arbeidsoppgaver

En av grunnene til at ventelistene vokste seg lange før, var at pasientene ble værende lenge i behandling. I dag kan de ansatte i større grad følge med på om pasientene faktisk blir bedre av hjelpen de får. Det gjør de ved hjelp av tilbakemeldingsverktøyet FIT. Det går ut på at pasientene jevnlig svarer på spørsmål om hvordan de opplever behandlingen. Dermed har de ansatte hele tiden en formening om hva som faktisk hjelper.

– Det er viktig å kunne justere kursen hvis vi ser at det vi gjør ikke hjelper, sier sosionom Frida Hansine Gundersen.

Frida Hansine Gundersen tror det betyr en del for kommunens innbyggere at de vet at ansatte i Sortlandshjelpa er tilgjengelige og at de kan ta kontakt med dem ved behov.

Hanna Skotheim

Hun jobber oppsøkende mot barn og unge i tillegg til at hun holder kurs i bekymringsmestring. Mange av de ansatte har flere arbeidsoppgaver nå enn før Sortlandshjelpa kom på plass.

Vernepleier og miljøterapeut Cecilie Starheim holder også kurs, men i mestring. Hun er også veileder i FIT i tillegg til at hun jobber turnus i bofellesskapet. Det ligger i overetasjen til Sortlandshjelpa. Det betyr ikke at Starheim jobber mer nå enn før. I stedet er det blitt gjort endringer i turnusen for bofellesskapet for å utnytte ressursene bedre.

De ansatte rullerer på hvem som er kursholdere.

– På den måten kan vi både få en mer variert arbeidsdag, og samtidig tilpasse arbeidsbelastningen ut fra hvem som har kapasitet, sier Starheim.

Cecilie Starheim synes det har vært gøy med forandring i arbeidshverdagen og nye oppgaver. Det gir vernepleieren ny motivasjon.

Hanna Skotheim

– Endring er kjempegøy

Starheim trives godt med endringene som er blitt gjort.

– Jeg blir høy på livet av det. Motivasjonen blir bedre når du vet at du får lov til å være med å forme tjenestene du skal gi. Det kan være slitsomt med endring, men det er mye positivt i det å gi et tilbud som man ser at hjelper.

Det er flere pasienter som har flytta ut av boligen sin nå på kort tid fordi det går bedre med dem, ifølge Starheim.

Uansett er terskelen for å skrives ut lavere nå enn før.

– Når det ikke er venteliste, er det ikke farlig å avslutte behandlingen. Hvis du trenger hjelp senere, kan du bare ta kontakt. Du kommer kjappere inn og ut, sier Frida Hansine Gundersen.

Roser de ansatte

I dag kan du ringe, sende e-post eller oppsøke Sortlandshjelpa fysisk. To ganger i uka mellom 10 og 14 sitter en av de ansatte klar i luka. Der forteller de som har oppsøkt hjelp om hva som er vanskelig og hva de har behov for. Allerede da kan den som har vakt i luka, finne ut om de er Sortlandshjelpa de skal til eller om det er noen andre som kan gi dem den hjelpen de trenger.

To ganger i uka mellom ti og to sitter en av de ansatte i luka for å ta imot dem som måtte trenge hjelp. Denne dagen er det vernepleier Lise Helen Ingebrigtsen som sitter klar.

Hanna Skotheim

Luka fungerer som en sluse og bidrar til at pasientene får riktig hjelp med en gang. Det er et godt utgangspunkt, mener enhetsleder Olav Fenes. Enda bedre hadde utgangspunktet vært hvis alle ansatte i Sortlandshjelpa hadde starta med tomme bøker på dag én.

– Men alle hadde fulle bøker da vi snudde drifta, sier han.

Fenes roser derfor de ansatte som han mener har håndtert omstillingen så godt.

– Folk strekker seg langt for å gi et tilbud til de menneskene som trenger det.

– Kan det hende at de strekker seg for langt?

– Ja, men vi prøver å ha et fokus på det. Det er ingen saker man må ta. Vi spør heller om noen har mulighet.

Frida Hansine Gundersen tar ordet. Hun understreker at hun og kollegene er flinke til å ta vare på seg selv.

– Vi gjør det som kreves for å klare å stå i jobben fordi vi vet at vi har en jobb som krever mye av oss.

– Alle har stått på i denne prosessen, men det har vært fint kollegialt. Før var tjenesten mer delt, men nå har vi sammen jobbet mot å bli én enhet, legger Cecilie Starheim til.