Ragnhild Heyerdahl

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Kasper Holgersen (foto)

– Jeg synes det er fryktelig urettferdig.

Ann-Sofie Franck-Ring (49) sitter hjemme i stua si på Nøtterøy i Vestfold. Det har gått nøyaktig ett år siden hendelsen som skulle snu opp ned på hennes yrkesliv.

Franck-Ring er spesialutdannet sosionom med 18 års erfaring fra barnevern og akuttinstitusjon for ungdom. 

De siste åtte årene har hun jobbet som miljøterapeut ved Barkåker ungdomssenter, en statlig eid akuttinstitusjon i Tønsberg.

Ungdommene som kommer til institusjonen, sliter med alt fra rus til psykisk helse. Noen kan utagere eller forsøke å stikke av.

Derfor må de ansatte trene jevnlig på å håndtere situasjoner som dette.

Som en buksestrikk som ryker

Fire timer i måneden er Franck-Ring lokaltrener – eller instruktør – på institusjonen. Og denne onsdagen i oktober 2023 er det ganske fullt hus når de ansatte skal ha øvelse.

De trener på fysisk kontroll, altså hvordan en kan få kontroll på en ungdom når ord ikke er nok. Franck-Ring går rundt og veileder de andre.

En kollega trenger hjelp med det ene grepet. Hun skal øve på å sette ungdommen ned på gulvet, men får det ikke helt til. Franck-Ring skal spille ungdommen, mens kollegaen skal øve seg på grepet.

Plutselig mister Franck-Ring balansen på det ene beinet. Hun faller med kollegaen over seg, og idet det skjer hører både hun og kollegaene en høy lyd.

– Det var akkurat som lyden av en buksestrikk som ryker, forklarer hun.

Smerten kommer umiddelbart. Franck-Ring skriker høyt og blir liggende på gulvet, ute av stand til å røre seg. Det venstre beinet er vridd, men hun klarer ikke å flytte det.

Kollegaene ringer etter ambulanse, som gir henne hurtigvirkende smertestillende og kjører henne på sykehuset.

Knust kneskål

Franck-Ring roser omsorgen hun får både fra kollegaer og fra avdelingsleder. Men skaden i beinet skal vise seg å være mer alvorlig enn hun først hadde trodd.

Miljøterapeuten har røket korsbåndet og har flere frakturer i kneskålen.

De første tre månedene etter at hun har kommet hjem, er hun hundre prosent sykmeldt og kommer seg knapt opp av stolen.

Men Franck-Ring elsker jobben sin og vil tilbake så fort som mulig. Hun er ivrig etter å trene seg opp.

Etter de første tre månedene er hun tilbake på jobb som delvis sykmeldt. Hun bidrar med det hun kan – papirarbeid og møter, samtaler med ungdommene.

HJEMME: Det første halvåret etter skaden tilbragte Ann-Sofie mye tid i godstolen i stua hjemme på Nøtterøy. I tre måneder var hun avhengig av krykker og 100 prosent sykmeldt.

Kasper Holgersen

Nav godkjenner yrkesskaden

Sammen med arbeidsgiver har hun sendt skademelding til Nav, og 25. mars får hun svar. «Nav har godkjent din yrkesskade» er overskriften på brevet.

– Jeg regnet jo med at jeg kom til å få en erstatning, sier 49-åringen.

Men det er ikke Nav som bestemmer om det skal utbetales erstatning eller ikke. Det er det forsikringsselskapet som gjør.

Veien til yrkesskadeerstatning følger nemlig to spor.

Først må Nav godkjenne skaden som en yrkesskade. Deretter skal forsikringsselskapet ta stilling til om du har rett på erstatning.

Selv om Nav har godkjent skaden som en yrkesskade, kan forsikringsselskapet komme til en annen konklusjon.

Og i Franck-Rings tilfelle er det nettopp det som skjer.

Statens pensjonskasse gir avslag

Den 18. september mottar Franck-Ring et brev fra Statens pensjonskasse (SPK).

Overskriften på brevet er ikke til å ta feil av: «Du har ikke rett på erstatning», står det.

Statens pensjonskasse mener nemlig at Franck-Ring ikke har vært utsatt for en arbeidsulykke.

«Selv om skadefølgen inntraff plutselig og uventet, skyldes det ikke en plutselig og uventet ytre hendelse, slik loven krever,» skriver SPK.

– Jeg ble kjempelei meg. Min enhetsleder trodde knapt nok på meg, og måtte få det bekreftet fra annet sted, forteller Franck-Ring.

Les også: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

Strenge vilkår

For at en arbeidstaker skal få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke. Men vilkårene for hva som kan defineres som en arbeidsulykke, er strenge.

I folketrygdloven heter det at en arbeidsulykke må skyldes «en plutselig eller uventet» ytre hendelse som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. En arbeidsulykke kan også skyldes en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben.

Og det er disse vilkårene Statens pensjonskasse mener at Franck-Ring ikke oppfyller.

«Slik de tidsnære opplysningene er beskrevet, kan vi ikke se at det skjedde noe plutselig og uventet i det ytre da du fikk en vridning i venstre bein. Det er heller ingen opplysninger som tilsier at du ble utsatt for en ekstraordinær påkjenning eller belastning utover det som er vanlig i ditt arbeid», skriver SPK.

SKADET: Ann-Sofie Franck-Ring viser fram bilder fra ulykkesdagen i fjor.

Kasper Holgersen

– Et kjempeproblem

– Det betyr i klartekst at du må påregne å bli skadet uten å få erstatning for det, sier forbundsleder Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen (FO).

For FO er denne problemstillingen ikke ny, forteller hun.

Skader som oppstår under trening og øvelse på jobb, har ofte ikke blitt regnet som arbeidsulykker, nettopp fordi treningen ikke har vært regnet som noen «usedvanlig» påkjenning eller belastning.

– Dette er et kjempeproblem for oss. De fleste sånne saker blir ikke godkjent som yrkesskade, sier Solberg.

I Franck-Rings tilfelle er treningen ikke bare en normal del av arbeidshverdagen, den er også pålagt.

De ansatte i Bufetat skal ha jevnlige øvelser. Faste ansatte i over 50 prosent stilling skal ha fire timer trening hver måned.

– Hvis dette ikke hadde vært en øvelse, men en reell situasjon med en av ungdommene, så hadde jeg fått erstatning, mener Franck-Ring.

Dårligere sikret enn andre yrkesgrupper

Om miljøterapeuten ikke hadde vært miljøterapeut, men politi eller fengselsbetjent, hadde hun trolig også fått erstatning. I 2022 fikk ansatte i politiet nemlig lovfestet retten til yrkesskadeerstatning dersom de skulle skade seg under pålagte øvelser på jobb.

I juni i år fikk ansatte i kriminalomsorgen samme rettighet.

Andre yrkesgrupper, som miljøterapeuter, barnevernspedagoger og sosionomer, har ingen slik sikring – selv om også de kan ha pålagte øvelser for å trene på å håndtere mennesker som kan utagere og bruke vold.

– Jeg fatter det ikke. Det er helt høl i huet, sier 49-åringen.

FO reagerer på forskjellsbehandling

Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Marianne Solberg, mener lovendringene som er gjort for ansatte i politiet og kriminalomsorgen, viser at regjeringen har sett problemet og forstått urimeligheten i at ansatte risikerer å stå uten erstatning om de skader seg på øvelse.

Men i stedet for å se helhetlig på regelverket, har regjeringen valgt å sikre enkeltgrupper gjennom særlover, påpeker forbundslederen.

– Det bryter totalt med kravet om likebehandling. Dette må løses på en annen måte enn at hver yrkesgruppe må kjempe for seg, sier hun.

Både Fellesorganisasjonen og LO har flere ganger spilt dette inn til regjeringen. Nå ber hun departementet om å få fortgang i arbeidet med et nytt regelverk for yrkesskade.

– Det gir ikke mening at det er den enkelte arbeidstaker som selv må bære det tapet. Våre folk kan ikke si nei til den treningen. De må trene realistisk både av hensyn til egen og brukernes sikkerhet, sier Solberg.

FO mener også det er problematisk at Nav og forsikringsselskapene tolker regelverket ulikt.

– Det er ikke greit at dette ansvaret skal ligge til forsikringsselskapets fortolkning, sier hun.

FO-LEDER: Marianne Solberg krever en utvidelse av yrkesskadedekningen slik at alle yrkesgrupper som trener på risikofylte situasjoner, er dekket ved pålagte øvelser.

Kasper Holgersen

En sorg

Det siste halvåret har Ann-Sofie Franck-Ring kommet til den tunge erkjennelsen: Hun kommer kanskje aldri til å fungere i sin gamle jobb.

Det venstre beinet er fortsatt ikke bra. Hun har stadig smerter og beveger seg saktere enn før. Dermed er det situasjoner på jobb hun ikke er i stand til å håndtere.

Hun kan ikke gå i fysisk konfrontasjon, og hun kan heller ikke løpe etter en ungdom. Med disse begrensningene er sannsynligheten stor for at hun ikke vil kunne gå tilbake til jobben hun har vært så glad i.

Fram til nylig var hun 80 prosent sykmeldt fra sin gamle stilling ved Barkåker.

Franck-Ring har sett klokka tikke mot 12. november. Etter denne datoen ville hun ikke hatt rett på sykepenger lenger. Bekymringene for tiden etterpå har vært en påkjenning, forteller hun.

Én uke før fristen har arbeidsgiver nå funnet en løsning. Hun er blitt midlertidig utplassert i en annen avdeling, som rådgiver i fosterhjemstjenesten, og er friskmeldt. Dette er en mer stillesittende jobb hvor skaden i kneet ikke er en utfordring.

Franck-Ring beskriver det som en sorg.

– Det å innse at jeg ikke kan jobbe som miljøterapeut … Jeg har måttet lære meg å si det til meg selv.

I første omgang er hun utplassert for tre måneder. Hva som skjer etter det, vet hun foreløpig ikke.

Kanskje blir hun nødt til å omskolere seg. Det kan bety tap av inntekt.

En yrkesskadeerstatning vil være både en forsikring for framtida og en kompensasjon for inntekten hun har tapt, påpeker miljøterapeuten.

Der helligdagstillegg og overtid tidligere har gitt noen ekstra kroner inn på konto, har hun det siste året ikke kunne spe på med sånt.

– For å si det sånn, jeg er voksen og har lån i banken, sier 49-åringen.

VENTER PÅ OPERASJON: Arbeidsulykken har gått ut over livskvaliteten, forteller Ann-Sofie Franck-Ring. Nå venter hun på operasjon og håper at det kan hjelpe.

Kasper Holgersen

Ber arbeidsgiver stoppe treningen

I etterkant av Ann-Sofie Franck-Rings sak, har hennes fagforening engasjert seg for å få fortgang i saken.

– Vi kan ikke godta at flere blir skadet uten at de får økonomisk dekning, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Aarskog har derfor sendt e-post til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) hvor han ber arbeidsgiver stoppe all slik trening inntil det har kommet en lovendring eller forskrift som gjør at ansatte dekkes økonomisk dersom de skader seg under trening. 

I e-posten ber han også arbeidsgiver ta initiativ overfor myndighetene for å få en tilsvarende dekning som det politiet og de ansatte i kriminalomsorgen har fått.

Divisjonsdirektør Bente Barton Dahlberg i Bufdir svarer i en epost til LO-Aktuelt at det ikke er aktuelt å stoppe treningen nå.

«Trening i håndtering av voldssituasjoner er et viktig skadeforebyggende tiltak. Vår vurdering er at det vil utgjøre en større risiko for skade på ansatte og ungdommer på institusjonene dersom treningen stanses. Vi er i dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten om dette. Vi vil på dette grunnlag derfor anbefale treningen gjennomføres som forutsatt», skriver hun.

Divisjonsdirektøren påpeker at Bufdir jevnlig har hatt dialog med Barne-, og familiedepartementet om denne saken, og senest nå i november. 

Regjeringen har varslet ny gjennomgang

Før sommeren sendte regjeringen ut på høring et forslag til en ny liste over yrkessykdommer som kan gi grunnlag for erstatning.

Samtidig varslet regjeringen at den også ville se på hvordan en arbeidsulykke defineres i lovverket.

«Med dagens arbeidsulykkebegrep vil enkelte kunne oppleve at man ikke får skaden godkjent som yrkesskade fordi man har et risikofylt arbeid. Det er urimelig dersom normale forhold på arbeidsplassen skal ha avgjørende betydning for om man får ordinære trygdeytelser eller har krav på yrkesskadetrygd og yrkesskadeerstatning», skrev departementet.

Når LO-Aktuelt spør hva som er status for arbeidet, viser statssekretær Ellen Bakken først til forslaget til ny liste over yrkessykdommer som har vært på høring.

«Samtidig går vi i gang med neste fase i arbeidet med å oppdatere yrkesskaderegelverket, som er å undersøke om arbeidsulykkesbegrepet bør endres», svarer Bakken. 

Det har vært flere slike saker hvor ansatte ikke har fått yrkesskadedekning fordi kravet til arbeidsulykke ikke er oppfylt, påpeker statssekretæren.

«Det er akkurat derfor vi nå undersøker om arbeidsulykkebegrepet bør endres. Et eventuelt endret arbeidsulykkebegrep vil kunne være svært viktig for den enkelte, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt», skriver Bakken, og undestreker at det er viktig å tilpasse regelverket i tråd med utviklingen i arbeidslivet.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være borte så lenge, sier Franck-Ring. Hun er fortsatt plaget med smerter i beinet.

Kasper Holgersen

– Kunne skjedd hvem som helst

For Ann-Sofie Franck-Ring har det vært viktig å påpeke det hun opplever som en urettferdighet i systemet.

– Da jeg fikk det avslaget, tenkte jeg at nå holder jeg ikke kjeft lenger.

– Det er veldig stort fokus på at vi skal trene for at vi ikke skal skade ungdommen. Men hva med oss som jobber i det? Jeg har gjort noe jeg er pålagt å gjøre. Denne gangen var det jeg som var den uheldige. Men dette kunne ha skjedd hvem som helst.