Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Faktaboka fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) utgis hvert tredje år og gir oversikt over arbeidsmiljø og arbeidshelse. Årets faktabok viser en nedgang i tradisjonelle utfordringer, som helsefarlig støy, dårlig inneklima og tungt og ensformig arbeid.

– Det vi slet med før sliter vi litt mindre med nå. Men de emosjonelle og relasjonelle utfordringene vokser. Å jobbe med mennesker kan være givende, men også emosjonelt krevende og kan gi utmattelse og psykiske lidelser, sa STAMI-direktør Therese N. Hanvold da hun onsdag presenterte faktaboka og overrakte den til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, LO og NHO.

Kvinner mest utsatt

Hanvold er særlig bekymret for de kvinnedominerte yrkene. Sju av 10 som har opplevd vold på jobben er kvinner.

– Det meste av trusler, vold og trakassering kommer mest fra de menneskene man faktisk prøver å hjelpe. Framover mener jeg at vi må ha ha økt oppmerksomhet på de emosjonelle og relasjonelle utfordringene, sa Hanvold.

26 prosent av vernepleiere og sosialarbeidere har opplevd vold. Med det topper de den dystre statistikken, tett fulgt av yrkesgruppene helsefagarbeider og politi/brann/ambulanse.

Sistnevnte gruppe har høyest andel som opplever hets og trusler, med hele 40 prosent. Blant sosialarbeidere og vernepleiere er det 35 prosent som melder om hets og trusler.

Mest vold i helse og sosial

Når forskerne sorterer etter næring, ikke yrkesgruppe, finner de at forekomsten av vold er høyest innenfor helse- og sosialtjenester. Tallet har økt fra 13 prosent i 2019 til 15 prosent i 2022. Til sammenligning er gjennomsnittet i norsk arbeidsliv på 3,2 prosent. Økningen er størst innen utdanning.

Helse- og sosialtjenestene topper også statistikken over hendelser meldt til Arbeidstilsynet. I perioden 2000–2022 ble det registrert 35 dødsfall forårsaket av voldsskade på jobb i 20 ulike hendelser. Dette inkluderer tre terrorhandlinger som tok livet av 17 personer mens de var på jobb.

De øvrige dødsfallene ble registrert i næringene offentlig administrasjon, overnatting/servering, helse/sosial, transport og lagring, undervisning samt varehandel og bilverksted.

I årene etter 2011 var det en markert økning i antall meldte ikke-dødelige skader som følge av vold. Det var imidlertid en tydelig nedgang i det første pandemiåret, og etter 2020 har det ikke vært like høye tall som før pandemien. I løpet av hele perioden mottok Arbeidstilsynet melding om 889 personer som var utsatt for voldsskade, fordelt på 815 hendelser.

Det er særlig to næringer som skiller seg ut med høyere grad av rapporterte hendelser enn de øvrige, ifølge STAMI: Helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon/ forsvar/trygd. De konkluderer med at det fortsatt er «en betydelig underrapportering og mørketall knyttet til forekomsten av vold og trusler i arbeidslivet».

– Nye framvoksende utfordringer

En av tre sykmeldte oppgir at sykefraværet helt eller delvis er knyttet til arbeidsmiljø. Direktør Hanvold understreker at arbeidsmiljø ikke må forveksles med trivsel. For eksempel er frisører den yrkesgruppa som trives best på jobben, samtidig som de har høyt fravær og frafall på grunn av arbeidsmiljøet. 25 prosent av det legemeldte fraværet skyldes ergonomiske, fysiske forhold på jobben, og 40 prosent av langtidsfraværet kan tilskrives psykososiale forhold.

– Det betyr at det fortsatt er et stort forebyggingspotensial i norsk arbeidsliv. Nye framvoksende utfordringer øker behovet for kunnskap og målrettet innsats. Og vi trenger å rette større oppmerksomhet blant de som står i fare for for å bli syke, ikke bare de som allerede er syke, avsluttet Hanvold.

Alvorlige, men ikke overraskende tall, mener FO-leder Marianne Solberg.

Sissel M. Rasmussen

FO: – Alvorlige tall

FO-leder Marianne Solberg sier at tallene er alvorlige men ikke overraskende.

– Vi har i mange år påpekt at vold og trusler er et stort arbeidsmiljøproblem som i større grad må være en del av det systematiske HMS-arbeidet. Dette mener vi det ikke har vært jobbet godt nok med mange steder. Nå skal vi se mer på denne rapporten som bringer viktig kunnskap for oss og våre medlemmer, sier Solberg.

Hun påpeker at det er meningsfullt å jobbe med og bidra til at mennesker får et bedre liv, men at det å bruke seg selv som redskap også er emosjonelt krevende.

– Manges arbeidshverdag preges av store utfordringer med økt risiko for stress, utbrenthet, depresjon og PTSD. Økt risiko for psykisk uhelse utgjør en risiko for sykefravær og frafall fra yrkene. Tallene fra STAMI bør nyttes til å få arbeidsgivere og tillitsvalgte til å jobbe sammen for et bedre arbeidsmiljø, for å redusere arbeidsmiljøbelastninger og fremme tiltak som gir god arbeidshelse, mener Solberg.