Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Regnet høljet ned i dagevis, såpass at folk i Trøndelag begynte å bli frustrerte. Men denne torsdagen snudde alt, for med ett kom snøen og forgyllet landskapet. Den la seg til rette i bygater, nede ved fjorden, og rundt Ladekaia, der Trondheim fridykkerklubb har lokalene sine.

– Jeg elsker å ligge i vannoverflaten og pelle i tang og studere snegler, forteller Runa Hjertø.

Hun ler en boblende latter og viser fram bilder hun selv har tatt av noen snodige skapninger, nakensneglene. Men hun holder seg ikke bare i overflaten, for i 2019 gikk hun ned på 30 meters dyp og ble historiens første norgesmester for kvinner i fridykking. Hun kan snakke lenge om vektløsheten hun føler på når hun er under vann, den nesten meditative, rensende utenfor seg selv-opplevelsen. Den samme roen prøver hun å gjenskape når hun går i dybden på andre områder, for eksempel når hun skal prøve å knekke den store, harde, nærmest ugjennomtrengelige likelønnsnøtta.

PUST: Hun bruker pusteteknikker foran hvert fridykk for å senke hjerterytmen. Selve dykket er som en meditasjon, en vektløs tilstedeværelse. Her er Runa Hjertø ved Trondheimsfjorden. Pusteteknikkene henter hun gjerne fram når hun sitter i møter også.

Ole Martin Wold

Hun jobber gratis

Hun er hovedtillitsvalgt på femte året i Trondheim kommune for Fellesorganisasjonen (FO), de som kjemper vernepleiernes, sosionomenes og barnevernsansattes sak. Hun forstår fortsatt ikke hvorfor en ingeniør får høyere lønn enn en sosionom, når begge har tre års utdanning. Selvsagt finnes det mange kvinnelige ingeniører, men fortsatt er mennene i flertall. Og kvinnene er i desidert flertall blant sosionomer.

– Som fagbevegelse kan vi ikke stå og se på at noen yrkesgrupper blir hengende etter i lønn. Vi vet hvilke grupper dette er, det finnes masse statistikk på feltet, og arbeidsgiver har fått strengere krav til å vise fram forskjellene i lønn gjennom ARP (Aktivitets- og redegjørelsesplikt, red.anm). Noen ekstraordinære tiltak må til, og vi kan klare det, sier hun, helt enkelt.

– Vi må snakke både sant og mer om verdiskaping og verdsetting av arbeid. Verdier skapes både i privat og i offentlig sektor. Å bygge en god oppvekst for barn er på sikt mye verdt for et samfunn, fortsetter hun.

Likelønnsdagen er den dagen da en gjennomsnittlig mann har tjent like mye som kvinner gjør i løpet av et helt år. Likelønnsdagen for 2021 falt på 15. november, et rykk tilbake fra fjoråret, da dagen var den 16.

Ettersom kvinner fortsatt bare tjener 87 og en halv kroner i gjennomsnitt for hver hundrelapp menn tjener, jobber kvinner i prinsippet gratis ut året fra og med denne datoen, argumenterer FO. Deres mål er at dagen skal skyves lenger og lenger ut i kalenderåret, og til slutt ende på nyttårsaften.

Fontene skrev i fjor at det med dagens tempo vil ta rundt 50 år før det skjer. Altså et halvt århundre.

Kjønn og lønn: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

En tillitskvinne formes

Hun husker de summende stemmene og det varme fellesskapet. Runa Hjertø vokste opp «under bordet» til sosionomforbundets møter i Trondheim på 1980-tallet. Og det ble en del møter, for å si det sånn, ettersom moren Solfrid Hjertø var svært aktiv tillitsvalgt i Norsk Sosionomforbund og senere også som mangeårig fylkessekretær i Sør-Trøndelag.

Hvert år i 1. mai-toget fikk pur unge Runa gå på siden og holde i dusken til fagforeningsfanen. Frøet var sådd, og hun begynte bokstavelig talt å glede seg som en unge til å bli gammel nok til å være tillitsvalgt. Dét skjedde da hun begynte på sosionomstudiet ved NTNU Trondheim, og hun var med å starte en stor klubb for FO-studentene.

Siden skulle hun jobbe både i barnevernet, i boliger for med mennesker med utviklingshemning og med folk med rusproblemer.

Kjærlighet til havet

Som barn var Runa Hjertø også mye å finne i fjæresteinene ved hytta i Hemne på Trøndelagskysten. Hun snorklet og svømte, og allerede som 15-åring tok hun dykkerlappen.

For noen år siden traff hun på en av lærerne fra skoletida, som minnet henne på at Runa tidlig hadde sagt at hun ville bli dykkerinstruktør. Nå er hun instruktør for barn og foreldre, og både ektemannen og de to døtrene på åtte og 13 har fridykking som hobby.

Sporten er kanskje ikke for frossenpinner og nølere, selv om hun påstår at det passer for de aller fleste.

Hun har tatt på seg våtdrakten og er på denne snøfylte dagen klar for en etterlengtet tur ut i vannet. Fosenalpene på andre siden av fjorden rammer inn landskapet, lyset forandrer seg og går over i blått.

Runas rødbrune hårfarge tar igjen fargesjatteringene i tanga, og hun smiler og flirer, noe som egentlig forteller mer enn tusen ord.

VEKTLØST: For å komme seg ned i vannet, behøver hun bly. Det har hun ikke i dag.

Ole Martin Wold

– Fridykking gir mestring, fellesskap og kjærlighet til sjøen. Barn fra alle deler av byen kommer hit. Når jeg ser på dem, så blir jeg sikker på at denne generasjonen vil ta vare på havet, forteller hun.

Til å være så opptatt av samhold, er det kanskje litt overraskende at hun selv fridykket seg dypest til både gull, sølv og bronse i ulike grener, og sammenlagtseier på kvinnesiden, med godkjent overflateprotokoll, i historiens første norgesmesterskap.

– Noen ganger må en gå foran og slå hull i glasstaket. Jeg tok utfordringen for å vise bredden i miljøet, og da var det stas å få det til så bra.

Regjerende mester er hun riktig nok ikke, ettersom bihulene hindret henne fra å stille i år.

To tanker i hodet

Lønnsforskjellene er størst mellom kvinner og menn som har høyere utdanning, og det er disse ulikhetene Fellesorganisasjonen først og fremst står på barrikadene for å jevne ut.

Innad i LO er det også kamper om hvem skal prioriteres når kronene deles ut. Er det sosionomer, som henne? Eller er det de med lavere lønn, som helsefagarbeidere og renholdere? Runa Hjertø mener det går an å snakke om likelønn og lavtlønn samtidig.

– Klart vi kan klare å løfte begge gruppene, det behøver ikke å være enten eller. Det er en avledningsmanøver å sette gruppene opp mot hverandre. La oss heller kjempe sammen!

Hun kvier seg for å være påståelig, og passer samtidig på å dra fram seire som er oppnådd, både i kvinne- og fagbevegelsen. Det har tross alt skjedd en god del med likelønna, og ikke minst i retten til foreldrepermisjon og sykepenger. Resultater skapes, om enn sakte.

– Det viktigste er at vi drar kampene sammen, sier Hjertø, som også er andre nestleder i LO i Trondheim og på vegne av dem sitter i byens 8. mars-komité.

På diplomatisk vis sier hun at de i LO i Trondheim er gode til å diskutere på tvers av forbund og til å finne løsninger sammen.

– Og jeg tenker best sammen med andre. Om det er folk fra andre LO-forbund eller folk fra andre kulturer og andre land.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

SAMMEN: Runa Hjertø kan godt være alene, men sier hun tenker aller best sammen med andre. Her står hun på Ladekaia.

Ole Martin Wold

Dannelsesreisene

Hver jul under oppveksten reiste hun, mor og far til utlandet, ofte sammen med vennefamilier. Hun forteller om de mange turene til Sørøst-Asia og vennskapene de skapte i det som før het Burma. De høres ut som de reneste dannelsesreisene, en tradisjon hun også har ført videre til sin egen kjernefamilie. Ingen jul uten utlandet. Bortsett fra i fjor, da. Og i år. På øya Koh Tao i Thailand ble hun bergtatt av fridykkingen. Hun kan kjenne på en sterk lengsel dit nå, til folkene og havet. Men kan en ikke reise utaskjærs, så får en heller skape litt maskoramastemning i heimen. Hjertø elsker nemlig å fylle huset med unger og sy kostymer sammen med dem. Hun har opptil flere symaskiner og nok energi til å holde det gående.

En fagforeningskollega forteller om ei som springer rundt og er «dyktig på alle områder». Hun går inn i medlemssaker med stort pågangsmot og har kontakt med politikere på tvers, gir budsjettinnspill og jobber for å øke antallet barnevernsansatte.

– Trondheim kommune har kommet langt i satsingen på barnevernet, bekrefter Runa Hjertø.

Håret hennes har tørket nå. Vi pakker sammen sakene.

– Jeg synes alle skal prøve fridykking! ler hun.