Ann Karin Lehmann gikk en mil uansett vær for å hente barna i barnehagen. Angsten for å ta kollektiv transport var for sterk.

Ann Karin Lehmann gikk en mil uansett vær for å hente barna i barnehagen. Angsten for å ta kollektiv transport var for sterk.

WERNER JUVIK

Psykisk syke sliter med å ta buss

Ann Karin Lehmann skjønte det da hun var 14 år og skulle besøke kjæresten sin. På bussen holdt hun skjelvende fast i rutetabellen, mens kvalmen bølget gjennom henne og kaldsvetten rant. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at flere psykisk syke sliter med å bruke offentlig transport.
22.03.2018
14:24
22.03.2018 14:19

– Det er nesten ingen som snakker om hvor tøft det kan være å reise når man sliter psykisk, sier Lehmann.

Lehmann har posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mange års mobbing og et overgrep som 12-åring. Angst, sosial angst, depresjon og selvmordstanker er blant symptomene.

I dag er hun 29 år, gift, har barn og er leder av Mental Helse Ungdom Midtre Gauldal. Noe av det tøffeste hun gjør, er likevel å bruke offentlige transportmidler som buss eller tog. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at hun langt fra er aleine.

WERNER JUVIK

Halvparten berørt

Rapporten «Universiell utforming av transportsystemer for grupper med nedsatt psykisk funksjonsevne» er den første av sitt slag i Norge. Den viser at opptil 50 prosent av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. 25 prosent har en mental lidelse til enhver tid. Likevel er psykiske lidelser fortsatt tabubelagt, sier forsker Anja Fleten Nielsen, som har utarbeidet rapporten sammen med kollega Kåre Skollerud.

– Folk har ingen problemer med å si at de ble hjemme fra jobb på grunn av en forkjølelse. Men vi hører sjelden om dem som hjemme fordi de fikk et angstanfall slik at de ikke rakk bussen til jobb, sier Nielsen.

Forsker: Anja Fleten Nielsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI), har sett på hvordan det er å reise med nedsatt psykisk funksjonsevne. Foto:

Forsker: Anja Fleten Nielsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI), har sett på hvordan det er å reise med nedsatt psykisk funksjonsevne. Foto:

Privat

Foreslår forbedringer

Informantene forteller at de viktigste stressfaktorene er trengsel, store folkemengder, uforutsigbare rutetider, ikke-fungerende sanntidssystemer og manglende sitteplasser. Flere opplever det også som stressende at man ikke får informasjoner av mennesker, men av tekniske løsninger som de ikke alltid forstår hvordan de skal bruke.

Rapporten foreslår derfor bedre og flere sitteplasser, hyppigere avganger, god tilgang til informasjon gitt av mennesker, personell som forstår psykiske lidelser og sanntidssystemer som er stabile og velfungerende. Forskeren sier at det som vil gagne grupper med nedsatt psykisk funksjonsevne, mest sannsynlig vil gagne alle andre reisende også.

– Ideen om universell utforming handler nettopp om at alle får det bedre hvis vi tar hensyn til de som har det verst blant oss, sier hun.

Ond sirkel

Frykten for å reise kan få store konsekvenser. Mange havner i en ond sirkel; de blir isolert på grunn av reisefrykten, og dermed blir de også sykere.

– Når du er så redd for å reise at du gikk glipp av timen din hos psykologen, som skulle hjelpe deg med din mentale helse, sier det noe om hva dette kan gjøre med deg, sier Nielsen.

Dette er Lehmann enig i. Hun har selv opplevd å gå glipp av viktige avtaler fordi hun var redd for reisen.

– På videregående «mistet» jeg bussen så ofte jeg kunne for å slippe å ta den. Jeg har også mistet legetimer fordi jeg ikke klarte reisen, sier hun.

SLITER: Ann Karin Lehmann har posttraumatisk stresslidelse. Store folkemengder og å reise kollektivt er tøft, forteller hun.

SLITER: Ann Karin Lehmann har posttraumatisk stresslidelse. Store folkemengder og å reise kollektivt er tøft, forteller hun.

WERNER JUVIK

Dramatiske konsekvenser

For et år siden våknet hun en natt og fikk ikke puste. Hun vekket ikke mannen eller ungene, men satt i flere timer aleine vel vitende om at noe var fryktelig galt, uten å ringe ambulansen. Tanken på å reise med vilt fremmede i en trang ambulanse, iblandet frykten for å være til bry og skape for mye drama, holdt henne fra det. Klokka fem ringte hun til slutt desperat til moren sin, som kom hjem til henne. Moren ringte ambulansen. Det viste seg at Lehmann hadde fått en blodpropp. Hun holdt sakte på å bli kvalt av sitt eget blod. Legene sa at det var et mirakel at hun overlevde.

– Jeg tror folk flest sliter med å sette seg inn i hvor tøft det kan være for oss som sliter psykisk og hvor fatale konsekvenser det kan få for oss som er redde for å reise, sier Lehmann.

22.03.2018
14:24
22.03.2018 14:19