Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Hvor bekymra bør vi egentlig være for barn og unges psykiske helse, spør Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi på Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo i en kronikk i Aftenposten.

– Så, hvor bekymra bør vi være?

– Litt bekymra, men det er en balanse mellom å ta barn og unges utfordringer på alvor og å bli overbekymret. Jeg tror vi fort kan tolke det dit hen at løsningen for barn og unge som synes livet er tungt, ofte kan være psykolog, lege, psykoterapi og medisiner.

Må finne en balanse

Madsen viser til «Helsens paradoks», 80-tallet og den amerikanske psykiateren Arthur J. Barsky. På den tida bedret folkehelsen seg. Samtidig rapporterte folk om dårligere helse. Barskys forklaring på dette var at fokuset på å leve sunt, hadde en bieffekt. Nemlig at befolkningen ble mer oppmerksom på egen helse, de kjente mer etter og tolket kroppens signaler og vage følelser av vondter mer alvorlig enn det som var tilfelle. Barsky rådet den gangen myndighetene til å finne en balanse. Det ville ikke si at de skulle slutte med medisinsk behandling og forebygging, men at de burde moderere seg i hvor fokuset lå.

– Vi må også tenke på dette i Norge. At det er en balanse her.

Tror noe er galt med dem

I de siste årene har det vært mye snakk om hvor viktig det er å være åpen om psykisk helse. Madsen er enig i at det individuelt er fint å få snakket om det man sliter med.

– Men den nye åpenheten om psykiske lidelser er ikke bare uproblematisk.

Madsen mener åpenheten kan resultere i at neste generasjon som vokser opp med et medietrykk på tematikken, kan risikere å tenke at det er noe galt med dem selv om det de kjenner på kjennetegner det å være ungdom med å finne sin identitet og ha det vanskelig til tider.

Ventelistene vokser både i spesialisthelsetjenesten og hos lavterskeltilbudene. Ansatte er redd de ikke klarer å hjelpe alle de barn og unge som sliter

Flere symptomer på psykiske helseplager

Madsen forteller at det i undersøkelser fra 2010 og fram til i dag rapporteres om flere symptomer på psykiske helseplager blant barn og unge enn før.

– En del av det er reelt, men en utfordringer med selvrapporteringsdata er at åpenheten og måten de unge snakker til hverandre på i dag om seg selv og utfordringer de har gjør at de kanskje svarer at de har litt flere utfordringer enn det tidligere generasjoner ville gjort.

Han viser til at flere unge i dag for eksempel sier at de «angst». De sier også ofte at de er «deppa», når det de egentlig er, er litt trist og lei.

Den beste medisinen

Professoren mener det er logisk å forvente at en del av de negative opplevelsene vil forsvinne når samfunnet går tilbake til normalen.

– Gjenåpning av samfunnet er den beste medisinen for dem som har hatt naturlige reaksjoner på nedstenging og tapt ungdomstid. Men hvis det ikke skjer, risikerer vi at flere trenger mer hjelp. Selv om årsaken til tristhet er nedstenging, kan det altså likevel føre til varige symptomer som ikke automatisk forsvinner igjen.