NEGATIV: Forslaget kan føre til diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelse, og det er sannynlig at folk fra etniske minoriteter vil oppleve aktivitetsplikten som trakassering. mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

NEGATIV: Forslaget kan føre til diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelse, og det er sannynlig at folk fra etniske minoriteter vil oppleve aktivitetsplikten som trakassering. mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Sissel M. Rasmussen

Ørstavik-nei til arbeidsplikt

Store merutgifter, kolliderende avtaleverk og trakassering. Robert Eriksson får motbør i høringen om aktivitetsplikt for sosialhjelp.
21.10.2014
14:52
27.08.2015 20:01

mia.paulsen@lomedia.no

Departementet fikk 111 høringssvar innen fristen 4. september.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er skeptisk. En stor andel av sosialhjelpsmottakere er folk med nedsatt funksjonsevne eller etnisk minoritetsbakgrunn, men forslaget fra Robert Eriksson tar ikke nok hensyn til hvor sammensatt gruppa sosialhjelpsmottakere er, mener ombud Sunniva Ørstavik.

Forslaget kan føre til at fattigdom blant etniske minoriteter som skyldes indirekte eller direkte diskriminering ikke møtes med effektive strukturelle tiltak for å bekjempe problemet, ifølge ombudet.

«Trakasserende og lite treffende»

– Fattigdomsbekjempelse gjennom en individuell aktivitetsplikt kan oppfattes som lite treffende med også som trakasserende og nedverdigende for personer som gjentatte ganger erfarer at de diskrimineres og ekskluderes fra arbeidslivet på grunn av arbeidsgivers stereotypier og fordommer, skriver hun.

Kan miste ytelser

Ombudet frykter også konsekvensene for brukere med nedsatt funksjonsevne, som på grunn av den nedsatte funksjonsevnen faktisk ikke kan delta i arbeidstiltak.

– En konsekvens av dette vil kunne være at de blir ilagt sanksjoner i form av en reduksjon eller bortfall av ytelser, skriver Likestillings- og diskrimineringsombudet, og mener det kan føre til urimelig forskjellsbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne.

Truer sosial trygghet

LDO mener forslaget kan svekke realiseringen av retten til sosial trygghet og en forsvarlig levestandard.

Resultatet kan bli en praksis hvor målet om en rask overgang til selvforsørgelse kommer i konflikt med de sosiale menneskerettighetene som staten har påtatt seg å sikre for alle borgere, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

KS påpeker i høringsuttalelsen sin at kommunene allerede har mulighet til å stille vilkår om arbeidsplikt til sosialhjelpsmottakere. Dette kan kommunene gjøre når de mener det er hensiktsmessig utfra en individuell vurdering.

«Merutgifter på 500 millioner»

Mer bruk av vilkår fører ikke til mindre bruk av sosialhjelp eller reduserte utgifter, skriver de. Tvert om må departementet beregne eventuelle kostnader en omlegging vil føre med seg. KS anslår at kostnadene kan komme på 500 millioner kroner utfra beregninger fra et lite antall kommuner. Derfor frykter KS at omleggingen vil gi kommunene langt større kostnader enn eventuelle innsparinger.

Dessuten advarer KS mot at Nav-kontorene skal styres mot enda mer byråkrati og mindre brukerrettet oppfølging.

Hva skjer ved brudd?

I høringsnotatet ber KS om at regjeringen konkretiserer hvordan kommunene skal sanksjonere de som bryter vilkår om arbeidsplikt. Økonomisk stønad er jo en rettighet. De skriver blant annet at en tredel av sosialhjelpsmottakerne er trygdede, og en tredel forsørger mindreårige barn. Derfor er muligheten til å stanse eller redusere stønaden sterkt begrenset.

KS konkluderer at den foreslåtte endringen ikke bør gjennomføres og vil medføre ineffektiv bruk av kommunenes ressurser.

Heller ikke Nav Nesodden svelger endringen rå. De anslår eventuelt å få behov for fem nye stillinger pluss kostnader ved å etablere et kommunalt jobbsenter.

50 prosent høyere sosialhjelpsutgifter

Nav-leder Ole Jaasund skriver i høringsuttalelsen at politiske beslutninger har ført til markante kutt i tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere og sosialhjelpsmottakere og en økning i utbetaling av sosialhjelp på 49 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Tiltaksplassene skal nå i større grad brukes til personer med nedsatt arbeidsevne.

Endringen er dessuten for lite gjennomtenkt når det gjelder forhold mellom statlig og kommunalt lovverk.

Rettighet i kommunen, men ikke i staten

– Man foreslår altså å blande bruken av statlige og kommunale tiltak, der det ene utløser rett til tiltakspenger, mens det andre ikke? skriver Nav-sjefen.

Jaasund påpeker dessuten at det statlige regelverket for tiltak ikke betrakter arbeidsrettet tiltak som en rettighet. Men nå skal det altså bli en plikt. Etter sosialtjenesteloven.

Nav-lederen understreker at sosialhjelpsmottakerne er en svært sammensatt gruppe, hvor noen allerede er i jobb, mens andre ikke er klare for arbeidsrettet oppfølging. De kan rett og slett ikke klare det.

Oslo positive

Oslo kommune stiller seg positive, og skriver at de allerede i stor grad stiller krav om at sosialhjelpsmottakere må være aktiv. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier til NTB at den største utfordringen blir å finne oppgaver som er tilrettelagt for den enkelte.

Lovisenberg Diakonale sykehus kommenterer muligheten for å stille vilkår om behandling. De frykter at flere pasienter vil bli søkt inn uten å være motivert for behandling. Dermed blir store helseressurser beslaglagt.

Frykter etiske dilemmaer

– Vi tror videre at det for den enkelte behandler raskt vil framstå som et etisk dilemma å avslutte behandling hvis konsekvensen er at pasienter som følge av dette ikke får utbetalt midler til livsopphold. Dette kan legge press på helsepersonell til å fortsette med behandling som ikke er virksom, skriver direktør Torger Ødegaard.

Fylkesmannen i Rogaland er lunken til forslaget, men varsler om merarbeid og økonomiske konsekvenser for Nav-kontorene hvis det skal setts i verk.

Seniorrådgiver Torunn Salte hos Fylkesmannen i Rogaland stusser også over om forslaget betyr at det ikke lenger skal være mulighet til å stille andre vilkår enn aktivitet. Det ville være uheldig, understreker hun.

Proposisjon før jul

KS påpekte i sommer at Robert Eriksson lot til å ha trukket konklusjonen lenge før høringsfristen gikk ut.

– Departementet tar høringen på alvor, og konkluderer ikke før høringsfristen er utløpt. Vi gjennomgår nå høringssvarene og fremmer en proposisjon før jul, sier statssekretær Torkild Åmland.

Hva mener FO?

Ja til aktivitetsrett og nei til aktivitetsplikt

Forslaget mistenkeliggjør Navs brukere

Åpner ikke for frivillige avtaler mellom brukere og Nav

Dette betyr tvang framfor frivillighet

Faglig tilnærming på frivillig basis har bedre effekt

Mange av brukerne har for dårlig helse til å jobbe

Kommunene og brukerne er ulike

Kommunene må pålegges å sørge for tilrettelagte arbeidsplasser

Departementet må vurdere ressursbehovet knyttet til forslaget

Brukerne må tas med på råd

Nav må satse mer på sosialfaglig kompetanse

21.10.2014
14:52
27.08.2015 20:01

Hva mener FO?

Ja til aktivitetsrett og nei til aktivitetsplikt

Forslaget mistenkeliggjør Navs brukere

Åpner ikke for frivillige avtaler mellom brukere og Nav

Dette betyr tvang framfor frivillighet

Faglig tilnærming på frivillig basis har bedre effekt

Mange av brukerne har for dårlig helse til å jobbe

Kommunene og brukerne er ulike

Kommunene må pålegges å sørge for tilrettelagte arbeidsplasser

Departementet må vurdere ressursbehovet knyttet til forslaget

Brukerne må tas med på råd

Nav må satse mer på sosialfaglig kompetanse