Ny Nav-sjef: – Det er nok en fordel at jeg sover godt om natta

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

«Nå har du tatt penger fra de rike, og så skal du dele dem ut til de fattige? Er du en moderne Robin Hood, du da?».

Det var en av gratulasjonene skattedirektør Hans Christian Holte (55) fikk, da han ble utnevnt til Nav-sjef.

Meldingen kom på Twitter fra en nabo på Kjelsås i Oslo. Her har Holte hatt hjemmekontor de siste månedene, sammen med kona som er sykepleier og sosiolog, ansatt i Helsedirektoratet, og de tre ungdommene på 15, 18 og 21 år.

Når Fontene møter ham, har han begynt å være på kontoret igjen, og han har selv foreslått sted for intervjuet; Fyrstikktorget på Helsfyr, som symbolsk er mellom Skattedirektoratet og der Arbeids- og velferdsdirektoratet flytter inn i august, når han starter som direktør.

Far forvaltning

I Skattedirektoratet sier medarbeidere at det er synd han slutter, men at det er bra for Norge. De er ikke overrasket over at han vil ha den utsatte jobben. For dem er han selveste «far forvaltning». Det finnes knapt den etat han ikke har vært innom – han har hatt sentrale jobber i Planleggings- og samordningsdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT, Kunnskapsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Skatteetaten og nå Nav. I tillegg har han et stort hjerte for en offentlig sektor som fungerer til det beste for folket.

Holte tygger litt på uttrykket og ler så smilehullene vises.

– Jeg har aldri hørt noen kalle meg far forvaltning, nei! Men jeg er glad i forvaltningen. Den må driftes og utvikles for å bidra til et godt samfunn i Norge. Det er store ord, men det ligger noe dypt meningsfullt i det. Det trigger meg at det er masse som kan utvikles, at mye må skje.

Det trigger meg at det er masse som kan utvikles, at mye må skje, sier Hans Christian Holte.

Werner Juvik

Nav forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og styrer over 520 milliarder kroner i året. Som ny Nav-sjef overtar han dessuten store utfordringer: Feiltolkning av EØS-regelverket, stor arbeidsledighet og en sosialtjeneste i Nav som skriker etter flere sosionomer. Hvorfor ta en av Norges kanskje mest krevende jobber akkurat nå?

Det offentlige ville ikke ha ham

Holtes første ordentlige jobb var i Anderson Consulting (nå Accenture). Etter å ha studert matte, informatikk og statsvitenskap, så han for seg en jobb i statsforvaltningen, men det offentlige ville ikke ha ham, som han sier. Det var i konsulentbransjen han fikk napp. Stillingen i Andersen consulting gjorde at han fikk reise til Chicago og jobbe med IT og endringsledelse i det han kaller en diger konsulentfabrikk. På denne tiden var Holte lys, langhåra og hadde hestehale. En dag her står han med en gruppe medarbeidere i heisen. En av sjefene ser på dem, stusser og spør: «Are all you consultants?»

Holte humrer.

– Det var langt mellom menn med hestehaler i det miljøet, sier han.

Han brenner for en god offentlig sektor som driftes og utvikles slik at innbyggerne får det de trenger.

Werner Juvik

Holte sier han lærte mye og hadde gode år i Andersen consulting, men at han kjente at det var mye annet han sto for og verdier han hadde, som gjorde at han søkte noe annet. Men året i Chicago brukte han godt. Sammen med en irsk kollega reiste han på ferietur i statene, en sløyfe gjennom Utah og ned til Texas. I New Orleans ringte de sjefen og ba om flere fridager. Det fikk de ikke. De rakk likevel 17 stater på 17 dager – og lagde dokumentar underveis. De hadde leid seg et tungt proft videokamera og filmet festing på Bourbon Street, et hippiekollektiv, intervjuet en Vietnam-veteran og søte jenter. Det begynte som en turistvideo, men utviklet seg til å bli reportasje. De fikk folk i snakk og spurte; Hva er det beste og verste med USA? Hva synes du om kapitalismens herjinger i USA?

– Det var fascinerende at folk åpnet opp og fortalte fra sine innerste tanker.

– Har du alltid hatt interesse for folk som ikke er lik deg selv?

– Ja, det føler jeg at jeg har. Det er mye å hente i å snakke med folk. Som direktør er det ikke bare i ledersirkler jeg beveger meg i, jeg snakker med skattytere og sosialklienter.

Spilte PC-golf i 1999

Når han nå begynner i Nav, vil han bruke tid på å snakke med alle fagmiljøene i etaten – og forstå dem godt.

– Jeg har respekt for at jeg trenger innsikt i fagene for å være klok som leder. Jeg ønsker å prioritere det den første tiden. Nav er en sammensatt og mangslungen virksomhet, og jeg er blant annet opptatt av å forstå sosialfeltet og utfordringene som ligger der. Det er en gruppe jeg ser fram til å bli kjent med.

Sigrun Vågeng har styrt Nav gjennom kriser og kuttpolitikk. Nå har hun forlatt sjefsstolen

I 1997 lyktes det ham å få jobb i Planleggings- og samordningsdepartementet, og oppgaven var å hindre datakollaps ved år 2000. Nyttårskvelden 1999 satt han på kontoret og fulgte med på utviklingen fra New Zealand, at det gikk veien med systemene.

– Det skjedde faktisk noe helt spektakulært den kvelden.

– Ja?

– For første gang i mitt liv slo jeg hole in one på PC-golf!

Når Holte har ledd ferdig, legger han til at den jobben var flaks å ha.

– Den ga meg overblikk over forvaltningen, og jeg fikk mange kontakter.

Brøt med bandet

Hos renseriet på Fyrstikktorget på Helsfyr tømmer Holte ti skitne skjorter over disk. Han løper i 50 minutter hjem fra jobb noen dager i uka og må ha rene skjorter på jobb. På løpeturene hjem flikker han på innlegg han skal holde, en kronikk han skriver på, eller han renser hodet. De som ser ham løpe, legger merke til en høy fyr med store hodeklokker på ørene.

Fontene ville være med Hans Christian Holte på fisketur, men i stedet ble det en tur til renseriet for å levere skjorter.

Werner Juvik

I ungdomstiden spilte Holte på en svart halvmåneformet gitar, i revyband og i bandet Takras. Holte børt med bandet da de ville spille det han syntes var en grusom låt, Grand Prix-låten Making your mind up. Grunn: Man skal ikke kompromisse med egne prinsipper.

– Så du for deg da at du en dag skulle bli far forvaltning?

– Jeg gjorde nok ikke det. Det er noen sider ved meg som ikke er så tydelig lenger. Men du ser jo ikke de ulike sidene av mennesker når du møter dem i en rolle i dag. Vi har andre sider enn de vi viser fram i en jobb.

Sosionom-mor og professor-far

Holte vokste opp på Greverud i Follo, på en naturtomt, og beskriver hjemmet som frodig både inne og ute.

– Det var alltid et rotete hus. På veggene hang plakater med Nei til atomvåpen, og det lå strødd med buttons og klistremerker med nei til veldig mye! Storesøsteren min var med i Natur og ungdom og lenket seg i Kautokeino. Jeg syntes hun var tøff, minnes Holte.

Faren var professor i sosialøkonomi. Papirene hans fløt overalt. Moren var sosionom. Fram til Holte var åtte år jobbet hun ved Mødrehygienekontoret i Oslo, der hun hjalp unge, ugifte mødre på 1960-tallet med å få trygghet i livet. Deretter utdannet hun seg til psykolog.

– Vil bakgrunnen fra hjemmet ditt ha betydning for jobben du nå går inn i?

– Både moren og faren min har bidratt til verdier og samfunnsengasjement. Hvis det er noe jeg har spesielt fra moren min, så er det interessen for andre mennesker. Hun fikk brukt mange av sine gode sider som sosionom, hun brydde seg om folk. Hun fortalte historier fra jobben, husker jeg, om at de lånte bort gifteringer, for at ugifte gravide kvinner og alenemødre ikke skulle bli uglesett.

Anita konkurrerer med tusen søkere om jobb i Nav

Ydmyk tilnærming

I Skattedirektoratet har arbeidsmetoden for å sikre befolkningens skattevilje vært «ydmyk tilnærming». For Holte ligger det noe grunnleggende viktig i menneskesynet her.

– Du har jobbet tillitsbasert for å få bukt med juks, vil du gjøre det samme i Nav?

– Ja. Man kan tenke at «anledning gjør tyv», eller man kan velge å ta som utgangspunkt at folk kan gjøre feil. Jeg har mest tro på det siste. Det betyr ikke at vi ikke skal ha sanksjonsmidler og være harde i klypa når det er behov for det. Men effektiv etterlevelse av regelverket dreier seg om å gjøre systemene enkle og riktige og bygge tillit i befolkningen. Og så må vi heller håndtere noen restproblemer. Dette er særlig viktig for store etater som er udiskutable maktfaktorer, som Nav og Skatteetaten.

– Hvordan vil du jobbe for at den kulturen skal bre seg i Nav?

– Det må vises i konkrete saker, hvordan jeg reagerer og omtaler saker i media, hvordan jeg følger opp saker internt, spørsmål jeg stiller mine ledere, hva jeg vil at mine ledere skal følge opp ute i avdelingene. Man må følge det ut i møter med brukerne, det er det som betyr noe.

Flaskepost til ny Nav-kaptein

Fellesorganisasjonen (FO), som organiserer ansatte i Nav, har allerede sendt «flaskepost til ny Nav-kaptein» med ting de ønsker av endring i Nav.

– Fagbevegelsen er en alliert i utviklingen av virksomheten. Tillitsvalgtes medbestemmelse er viktig for endringsevnen til Nav, slår Holte fast.

Moren hans var sosionom. Fra henne har han arvet interessen for andre mennesker.

Werner Juvik

FO vil ha flere sosionomer i Nav, men Holte sier han har få klare svar, og at han vil bli bedre kjent med Nav, før han blir tydelig på slike ting.

– Hva vil du selv gjøre for å bli en god Nav-leder?

– I tillegg til å forsøke å være tydelig, ærlig, åpen og følge opp medarbeiderne, må jeg inn i faget. Jeg ønsker å bli en anstendig leder som kan sosialfeltet, arbeidsfeltet, ytelsesfeltet. Da tenker jeg ikke spisskompetanse, men kunnskap om regelverk og praksisog utfordringene og utviklingsbehovet som ligger der.

Bestiger lokale topper

Holte har en god kameratgjeng. De bestiger topper i Oslo og Bærum, og da hender det de snakker om jobb og samfunnsspørsmål. Holte utelukker ikke at han kan ha sagt ett og annet om Nav på slike turer.

– Når begynte du å tenke at Nav-direktør var noe for deg?

– Både skatt og velferdstjenester forvaltes av store tunge offentlige virksomheter som griper inn i mange menneskers liv. Det må jobbes godt med hvordan de fungerer. Jeg var inne i mitt andre åremål i Skattedirektoratet og tenkte at timingen til å bytte jobb var god, sier han.

– Har du kriblet etter å overta, når du har sett Sigrun Vågeng gjennom trygdeskandalen?

– Jeg har ikke behov for å gi henne noen karakter. Jeg kimser ikke av det hun og Nav har stått i. Jeg kjenner nå på en spenning som dreier seg om hvordan det blir å komme på innsiden, sier Holte.

Han merker på reaksjonene at folk er nysgjerrige på ham, siden han vil ta jobben. Noen utbryter «hvordan kan du tenke deg det!», mens andre sier «dette blir bra».

– Det er en jobb med ansvar, men jeg ser ikke bare på den som krevende. Det er et privilegium å skulle få lede og utvikle en av våre viktige samfunnsfunksjoner, sammen med mange flinke folk. Det gir meg energi. Men for all del; det vil bli utfordringer. Det er nok en fordel at jeg er forholdsvis rolig og sover godt om natta.

Han er langbeint og så høy at han rager over de fleste.

Werner Juvik