BEDRE PÅ JOBB: Helsefagarbeider Magdalena Morales i hjemmetjenesten i bydel Østensjø syns arbeidshverdagen har blitt bedre etter at hun og kollegaene på teamet ble med i et pilotoprosjekt for tillitsreformen.

BEDRE PÅ JOBB: Helsefagarbeider Magdalena Morales i hjemmetjenesten i bydel Østensjø syns arbeidshverdagen har blitt bedre etter at hun og kollegaene på teamet ble med i et pilotoprosjekt for tillitsreformen.

Per Flakstad

Nå legger flere kommuner bort målstyringa og lar de ansatte få mer å si

– Nå har vi lett i 100 år etter gode kvantitative mål uten å lykkes. Det må vi slutte med, sier professor.
23.02.2017
14:50
28.02.2017 13:03

camilla.ovrebo.ondrckova@fagbladet.no

simen.grimsrud@fagbladet.no

Magdalena Morales haster ut i den blå bilen. Hun smiler fra øre til øre selv om hun vet det blir en travel dag på jobb. Hun jobber i et team i hjemmetjenesten i Østensjø bydel i Oslo som er med i et nytt pilotprosjekt. Stoppeklokka, rapporteringer og kontroll ovenfra skal byttes ut med tillit til de ansatte.

– Jeg syns det er veldig positivt. Nå skal vi fokusere mer på pasientene. Vi blir kjent med dem på en annen måte når vi kommer tilbake til de samme menneskene, sier Morales.

Vil ikke ha produksjonstankegang

Det nye regimet i hovedstaden er døpt tillitsreformen, og det føyer seg inn i en ny trend i norske og danske kommuner. Flere vil gi de ansatte mer å si og bruke mindre ressurser på å kontrollere jobben de ansatte gjør. I Oslo vil byråd for eldre, helse og sosial Inga Marte Thorkildsen gjøre avstanden mellom ansatte og ledelse mindre.

– Det gamle systemet tok bort arbeidslysten til de ansatte. Når du bruker medarbeiderne som en ressurs, får du en helt annen motivasjon i tjenesten, sier Thorkildsen.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Målstyring kritisert av fagbevegelsen

Så hva er denne tillitsreformen et oppgjør mot? La oss spole tilbake til 1990-tallet. Da skylte en nyliberalistisk bølge inspirert av markedstankegangen i private bedrifter, inn over offentlig sektor. Statlige selskaper skulle privatiseres og offentlige tjenester skulle konkurrere mot tjenester levert av private selskaper. Borgere ble brukere og kunder. Det meste skulle måles og kontrolleres. Fagbevegelsen og deler av venstresiden har kritisert New Public Management og målstyring lenge.

– Målstyring kan bli kalt mye forskjellig, men det kjennetegnes ved at det styres etter kvantitative mål, altså mål som er lette å telle, sier Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI.

Studie slakter NPM i Storbritannia

Det mangler ikke på medieoppslag om uheldige konsekvenser av målstyring: Ansatte i eldreomsorgen som ikke har tid til å snakke med de eldre på grunn av et stramt tidsskjema. Byråkrater som blir målt på antall fattede vedtak og ikke nødvendigvis kvaliteten. En rapport viste nylig at én av fem i politiet har jukset med tall for å nå målene.

Selv den britiske forskeren Christopher Hood, mannen som ga reformbølgen navnet New Public Management (NPM) på 90-tallet, konkluderte i ei bok for to år siden at 30 år med NPM i Storbritannia har vært mislykket. Det har blitt dyrere og ikke mer effektivt.

– Kan bli en tvangstrøye for de ansatte

Her hjemme har Helsepartiet fått nok underskrifter til å stille til stortingsvalg i tre fylker. En av fanesakene er kampen mot NPM og målstyring.

Professor Bård Kuvaas håper at det han kaller målstyringssyken snart er en saga blott i Norge.

– Hvis målene ikke er veiledende, men mål som absolutt må nås, blir det en tvangstrøye for de ansatte. Det fører til stress, mindre selvbestemmelse i jobben, dårligere arbeidsprestasjoner og større gjennomtrekk av ansatte. Det viser forskning, sier Kuvaas.

Hvor lenge skal du være borte fra jobben når du er syk?

Mange kommuner bruker målstyring

I studien «Bruk av balansert målstyring» fra 2014, kom det fram at to av tre norske kommuner hadde innført eller planla å innføre målstyring. En kraftig økning fra 2004 da kun én av fire kommuner brukte målstyring. I 2014 stagnerte veksten.

– Nå har vi leitet i 100 år etter gode kvantitative mål uten å lykkes. Det må vi slutte med. Flere og flere skjønner at dette ikke er en god måte å styre på, mener Bård Kuvaas, som tror mange kommuner ikke er helt bevisste på om de bruker målstyring, eller om de styrer etter mer kvantitative mål.

Selv mener han ledelse basert på tillit er veien å gå.

– Jeg vil ha en ledelse som sier: «Skit i måla, la oss gå for kvalitet. Da vet vi i hvert fall at vi gjør en god jobb,» sier Kuvaas.

– Det faglige har kommet i bakevja

Britt Holand jobber som hjelpepleier i hjemmesykepleien i Østensjø bydel i Oslo. Hun har levd med kontroll, rapporteringer og stoppeklokke i jobben sin i mange år. Hun er ikke med i pilotprosjektet, så hun venter spent på å komme i gang med tillitsmodellen. På jobb har hun alltid med seg en personlig digital assistent (PDA). Av den får hun detaljerte instrukser om hva hver enkelt pasient skal ha av oppfølging og hvor lang tid hun skal bruke på de enkelte tjenestene. PDA-en brukes også til å registrere alt hun gjør hos pasienten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTÅLMODIG: Tillitsvalgt Britt Holand sier at de ansatte er utålmodige på å komme ordentlig i gang med tillitsreformen.

UTÅLMODIG: Tillitsvalgt Britt Holand sier at de ansatte er utålmodige på å komme ordentlig i gang med tillitsreformen.

Per Flakstad

– Ofte ser vi mer på PDA-en enn på brukeren. Det faglige har kommet i bakevja. Hvis vi er for lenge hos en pasient, går det ut over neste. Jeg har ikke tid til å sette meg ned og spørre hvordan fru Hansen har det. Jeg har ofte brukt spisepausene mine for å komme gjennom lista, forteller Holand, som er tillitsvalgt i bydelen.

Blir stressa av tidskontroll

Holand forsøker å gi brukerne inntrykk av at hun ikke har dårlig tid. Hun tar alltid av seg jakka og snakker rolig.

– Men inni meg er jeg veldig stressa. Hvis en pasient skal ha medisiner, har jeg sju minutter på meg fra jeg går inn døra. Brukerne har etter hvert skjønt at vi har dårlig tid, sier Holand.

– Er alle ansatte frustrert over stoppeklokke og måling, eller er det ansatte som syns det er nyttig?

– Det er veldig få som liker det. Selvfølgelig skal vi ha en form for registrering, men det er ikke fornuftig å holde på sånn vi har gjort fram til i dag, sier Holand.

Støtter målstyring

Øystein Børmer, den tidligere statssekretæren fra Høyre som inntil nylig var direktør i Direktoratet for økonomistyring (da dette intervjuet ble gjort), advarer offentlige virksomheter mot å styre uten klare mål.

– Å styre uten å si hva vi ønsker å oppnå med det, vil være som å forlate roret mens skipet fortsatt er til havs. Det er ikke god styring, og det bidrar heller ikke til effektiv ressursbruk i staten. Statlig styring skal dreie seg om å sette mål og sørge for at vi når dem, fastslår Børmer.

Han mener god målstyring er når fagfolk og de som er nærmest brukerne er med på å bestemme hvordan målene best kan nås, og kaller det tillit i praksis.

– Dårlig styring er problemet

Han mener en del kritikere bommer når de kritiserer målstyring.

– Mye av kritikken mot målstyring handler ikke om målstyring som styringsprinsipp, men rett og slett om dårlig styring, og det mener jeg er en viktig presisering. Det er som regel ikke de overordnede målene som er problemet, men styring som setter overdreven telling og kvantitet i fokus, sier Børmer.

Han erkjenner at målstyring har sine uheldige konsekvenser.

– Triksing med tall kan være en konsekvens av at måltallene anses som viktigere enn selve målet. Dette viser seg særlig i situasjoner der oppfyllelse av måltall knyttes opp til belønning, eksempelvis i form av bonuser.

– Gleder oss til å komme i gang

Inga Marte Thorkildsen er klar på at hun vet det vil ta tid å innføre reformen i Oslo. Men allerede nå har byråden pågang fra norske kommuner som vil lære av hovedstaden.

De ansatte er imidlertid utålmodige. Hjelpepleier og tillitsvalgt Britt Holand sitter i arbeidsgruppa som jobber med tillitsreformen i bydel Østensjø.

– Vi gleder oss veldig til å komme ordentlig i gang, og til at vi skal få mer tid til brukeren og det faglige, sier Holand.

Endelig får Aase sin faste hjemmehjelper

Nå skal de ansatte i hjemmetjenesten slippe stoppeklokka

Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester i Oslo kommune.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester i Oslo kommune.

Ole Palmstrøm

NPM – pest og plage eller veien til en mer effektiv offentlig sektor?

• «New Public Management» (NPM) er en betegnelse på reformbølgen som skyllet inn mot offentlig sektor på 1980- og 90-tallet, med mål om å effektivisere statlige og kommunale tjenester.

• Styringsprinsippene kom fra privat sektor, og målet var å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av en mer kostnadseffektiv måte å produsere tjenester på.

• Blant virkemidlene i NPM er konkurranseutsetting, privatisering, stykkprisfinansiering, internprising og «bestiller-utfører-modellen».

• Ledelsesfilosofien har blitt møtt med skepsis og sterk kritikk. Kritikken går både på manglende innflytelse for de ansatte over egen arbeidshverdag som følge av for sterk målstyring ovenfra, og at denne modellen heller ikke fører til kostnadsbesparelser eller mer effektiv ressursbruk.

23.02.2017
14:50
28.02.2017 13:03

NPM – pest og plage eller veien til en mer effektiv offentlig sektor?

• «New Public Management» (NPM) er en betegnelse på reformbølgen som skyllet inn mot offentlig sektor på 1980- og 90-tallet, med mål om å effektivisere statlige og kommunale tjenester.

• Styringsprinsippene kom fra privat sektor, og målet var å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av en mer kostnadseffektiv måte å produsere tjenester på.

• Blant virkemidlene i NPM er konkurranseutsetting, privatisering, stykkprisfinansiering, internprising og «bestiller-utfører-modellen».

• Ledelsesfilosofien har blitt møtt med skepsis og sterk kritikk. Kritikken går både på manglende innflytelse for de ansatte over egen arbeidshverdag som følge av for sterk målstyring ovenfra, og at denne modellen heller ikke fører til kostnadsbesparelser eller mer effektiv ressursbruk.