Solfrid Rød

solfrid@lomedia.no

Det statlige Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) har plikt til å tilby et forsvarlig plasseringstiltak når barnevernstjenesten i kommunene ber om det. Det har vært en kraftig økning i brudd på denne bistandsplikten siden 2022, konkluderer Riksrevisjonen i en rapport.

– Det er kritikkverdig at barn ikke får det tilbudet de har behov for, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la fram rapporten torsdag.

Årsakene ligger både i og utenfor den statlige etaten, påpekte han.

Behovet for institusjonsplasser har økt etter pandemien. Flere barn og unge har mer sammensatte problemer enn før. Dermed er det vanskelig å tilby dem et godt tilbud. I tillegg har Bufetat ikke klart å skaffe til veie nok institusjonsplasser.

– Bufetats tiltaksapparat er ikke tilstrekkelig dimensjonert til å ivareta bistandsplikten. Det betyr at barn og unge blir værende i uheldige omsorgssituasjoner. Det er kritikkverdig, sa Schjøtt-Pedersen.

«Kritikkverdig» var dagens ord. Problemene riksrevisoren gjennomgikk er velkjente, og en rekke tiltak er iverksatt for å løse dem, men altså uten resultat.

Dårlig samarbeid

I tillegg til mangel på institusjonsplasser påpekte Schjøtt-Pedersen at det fortsatt er for dårlig samarbeid mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Det gjelder særlig ulike helsetjenester. Riktignok varierer dette fra kommune til kommune, men det er gjennomgående for lite og for dårlig samarbeid og koordinering.

– Dette skaper misforståelser og hindrer effektiv samhandling. Samarbeidet blir i tillegg preget av en silotankegang der barn blir skjøvet mellom tjenestene. Hvilken tjeneste som har ansvaret for barnet blir uklart, sa Schjøtt-Pedersen.

Individuell plan ble innført for å sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud, og er særlig viktig for dem som trenger hjelp fra flere instanser.

– Individuell plan blir i liten grad brukt, noe som igjen kan føre til et lite helhetlig og tilpasset hjelpetilbud, sa Schjøtt-Pedersen.

Store variasjoner

Et overordnet mål med barnevernsreformen var at kommunene skulle bli bedre på å forebygge. Halvparten av kommunene har fortsatt ikke fått på plass en forebyggende plan, og det hersker, ifølge riksrevisoren, forvirring om hva plikten til å forebygge betyr i praksis.

Det varierer også hvor langt kommunene har kommet med å utvikle egne barnevernstiltak. Dette er i strid med målet om likeverdige tjenester uansett hvor familiene bor.

Egenandelen kommunene må betale for en institusjonsplass har økt kraftig, og kan fort komme opp i et par millioner i året. Særlig for små tjenester gir dette store utslag på barnevernstjenestens budsjett, påpeker riksrevisoren.

Mange små tjenester

Ressursknapphet går igjen som forklaring på en del av problemene. Likevel oppgir to av tre kommuner at de har nok ressurser.

Mange av Norges 223 barnevernstjenester er små. 29 barnevernstjenester har færre enn fem årsverk, 40 tjenester har mellom fem og ti.

Disse små barnevernstjenestene er mer sårbare ved sykefravær og gjennomtrekk av ansatte enn andre. I tillegg behandler de enkelte typer barnevernssaker svært sjelden. Det kan gå år mellom hver gang en liten barnevernstjeneste håndterer en omsorgsovertakelse.

– Barne- og familiedepartementet må sørge for at små barnevernstjenester får tilknytning til, og tilstrekkelig faglig støtte fra, større fagmiljø. De trenger blant annet faglig støtte i saker de håndterer sjelden, sier Schjøtt-Pedersen.

Barneminister Lene Vågslid får mange anbefalinger.

Brian Cliff Olguin

Færre saker enn før

Antall saksbehandlere har økt og hver ansatt har færre saker enn før. Likevel opplever mange at de har for liten kapasitet. Schjøtt-Pedersen peker på mer komplekse saker og økte krav til dokumentasjon og medvirkning som mulige årsaker.

Både sykefraværet og gjennomtrekken er høyere enn i andre kommunale tjenester. Det bidrar til at mange opplever for stor arbeidsbelastning.

Økte krav til saksbehandlingen er bra for rettssikkerheten, men denne trues av at det er vanskelig å rekruttere ansatte med relevant utdanning. Dette gjelder særlig i distriktene.

– Barnevernstjenestene er gjennomgående positive til videreutdanninger, men de synes det er vanskelig å videreføre kompetanse fra utdanningen til en hektisk arbeidshverdag. Vi anbefaler at departementet bistår kommunen med dette og sørger for at små tjenester får tilgang til den kompetansen som finnes i større fagmiljøer.

– I de minste tjenestene kan det gå flere år mellom hver gang de har en omsorgsovertakelse, påpeker riksrevisoren.

Barneministeren: – Dette er svært alvorlig

«Jeg er enig med Riksrevisjonen i at utfordringene i barnevernet har negativ innvirkning på barnevernets hjelp, omsorg og beskyttelse av barn og unge. Dette er svært alvorlig. Samtidig er det mye godt arbeid som gjøres i barnevernet, og veldig mange foreldre og barn får god hjelp fra barnevernet når de trenger det», skriver barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en e-post til Fontene.

Hun viser til at pågår omfattende omstilling i barnevernet.

«Mange av de iverksatte tiltakene har ikke virket så lenge ennå, så det er for tidlig å vurdere effekten av disse. Dette kan gjelde ny barnevernslov, som trådte i kraft 1. januar 2023. Det samme kan gjelde for tiltak for bedre styring og ledelse av det kommunale barnevernet, tiltak som gjøres for at Bufetat kan ivareta bistandsplikten og tiltak som har blitt iverksatt som ledd i Bufdirs kompetansestrategi. Vi har også nylig lagt fram et kvalitetsløft med tiltak som skal legge til rette for et bedre barnevern, som gir styrket rettssikkerhet og mer medvirkning for barn og foreldre», skriver Vågslid.

Hun har tro på at iverksatte og planlagte tiltak vil bidra til å løfte kvaliteten. «Mange av de pågående prosessene er viktige steg på veien til i større grad å gi barn og familier den hjelpen de trenger», fastslår Vågslid.