Med puslespill, bønneteppe og smaker fra hjemlandet gir Shumaila pakistanske barn i norske fosterhjem kjennskap til kultur og religion

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Et bønneteppe, et puslespill med arabiske bokstaver og ingredienser til klassiske pakistanske retter. Dette er noe av det kulturformidler Shumaila Qazi har med seg når hun møter norske fosterfamilier med barn av pakistanske foreldre.

Hun er en av formidlerne i prosjektet Kulturformidler, som stiftelsen Fyrlykta driver med tilskudd fra Bufdir ut 2021.

Et puslespill med arabiske bokstaver introduserer barna for foreldrenes språk. Her er det Qazis datter som pusler.

Hanna Skotheim

Bakgrunnen for prosjektet er at det har vist seg vanskelig å rekruttere fosterfamilier blant minoriteter. Samtidig har alle barn, ifølge Barnekonvensjonen, rett til å kjenne sin opprinnelige kultur. Spørsmålet er hvordan dette skal ivaretas når barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre, blir plassert i norske fosterfamilier.

– Dette gjelder særlig for barn som har lite eller ikke noe samvær med sine biologiske foreldre, sier Anne-Malin Granerud, regionleder i Fyrlykta region Stor-Oslo.

Hvilken moské?

Granerud er barnevernspedagog og klinisk spesialist i psykisk helse. Hun har jobbet 15 år i barnevernsfeltet og vet av erfaring at det er krevende å ivareta barns tilknytning til sin opprinnelige kultur.

– Vi ser nå også at Bufetat tydeligere etterspør hvordan kultur skal arbeides med i hverdagen når det søkes om fosterhjem til barn med annen etnisk bakgrunn, sier Granerud.

Anne-Malin Granerud, regionleder i Fyrlykta region Stor-Oslo.

Hanna Skotheim

Både hun og Jørgen Andresen, regionleder i Fyrlykta Øst, erfarer at kulturformidlerne kan svare langt bedre på en del spørsmål enn de som fagpersoner kan gjøre. For eksempel: Hvilken moské er mest barnevennlig? Hvilke imamer kan oppsøkes? Hvordan forklare at barnet skal spise halalkjøtt, mens det ikke er viktig for fosterforeldrene?

ørgen Andresen, regionleder i Fyrlykta Øst

Hanna Skotheim

Gratis tilbud

I løpet av det året som har gått siden prosjektet startet har Fyrlykta knyttet til seg kulturformidlere i Bergen, Østfold og Oslo-området. Det er nå kapasitet til gratis formidling for fem barn i hver av de tre regionene. I praksis betyr det at 15 barn kan få to økter hver med kulturformidling. Tanken er at fosterforeldrene skal få innsikt og inspirasjon til å følge opp kulturen i hverdagen.

Barnevernstjenster kan bestille kulturformidler fra ulike land. Mange av dem har relevant utdanning i tillegg til kulturkompetansen, som barenvernspedagog Ahmed Hussain Ali.

Hanna Skotheim

Kulturformidlerne får lønn for jobben, men tilbudet er gratis for familiene og kommunene. Barnevernstjenesten velger ut familier som kan være aktuelle, og velger tema for kulturformidlingen sammen med fosterforeldrene. Mange vil lære om religion, andre er nysgjerrige på språk og skikker.

Det yngste barnet så langt er to år. I region Øst skal Andresen snart organisere en formidling for en familie der fostersønnen er 18 år.

– Da blir det så klart han som bestemmer tema, sier han.

Kjente lukter og smaker

Shumaila Qazi tar imot Fontene på terrassen hjemme i Lillestrøm. Hun er selv fra Pakistan, og mener det er veldig viktig at barn av pakistanske foreldre som vokser opp i norske fosterhjem får anledning til å lære om pakistansk språk og kultur.

Shumaila Qazi viser fram bøneteppet hun tar med når hun møter fosterforeldre som ønsker å lære mer om Islam.

Hanna Skotheim

Nylig var hun hjemme hos en familie som er fosterhjem for to barn av pakistanske foreldre. De hadde ønsket seg pakistansk mat som tema. Qazi hadde med nødvendige ingredienser, og familien tilberedte maten sammen. Luktene og smakene framkalte minner hos de to barna.

– Selv den minste, som bare er tre år, sa «mamma mat» og «mamma ris». Det overrasket meg, forteller Qazi.

Det eldste barnet husket mye mer, og stilte mange spørsmål.

– Hun husket at det var en sang de pleide å synge før maten, og hun ble så glad da jeg sang den, forteller Qazi.

Forstår mer av foreldrene

Jenta hadde minner om flere tradisjonelle pakistanske retter, og har bestilt meny til neste besøk.

– Det er en rett jeg ikke har pleid å lage, så jeg sa til henne at den nok ikke blir like god som mammas, men jeg har funnet den på YouTube, og skal lage den neste gang, sier Qazi.

– Det er så viktig at barna får slike påminnelser. Hvis de en dag skal ha mer samvær, vil de forstå mer av det moren gjør rundt måltidet. Det vil ikke være fremmed for dem, noe som igjen betyr mye for foreldrene, supplerer Granerud.

Shumaila Qazi understreker at aktivitetene alltid tilpasses barnas alder og ønsker. Større barn har gjerne en del spørsmål. For yngre barn kan det holde med smaker, lukter, sang og lek. Et puslespill med arabiske bokstaver gir kjennskap til språket, forteller Qazi, og får datteren på fem til å vise hvordan brikkene settes sammen.

Kulturformidling må alltid tilpasses barnets alder, for de minste barna holder det med leker, smaker og lukter, forteller Shumaila Qazi.

Hanna Skotheim

En kommune har kontaktet Fyrlykta og bedt om kulturformidling for barn av foreldre som er tatere. De har funnet en pedagog fra Moldova som tar det oppdraget. Hennes første kulturformidling er viet sanking av urter og blomster i nærmiljøet, en viktig ingrediens i taterkulturen, forteller Granerud.

– Like viktig som mat

Kjennskap til egen kultur er veldig viktig for å utvikle en identitet og bli trygg på seg selv, mener Qazi. Barn og unge som ser annerledes ut enn majoriteten får mange spørsmål om hvor de kommer fra. Å ha et annet utseende enn de voksne hjemme kan være en tilleggsbelastning, mener hun.

– Jeg er ikke psykolog, men jeg ser at mange får problemer med identitet i ungdomstida. Dette skjer med muslimske barn som vokser opp med egne foreldre, og jeg tenker at det nok er enda vanskeligere for dem som ikke bor sammen med sin biologiske familie. De ser annerledes ut, men har foreldre som ikke gjør det, sier Qazi.

– Jeg mener at barnevernet må bruke mer ressurser på barnas identitet, sier Shumaila Qazi.

Hanna Skotheim

Hun er utdannet jurist, har tatt PRIDE-kurs (kurs for fosterforeldre) sammen med sin mann.

– Jeg mener at barnevernet må bruke mer ressurser på barnas identitet. Det er nesten like viktig som mat, sier hun.

Ut året

Prosjektet Kulturformidler varer ut dette året. I tillegg til en intern rapport har to masterstudenter vist interesse. Den ene er i gang med å samle inn data. Samlet sett vil det gi god kunnskap om hvordan kulturformidling kan videreutvikles og drives av kommunene selv, mener Granerud.

Hun er litt overrasket over at mange kommuner ikke har respondert på tilbudet om gratis kulturformidling, og understreker at det fortsatt er ledige plasser.

– Jeg oppfordrer barnevernstjenestene til å ta kontakt med Fyrlykta dersom de ønsker et tilbud til muslimske barn under barnevernets omsorg, avslutter hun.