Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Fontene har tidligere skrevet om Vilde Vatn, som ble kastet inn i jobben som barnevernsleder som 24-åring.

 – Jeg husker jeg tenkte: hvem er jeg til å bestemme om omsorgen er bra nok? Jeg er 24 år og har ikke egne barn, sa Vatn til Fontene.

Etter å ha vært konstituert barnevernsleder, søkte hun på stillingen fordi ingen andre søkte. Hun fikk jobben og var den eneste ansatte i barnevernstjenesten i den lille kommunen med rundt 1.000 innbyggere.

– Det var uforsvarlig å ha en barnevernstjeneste med én ansatt, sa Vatn.

Vilde Vatn var 24 år gammel da hun ble barnevernsleder.

Fartein Rudjord

– Ikke forsvarlig

Renee Andersen er nå konstituert kommunalsjef for kultur og oppvekst i Måsøy kommune. Hun begynte i jobben i august 2019. Da ble hun Vilde Vatns sjef.

– Jeg er veldig glad for at Vilde var her i den perioden. Men jeg forstår at hun hadde det tøft. Hun hadde for mye ansvar, og det er ingen ni til fire-jobb. Men jeg syns hun var tøff som søkte på jobben og takket ja, sier Andersen.

– Er det forsvarlig å ansette en nyutdannet barnevernspedagog som barnevernsleder?

– Nei, jeg syns ikke det er forsvarlig. Men sånn er det på småplasser. Det er en utfordring å få tak i rett og nødvendig kompetanse til lovpålagte stillinger. Det gjelder ikke bare barnevern, men også skole og barnehager. Da kan man få mye ansvar – uten erfaring, sier Andersen.

 – Hvis Vilde ikke hadde søkt på lederjobben, hadde vi ikke hatt noen til å drive barnevernstjenesten, fortsetter Andersen.

Hun forteller at Vilde Vatn formelt var kvalifisert, men at hun manglet erfaring.

Sårbart

Kommunalsjefen skryter av jobben Vilde Vatn gjorde. Ifølge kommunalsjefen var hun dedikert og tydelig, og en pådriver for at kommunen skulle få til et vertskommunesamarbeid med Hammerfest.

– Hun var veldig tydelig på utfordringene i barnevernstjenesten. Hun var faglig dyktig, sier Andersen.

Å være én ansatt i en barnevernstjeneste er ikke bra verken for den ansatte, tjenesten eller familiene den skal hjelpe.

– Det er veldig sårbart hvis det blir sykdom for eksempel. Det er heller ikke bra for familiene som blir berørt. I en periode måtte vi leie inn tjenester fra et vikarbyrå.

 – Var rettssikkerheten god nok?

– Vi jobber ut fra barnevernsloven, og barnevernslederen hadde veiledning fra Hammerfest. Men det er klart det er sårbart. Det kan være at noen ting går for fort, og at du ikke har noen å sparre med. Å ha noen å diskutere med er viktig, sier Andersen.

Dyr løsning

Vilde Vatn kjempet for at Måsøy kommune skulle inngå et samarbeid med Hammerfest kommune. Da hun skjønte at det ville gå i havn, sa hun opp stillingen sin.

Kommunalsjef Renee Andersen er glad for at Måsøy i dag ikke har en egen barnevernstjeneste, men inngår i et vertskapssamarbeid med Hammerfest. Det er der en felles barnevernsleder sitter. Én ansatt er stasjonert i Måsøy kommune, og en ansatt fra Hammerfest kommer jevnlig til Måsøy.

Det er ikke lenger slik at barnevernsleder må gå på hjemmebesøk alene.

 – Det er mindre sårbart for sykdom, de ansatte er del av et større fagnettverk og kan diskutere og reflektere over saker med kolleger. I Hammerfest er de 19 ansatte, forteller Andersen.

Hun opplever at det nå er lettere å unngå inhabilitet. Måsøy kommune er en kommune med i overkant av 1.000 innbyggere, og alle kjenner alle.

– Nå kan ansatte si at denne saken kan jeg ikke ta, fordi jeg er inhabil.

Renee Andersen sier at Måsøy vil beholde samarbeidet med Hammerfest, og ikke gå tilbake til den gamle ordningen, med en liten barnevernstjeneste i egen regi. Tjenesten er blitt bedre og tryggere etter at de begynte å samarbeide med Hammerfest, ifølge kommunalsjefen.

– Det er en dyr løsning for kommunen, men det er det verdt.

Bekymret for distriktene

Torill Moe, førsteamanuensis i barnevernsledelse ved NTNU, er bekymret for at ferske ansatte blir kastet inn i rollen som ledere.

Tall fra KS viser at hver femte barnevernsleder slutter hvert år. Ifølge Moe skyldes det blant annet at barnevernsledere ikke får god nok støtte fra toppledelsen, for dårlige rammevilkår og lite veiledning og kompetanseheving.

– Jeg er spesielt bekymret over at det er vanskelig å få tak i barnevernsledere i distriktene, sier Moe.

Hun opplever at mange barnevernsledere er dedikerte og brenner for jobben.

– Det er bare synd rammevilkårene ikke er gode nok. Det er ingen tvil om at presset på barnevernslederne er høyt.