Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter. Midt i denne hverdagen hvor du forsøker å få endene til å møtes, blir du som samfunnsborger bedt om å redusere forbruket ditt. Du oppfordres til å bruke mer kollektiv transport, kjøpe deg en elbil og kanskje også installere solcellepanel. Det er ikke det at du ikke vil være med på å redusere utslipp. Du har rett og slett ikke råd.

Ikke relevant

Én av ti du møter på gata tilhører kategorien lavinntekt. Det betyr at de tjener under 60 prosent av det medianinntekten i Norge er. Medianinntekten, altså «midt på treet»-lønna, til et par uten barn er 449.800 kroner etter skatt, ifølge Statistisk sentralbyrå. I det pågående forskningsprosjektet COJUST ser seks forskere på hvordan lavinntektsgrupper kan ta del i den grønne omstillingen. Målet deres er å utvikle energi- og klimatiltak for disse menneskene og for å få til det, har forskerne snakket med de som lever med lavinntekt i byene Trondheim, Stavanger og Bergen.

– Mange av dem vi har snakket med ønsker å leve mer klimavennlig, men de får ikke muligheten, sier Gisle Solbu.

Gisle Solbu er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Hanna Skotheim

Han er en av forskerne i prosjektet og forteller at norsk klimapolitikk først og fremst dreier seg om å få de med høyest forbruk til å ta grønnere valg. For dem vil det gjerne si å kjøpe en elbil eller søke støtte fra statsforetaket Enova til å installere for eksempel solcelleanlegg. Det meste av denne støtten går til husholdninger som har en samlet inntekt på 1,3 millioner kroner eller mer. Veldig få husholdninger med lav inntekt får dette tilskuddet.

– Terskelen for å se seg selv som relevant for disse tiltakene er høy blant de i lavinntektsgruppa. For at de skal kunne delta, må den terskelen ned, sier Solbu.

Foreslår tiltak

Det er de som lever med lavinntekt selv som har gitt forskerne forslag til tiltak som også de kan ta en del i. De lurer blant annet på hvorfor det er de med en gjennomsnittsinntekt på 1,3 millioner som får støtte fra Enova og foreslår å snu på det, forteller lederen for forskningsprosjektet og sosiolog, Robert Næss.

Robert Næss er sosiolog og førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han er også lederen for forskningsprosjektet.

Hanna Skotheim

Flere spør seg også hvorfor ikke kommuner kan finansiere elsykler til dem som er i denne gruppa. Med en elsykkel trenger de ikke bekymre seg for kostnadene for å dra til legen eller for å få handlet inn det de trenger. Det er også mange som har foreslått at økologiske produktet bør fritas fra moms og at kollektivtransport bør være gratis. Da dette ble testet ut i Stavanger, ble billettene revet bort med en gang.

– Det at alle i denne gruppa skal få gratis tilgang på kollektivtilbudet, hørtes ut som en lang prosess?

– Hvorfor må det være det? Vi subsidierer jo de som kjører elbil. Det finnes også tiltak for de som skal investere i solcellepanel og vannbårne varme, og det finnes tiltak for de som kjører elsykkel. Men denne gruppa vi snakker om her, har ikke økonomisk mulighet til å ta del i tiltakene, svarer Næss.

Han mener vi må kunne gjøre hverdagen enklere og mer bærekraftig for denne gruppa. Han mener også vi som har mer å rutte med, har noe å lære av dem.

– Flere av dem kjøper alt de kan av mat når de får lønn eller trygd, lager flere middager og fryser dem ned. Så lever de på de middagene den måneden. De er også flinke til å bruke klærne de har og sy eller lappe dem hvis de blir ødelagt.

Forbeholdt middelklassen

Da en del i disse gruppene ble spurt om å intervjues, var det flere som undret seg over hvorfor. De lever jo allerede bærekraftig. Og det stemmer: Det er de med minst penger som slipper ut minst CO₂.

Det er for eksempel den fattigste delen av befolkningen i USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike som nesten allerede har oppnådd de utslippskravene vi har satt oss for 2030. Det viser en klimarapport fra i fjor høst. Så hvorfor må denne gruppa ta mer ansvar? Næss mener det er viktig at denne gruppa får være med.

– De betaler skatt som går til blant annet finansiering av elbiler. Men hva får de tilbake? De må betale for dyre bussbilletter. Det virker som det grønne skiftet er forbeholdt middelklassen, sier Næss.

Mer belønning enn støyt

Gisle Solbu minner om at det er viktig å ikke glemme denne gruppa selv om de ikke vises i statistikken.

– Kan ikke de med lav inntekt tenke at det er de med mest penger som bør ta støyten?

– Den støyten er ikke så stor. Å få støtte til å kjøpe seg elbil er mer en belønning enn en støyt. Vi må finne en måte å belønne de i lavinntektsgruppene også. Hvis de gis muligheten til å renovere hjemme sine på en bærekraftig måte, kan livene deres gjøres enklere ved at de for eksempel får lavere strømregning. På den måten er de med på den grønne omstillingen og ulikhetene i samfunnet reduseres, svarer Gisle Solbu.

Her på avdelingen for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim sitter de som forsker på klimatiltak for lavinntektsgrupper.

Hanna Skotheim

Må unngå klassesamfunn

I den ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) slås det fast at klimaendringene truer mennesker og planeten vi bor på, og at det haster å gjøre seg klar for et endret klima. Den viser også at det er de fattige menneskene i det globale sør som bærer, og vil fortsette å bære, den største byrden. Det til tross for at det er rike land som har stått for mesteparten av utslippene gjennom historien.

Solbu mener det som kommer fram i rapporten er vel så interessant for ulikhetene innad i et land.

– Selv om Norge er rikt sammenlignet med andre land og ganske godt rusta til å håndtere klimaendringene, har vi utfordringer med de sosiale ulikhetene.

Forskeren understreker hvor viktig det er å unngå å skape klassesamfunn.

– Det er mange som lever høyteknologiske og klimavennlige liv og så er det de som har lave utslipp, men som ikke lever sosialt, bærekraftige liv. I Norge har vi en plan for sosialpolitikk, og en for klimapolitikk, men det finnes liten kobling mellom de områdene.

De fem forskerne har selv gått en oppvåkning etter at de begynte å jobbe med prosjektet. Næss kan for eksempel ikke huske sist han fløy.

– Jeg har tenkt mer og mer på at det vi gjør ikke er rett. Nemlig det at vi skal holde på slik vi gjør når én av ti du møter på gata ikke engang har muligheten til å være med på den grønne omstillingen.