– Det kan være den gutten som foreldrene i gata ikke ønsker at deres egne barn skal leke med. Kan der være grunner til adferden hans? Ta på de brillene, råder Siri Søfteland og Øivind Aschjem.

– Det kan være den gutten som foreldrene i gata ikke ønsker at deres egne barn skal leke med. Kan der være grunner til adferden hans? Ta på de brillene, råder Siri Søfteland og Øivind Aschjem.

Eva Kylland

Klærne til voldsutsatte barn forteller historier i ny bok

100 000 mennesker har sett utstillingen Hvis klær kunne fortelle. Nå er boka med samme tittel ute, om å forstå og handle når barn utsettes for vold og overgrep.
16.09.2016
11:24
19.09.2016 08:13

fontene@lomedia.no

Hvis klær kunne fortelle. Om forståelse og handlekraft i møte med barn utsatt for vold og overgrep.

Dette er tittelen på en bok som ble lansert i går. Forfatterne, Siri Søftestad og Øivind Aschjem, er nestorer innen arbeid med seksuelle overgrep og vold mot barn. Følgende råd ligger dem på hjertet:

– Vær oppmerksom på de barna som ikke ser ut til å ha det bra. De kan ha en uro, en mangel på konsentrasjon. Vi vet ikke alltid hva som er bakgrunnen for dette. Men vi kan åpne dører for dem, øke antall valgmuligheter. Og vi kan skape anledninger for gjenkjennelse. Samtidig må vi kjempe for at ikke noe skal være ukjent for barna, alle må få vite hva som ikke er tillatt. Jo yngre de er, desto mindre filter har barna for å fortelle om hva som skjer hjemme.

Universitetsforlaget

Vold mot de minste

Boka viser fotografier av barneklær og gjenstander eid av opptil seks år gamle barn, som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Som hettegenseren til åtte år gamle Christoffer, som ble drept av stefaren. Små fortellinger er knyttet til hvert plagg. Tekstene blir ikke fortolket, men får stå som erfaringskunnskap.

Forfatterne har valgt de yngste barna, fordi volden kan begynne tidlig. Jo før den blir stoppet, desto mindre blir skadene på barna. Vi vet at de yngste trenger voksne mest. Å se de minste barnas klær, berører oss dypest.

Barn som læremestre

Siden 2012 har over 100 000 mennesker i hele landet sett de to utstillingene Hvis klær kunne fortelle, som Søftestad og Aschjem har laget.

– I møte med utstillingene har barn og ungdom ofte vist et større engasjement enn voksne. Barna vil hjelpe og beskytte hverandre. De har hjertene mer utenpå. De har blitt våre læremestre, forteller Aschjem.

Når barn og unge har besøkt utstillingene, har de på oppfordring lagt igjen lapper med små hilsener. Mange tusen skoleelever har gjort det. Noen av disse håndskrevne tekstene er trykket i boka.

Still spørsmål til barna

– Fortielse er det verste vi kan gjøre mot barn. Siri våger stadig å minne oss på dette. Hun er uredd, skryter Aschjem.

De to ønsker at barn skal bli bedre beskyttet.

– Vi arbeider med dette, fordi det dreier seg om barn. Det er drivkraften, sier Søftestad.

Forfatterne har skrevet hvert sitt fagkapittel: Aschjem om møter med barn, Søftestad om ansvaret fagfolk og alle andre voksne har. For å klare å ta det ansvaret, må vi gjøre noe med oss selv. Vi voksne må ruste oss, så det ikke blir for sent for flere barn.

– Det kan være den gutten som foreldrene i gata ikke ønsker at deres egne barn skal leke med. Kan der være grunner til adferden hans? Ta på de brillene. Vi ønsker at flere fagpersoner skal gjøre det, sier Søftestad.

– Om jeg lever i en familie der krenkelser foregår, vil jeg forsøke å skjule det. Jeg ønsker å være som de andre. Samtidig vil jeg fortelle om det vonde. Og jeg vil ikke fortelle om det vonde. Fagpersoner skulle invitert alle barn til å snakke, slik at de kunne fått mulighet til å fortelle hemmeligholdte historier om krenkelser, mener Aschjem.

De som arbeider i barnehage og skole har lært å samarbeide med foreldrene. Men ansatte må ha to tanker i hodet samtidig. For noen foreldre skader barna sine.

16.09.2016
11:24
19.09.2016 08:13