Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hvilken jul på jobb husker du best? Og hvordan er det å jobbe i høytiden? Vi har snakket med fire helse- og sosialarbeidere som jobber i omsorgsbolig, på psykiatrisk klinikk, på barnevernvakt, og i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Her er deres julefortellinger:

Jonny Ottesen, vernepleier ved psykiatrisk klinikk, Sandviken sykehus i Bergen

Jonny Ottesen er vernepleier på lukket psykiatrisk avdeling ved Sandviken sykehus.

Helge Skodvin

– Julaften er annerledes enn alle andre dager på jobb. Ansatte og pasienter spiser pinnekjøtt i spisestuen, og vi dekker med hvite duker. Det blir alltid en spesiell stemning!

Pasientene har schizofreni og psykoselidelser, og de aller fleste er innlagt på tvang. I år blir de 12 pasienter og sju ansatte på julekvelden.

Ottesen er tillitsvalgt for FO og opplever at det er lett å få folk til å jobbe i julen.

– Flere ansatte er i en familiesituasjon der de har behov for et sted å være. Det kan være ensomhet også blant ansatte og det er kamp om å få jobbe.

I år blir de 12 pasienter og sju ansatte på avdelingen på julekvelden.

Helge Skodvin

Han synes stemningen i julen er spesiell. De som jobber kler seg pent og kommer med en ekstra giv.

– Vi har juletre og har pyntet til jul på avdelingen. Pasientene er i en forvirringstilstand, og det er viktig å markere årstid og begivenheter.

Noen pasienter kan reise hjem på permisjon i to til fire timer. Det er en slik julaften Ottesen husker godt. Han skulle følge en pasient hjem så hen skulle få spise med familien på formiddagen.

– Det var en ung person som var innlagt på tvang. Vi gjorde gode forberedelser i forkant, hadde klare retningslinjer før og under besøket så det som skulle skje var forutsigbart. Det ble en fin opplevelse for mor, pasienten og for meg.

Pasientene er i en forvirringstilstand, og det er viktig å markere årstid og begivenheter, forteller Jonny Ottesen.

Helge Skodvin

Ottesen opplevde at pasienten hadde godt av en tur ut av lukket avdeling, og han selv synes det var fint å oppleve det gode møtet i hjemmet.

– Hvordan kan ansatte være med å skape en god juledag?

– Vi som skal jobbe jul må være unikt opptatt av pasientens ve og vel. Pasientene er stort sett glade for å bli tatt vare på. Noen virker også glade for å være innlagt i juletiden, for det er også ensomhet blant pasientene våre.

En del pasienter foretrekker å oppholde seg på rommet, forteller Ottesen. Pasientene får ta imot gaver, men de ansatte ser gjennom gavene først.

– Vi må forsikre oss om at pasientene får myke ting og ikke harde gjenstander.

Vibeke Skottner, leder i Ringsaker interkommunale barnevernvakt

Vibeke Skottner er leder i Ringsaker interkommunale barnevernvakt.

Privat

Ringsaker interkommunale barnevernvakt holder til i Brumunddal og har vært i drift i snart fire år; de ansatte har erfaring fra tre julehøytider. Vibeke Skottner husker et hjemmebesøk på julaften: Barnevernvakta hadde fått melding om en familie med baby som var kommet hjem fra familiesenter, og de ble bedt av barnevernstjenesten om å se til at foreldrene var edru.

– Vi besøkte familien på formiddagen på julaften for å se hvordan de la opp dagen, og besøkte dem flere dager i romjulen og til nyttår. Vi ville finne ut hvordan de snakket og framsto. På julaften sto pappaen og lagde mat, mammaen ammet, og vi dannet oss et inntrykk under samtalen.

Opplevelsen av å tre inn i noens private sfære når det er jul er ekstra spesiell, synes Skottner.

– Vi kommer fordi det er nødvendig, men det kjennes ekstra spesielt i julen. Man vil jo la folk ha julefred, men så kan man ikke la være å oppsøke en familie hvis et barn faktisk ikke opplever fred i huset.

Mange oppdrag i jula handler om å ha tilsyn med foreldre og barn som sendes hjem fra familiesenter.

– Det er tett med helligdager, og barnevernstjenestene vil ofte at vi reiser ut og snakker med barn de er bekymret for. Vi er i veldig ulike hjem. Noen pynter, mens andre ikke har ryddet i det hele tatt.

Besøkene kan foregå uanmeldt, men som oftest avtaler de.

– Vi forteller hvorfor vi vil komme, at vi er sendt for eksempel fordi kommunen vil vi skal snakke med lille «Per». En av oss går på rommet med «Per», mens den andre snakker med foreldrene. Etterpå snakker vi med foreldrene sammen om at barnet ikke skal spørres ut, og vi sier at vi kanskje kommer tilbake om noen dager. Vi må følge opp at sikkerhetsplanen som er laget blir fulgt, som kan være at far eller mor ikke skal drikke.

Maia Reitan, Elin Engeskaug og Vibeke Skottner ved Ringsaker interkommunale barnevernvakt.

Privat

De ansatte ved barnevernvakta er opptatt av hvordan de ter seg. De pynter seg ikke i jula, men tar kanskje på en svart bukse i stedet for dongeri. De er på jobb for det offentlige og kler seg deretter.

– Vi tenker at vi er gjester i andres hjem, men med et mandat. Vi ber om å få komme inn og er opptatt av å være høflige og vennlige. Vi tar nesten alltid av oss skoene, eller tar på blå poser. Vi sier hvorfor vi kommer, og når vi går sier vi hva vi har sett og at det kommer i en rapport.

Andre saker som oppstår i julehøytiden kan handle om samvær, og foreldre som ikke respekterer avtalene som er gjort. Det handler om at barn ikke kommer til den ene forelderen til avtalt tid.

– I alle ferier og høytider er dette sårt, sier hun og legger til:

– Vi blir også kontaktet av foreldre og/eller barn i konflikt med hverandre, og vi veileder hvordan de skal håndtere det. Hvis vi er bekymret for barnet rykker vi ut, men det må være en spesifikk bekymring.

På barnevernvakta har de to lenestoler, TV, kjøkken og tilgang på dusj og bad. De skal være tilgjengelige hvis alarmen går. Det er som oftest politiet som da kontakter dem.

– Vi blir tidvis også kontaktet om husbråk og hyttebråk hvor personer er beruset.

Barnevernvakta er mottaker av Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Barn og unge kan få umiddelbar hjelp om det er konflikter, vold eller rus i familien i jula.

Ragnhild Vangen, teamleder for Ranheimsvegen bofellesskap i Trondheim

Ragnhild Vangen er teamleder i et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim.

Privat

I år skal fem ungdommer i alderen 14–18 år være i bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger i julen og en til fire ansatte vil være på jobb. Dette bofellesskapet er nytt i år, så det blir første julefeiring her, men Ragnhild Vangen har erfaring fra andre bofellesskap.

– Man ønsker å gi videre det fine man selv har opplevd, men så har ikke ungdommene de samme forutsetningene med å vente og lengte til jul fordi de er fra andre kulturer. Man kan nesten sitte med følelsen av at man påfører dem en norsk juletradisjon, sier hun.

I bofellesskapene hun har jobbet i har de alltid hatt adventskalender, de har bakt pepperkaker og sett julefilmer. For noen er det spennende, andre lurer på hvorfor de ikke bare kan pakke opp kalendergavene med engang, forteller hun. Selv om julefeiring er ukjent for mange ungdommer fra muslimske land, synes hun det er viktig å integrere dem i norsk jul. Kanskje får de en skoleoppgave å skrive om julen eller inviteres hjem til en venn som feirer jul.

– Vi viser dem hva norsk jul er, men det går selvsagt ikke an å tvinge noen til å få en god følelse av å lukte pinnekjøtt.

Hun husker godt den første julen hun jobbet i et bofellesskap. Det var få gaver, så i stedet for å legge dem under treet, hadde hun laget en rebusløype og gjemt pakkene i en vedkasse. Poenget var å skape litt spenning. Hun hadde også laget en pinjata med tvist og gåter. Hun mente de også skulle se Tre nøtter til Askepott og Hovmesteren og grevinnen, men ikke alle skjønte poenget med hvorfor de måtte se en svart-hvitt-film.

– Vi lo litt og så sa jeg at veldig mange norske hjem ser disse filmene.

Julen i år blir ekstra spesiell, da det er flere ungdommer fra Ukraina i bofellesskapet. Hun sier at ansatte skal møte Ukrainsk forening før jul for å lære om ukrainske tradisjoner.

– Selv om vi kommer til å feire norsk jul, er det viktig at vi kjenner deres tradisjoner, sier hun.

Bofellesskapet kjøper inn julegaver. Det kan være et gavekort på kino, en nytt spill til huset, eller klær.

– Ungdommene som bor her ønsker også å kjøpe gaver til kamerater og til familier de kjenner, og vi prøver å veilede dem på hva de kan kjøpe.

Ragnhild Vangen sier de også forbereder seg på at julen blir en tid hvor ungdommene savner familien ekstra mye.

– Ungdommene hos oss er fra Afghanistan og Ukraina, og vi har snakket om at de kan prøve å tenke på julen som om de var turister og se på det litt utenfra.

Inger Marie Dahl, vernepleier ved Solbakken bo- og avlastning, Bø i Telemark

Inger Marie Dahl er vernepleier.

Privat

Noen av beboerne ved Solbakken feirer jul med familiene sine og reiser til dem på dag-besøk eller overnatting.

– Vi er med på å forberede dem på at de skal hjem. Noen pårørende har klare ønsker for hva beboeren skal ha på seg, kanskje har de kjøpt inn en ny kjole. Det er en egen stemning å være på jobb i julen, med god kaffe, godteri og pyntede beboere.

Det er én jul på jobb hun husker spesielt godt. Hun tenker tilbake på det som en trist hendelse, som belyser utfordringene med jobben. Hun fikk i oppdrag å hente en beboer hjem til institusjonen etter at han hadde vært på julebesøk hos familien. Hun var ganske ny på arbeidsplassen, hadde bare hatt et par opplæringsvakter og kjente ikke ham hun skulle hente. Siden juledagen falt på hennes turnus, ble det likevel hun som fikk oppdraget; de som var primære kontakter hadde fri.

– Han var så glad og oppglødd da jeg kom for å hente. Det var helt tydelig at han hadde hatt en flott opplevelse med familien og ville fortelle om det. Men personen hadde dårlig språk, og jeg klarte ikke forstå hva han sa. Ordene var vanskelige å tyde. Jeg svarte feil, og han ble stille og mutt. Vi kjørte i taushet helt til boligen. Jeg ble så lei meg over at jeg ikke kunne være med å støtte opp under gledens øyeblikk. Jeg skulle så gjerne ønske at noen som kjente ham bedre og forsto ordene hans hadde hatt det oppdraget.

Etterpå har hun tenkt at hun kunne ha forberedt seg mer. Hun kunne ha hørt med andre ansatte om hvordan hun kunne møtt ham på en bedre måte. Om det var ord han sa som hun burde vite hva betydde. Da primærkontaktene var tilbake på jobb, snakket hun med dem om opplevelsen og at følelsen av å komme til kort er noe de alle kan kjenne på fordi relasjonene til beboerne er forskjellige.

– Hvordan kan ansatte være med å skape en god juledag?

– Det er nyttig å tenke gjennom hvordan jeg selv har det hjemme i julen og så ta med den gode stemningen på jobb. Julen handler om å ha det godt sammen, lage gode øyeblikk.

Inger Marie Dahl ved Solbakken bo- og omsorgssenter.

Privat

Jula tones ikke ned på lindrende enhet, men sosionomen er til stede i det som kan være en vond tid