Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det er siste dagen i ferien hennes. På ettermiddagen 22. juli 2011 ringer kommuneoverlegen og sier: Du må på jobb. En mann skyter på Utøya og én er drept.   

Jane Nordhagen er klinisk sosionom og leder Hole kommunes kriseteam. Hun kaster på seg en svart skinnjakke og hopper i bilen.

Hun er vant til å rykke ut på selvmord, ulykker og kriser. Nå får hun beskjeder som tyder på at dette er noe helt annet.

På vei til Sundvolden hotell tar hun flere telefoner. Hun forstår at hun vil trenge alle gode hjelpere.

– Problemet var at alle var på ferie. Jeg ringte bare de psykiaterne og psykologene jeg kom på. Jeg gikk ikke tjenestevei den dagen, erindrer Nordhagen.

Hun kommer fram til hotellet få minutter før den første ungdommen kommer.

– En veldig søt, ung gutt, som kom gående barbeint.

Visste ikke om det var trygt

Snart kommer det flere ungdommer. De er kalde, våte og redde.

Det svirrer historier om flere gjerningsmenn.

Den svarte skinnjakka til Nordhagen gjør flere usikre: Kan de stole på henne?

– Det var veldig spesielt å stå der og skulle trygge ungdommene når vi selv ikke visste om det var trygt.

– Det var jo ikke utenkelig at en gjerningsperson hadde tatt seg fra Utøya til Sundvolden, forteller Nordhagen over en kaffekopp på det samme hotellet nesten 15 år etter.

Fortvila foreldre

Ingen øvelser kunne ha forberedt henne og kollegene på jobben som ventet denne dagen, men hun skjønte raskt at de måtte prøve å få oversikt over ungdommene.

Den barbeinte gutten hjalp henne med det praktiske. Slik fikk de oversikt over hvem som var kommet til rette og ikke, og dermed over hvilken katastrofe de sto midt opp i.

– Det jeg husker best er de fortvila foreldrene som ringte og ringte barna sine og ikke fikk svar.

Nå hadde Nordhagen ringt overleger på sykehus og poliklinikker og bedt dem sende folk. Men det var kaos i trafikken på grunn av massive sikkerhetstiltak, og flere ble sittende fast i kø.

– Jeg husker særlig en kollega som ringte og var lei seg fordi hun satt bom fast. Hun hadde ringt en venninne som drev skobutikk. Etter en liten stund kom det en varebil med sko derfra.  

Tidenes største debrif

Sundvolden hotell hadde akkurat utvidet og hadde mange rom der ungdommene kunne trekke seg tilbake. Saler og møterom ble nyttige for å samles og gi informasjon. At det fantes dyner, tepper og mat var også av stor betydning.

– Hvis det ikke var for hotellet, vet jeg ikke helt hva vi skulle gjort, sier Nordhagen.  

Hun ble på hotellet hele natta og rakk så vidt hjemom før krisemøte på herredshuset klokka åtte neste morgen.

Da begynte jobben med å ta vare på hjelperne. De hadde sett og hørt fryktelige ting, og det var så mange av dem, fra fagfolk i kommunen til feriegjester på Utvika camping.

– Vi er vant til å drive debrif for en person eller noen få. Nå var det hundrevis av mennesker, sier Nordhagen.

Igjen dro hun nytte av et stort faglig nettverk, og fikk startet opp grupper som endte med å fortsette i over et år.

15 timersdager

Nordhagen anslår at hun jobbet 12–15 timer hele høsten 2011. Hun håpet gruppene kunne drive videre selv etter nyttår, men det sa de nei til. Behovene var store, og hun og andre strakte seg langt.

– Hva har det gjort med deg å oppleve dette?

– På en måte føles det godt å tenke på at jeg var med på det, at jeg kunne bidra. Jeg lærte jo enormt mye. Hvis noe lignende skulle skje igjen, vil jeg ikke sitte med ansvaret, men jeg kan gjerne bidra, sier Nordhagen.

Nå er hun en av tre i Hole kommune som ringes opp når kriser inntreffer.

Oppringt av BBC

Sommeren 2011 var hele verdens øyne rettet mot Norge og vesle Hole, med sine 7.000 innbyggere. Før ferien hadde Jane Nordhagen bedt om å slippe å ha ansvar for kriseteamet.

Hun er glad i jobben som klinisk sosionom og vil ha mest mulig tid til samtaler med pasientene sine.

Plutselig var hun en som ble bedt om snakke på konferanser og uttale seg i mediene. Selv BBC ringte henne.

En stund ble det for mye, men etter 15 år, går det fint å snakke om 22. juli.

Da hun fikk spørsmål om å være med i fotoutstillingen «På jobb 22. juli», var hun ikke i tvil. Hvis hun kan bidra til at vi ikke glemmer det som skjedde den dagen, gjør hun gjerne det.

– Vi har vel ikke lykkes helt med å aldri glemme. Vi får i hvert fall ikke med oss alle, sier Nordhagen.

Hun er skremt av hatefulle kommentarfelt, uttalt rasisme og polarisering.

– Jeg synes også det er viktig å løfte fram sosionomene. Vi er en gruppe som skyves mer og mer ut av ulike tjenester. Jeg synes det er en trist utvikling. Og vi er dårlige til å vise fram det vi kan. Bare se på sykepleierne. De er kjempegode på det, sier Nordhagen. 

LO: – Viktig å markere

Utstillingen «På jobb 22. juli» åpner mandag 8. juni og blir å se på Youngstorget i Oslo fram til 11. september. Den er en del av prosjektet 77 dager mot hat, LOs markering av at der 15 år siden terrorangrepet.

– Ideen om fotoutstillingen kom da vi snakket med driftsleder på Youngstorget som var på jobb 22. juli 2011, forteller sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen.

– Det minnet oss om alle dem som i ulike roller ble berørt av terroren, og vi ønsket å formidle deres historier, som er en viktig del av det som skjedde.

Hun sier det er viktig for LO å markere at det er 15 år siden terrorangrepet som drepte 77 mennesker.

– Vi vil bruke den anledningen til å fortelle hva som skjedde og hvordan det rammet enkeltmennesker, familier og samfunnet. Det er også viktig å formidle kunnskap om kampen mot fascisme og hvordan vi må jobbe for at høyreekstrem terror ikke skjer igjen.

LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen.

Hanna Skotheim

Kunnskap mot radikalisering

77 dager mot hat handler også om å ta ansvar for at de som er for unge til å huske 22. juli 2011, får kunnskap om terroren og tankegodset som ligger bak, forklarer Martinsen.

– Kunnskap er den viktigste vaksinen mot radikalisering, og kunnskap gir oss motstandskraft. Derfor er dette viktig for LO og i tråd med våre verdier om frihet, solidaritet og likeverd, verdier som drapsmannen og terroristen foraktet.

Alle de 77 menneskene som ble drept av terroristen blir omtalt i egne innlegg på sosiale medier, lest av kjente personer.

Historiene deres må ikke glemmes, fastslår LO-sekretæren

De 77 historiene blir vist på en egen skjerm på Youngstorget i forbindelse med «På jobb 22. juli».

På LOs besøkssenter Folkets hjørne vises også utstillingen «Ytringsrommet».

– Der kan besøkende se de hatefulle kommentarfeltene til profilerte personer. Vi lager også et undervisningsopplegg for ungdommer og tillitsvalgte, men det er åpent for alle, sier Martinsen.