Ine Haver har sett seg selv i kortene. Nifst, men nødvendig, mener hun.

Ine Haver har sett seg selv i kortene. Nifst, men nødvendig, mener hun.

Privat

Ine Haver har undersøkt om tjenestene i barnevernet er forsvarlige. Se hva hun fant

Analysen til barnevernsansatt Ine Haver avdekker svikt og mangler innenfor barnevernstjenesten.
26.05.2021
15:18
26.05.2021 15:29

hanna.skotheim@lomedia.no

Barnevernsansatt Ine Haver synes det er skummelt å se seg selv i kortene etter å ha jobbet så lenge i barnevernet, men det er nettopp det hun nå har gjort i sin egen masteroppgave om forsvarlighetssvikt i barnevernet.

– Det gjøres mye bra barnevernsarbeid, og det skal vi ikke glemme. Men det er noen områder det svikter på, sier Haver.

Hun har jobbet 14 år i det kommunale barnevernet. I dag jobber hun i andrelinjetjenesten.

Det var all kritikken mot barnevernet som gjorde at Haver ville undersøke hvorvidt tjenestene i barnevernet er forsvarlige.

– Jeg hadde et behov for å gjøre et dypdykk. Vi i barnevernet må tåle å bli sett i kortene av tilsynsinstanser og av samfunnet generelt, sier hun til Fontene.

Ikke forsvarlige

Før 2014 understreket ikke barnevernloven at tjenester og tiltak som ytes av barnevernet skulle være forsvarlige. Så ble loven endret. Nå står det at «Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige».

I arbeidet med masteroppgaven i sosialt arbeid har Haver analysert tre rapporter som gjelder for hele landet, en fra Bergen kommune og en fra Samnanger. Alle fem rapportene viser at tjenestene i barnevernet ikke nødvendigvis er forsvarlige. I studien har Haver delt opp viktige oppgaver som barnevernet gjør i seks kategorier. I alle disse har det skjedd svikt:

• Møtene med berørte familier

• Håndtering og praksis

• Dokumentasjon

• Hjelpetiltak

• Kompetanse

• Ledelse

Alvorlig bekymring følges ikke opp

I rapportene kommer det blant annet fram at de involverte barna ikke blir snakket med og at foreldre ikke blir fulgt opp godt nok. Det kommer også fram at måten barnevernstjenestene håndterer sakene på, varierer. I flere tilfeller blir ikke alvorlig bekymring fulgt opp og kvaliteten på undersøkelser som gjøres er for dårlig.

Rapportene viser også at barnevernstjenester ikke har dokumentert vurderinger som er gjort, kartlegginger, evalueringer og analyser. Det er flere funn som peker på at det i saker blant annet ikke var dokumentert noen begrunnelse for hvorfor en tjeneste satte i gang tiltak eller foretok en spesifikk handling.

I studien foreslår Haver en journalplikt for ansatte i barnevernet. Hun ble derfor glad da denne plikten nevnes i forslaget til ny barnevernlov.

– For dårlig lederskap

– Med #heierna kampanjen har du gitt uttrykk for at det i stor grad er ressursene sm mangler for at barnevernet skal gjøre en god jobb. Men denne studien har kanskje gitt deg noe ny innsikt i hva som skal til for å få et godt barnevern?

– Jeg vil alltid si at #heierna og nok ansatte vil være viktig. Det å sitte med for mange saker fører til at man ikke får gjort alt det man skal. Samtidig viser disse rapportene jeg har sett på at det er for dårlig lederskap i barnevernstjenestene. Jeg så kanskje ikke hvor mye lederskapet spiller inn da jeg gikk ut og sa at vi trenger flere ansatte i barnevernet. Vi trenger det, men vi trenger også bedre lederskap.

Haver understreker også hvor viktig det er med etter- og videreutdanning.

– Kompetansen må fornyes og vedlikeholdes. Jeg var utdannet for 20 år siden, men jeg er ikke ferdig utlært. Det tror jeg aldri man blir.

Fraværende i drøftinger

I rapportene Haver har sett på, pekes det også på svikt i kompetansen til ledelsen. Det kommer også fram at ledere flere steder ikke tar del i drøftinger og beslutningsprosesser i tjenesten.

– Barnevernsledere har øverste ansvar i barnevernet. Når de er fraværende i drøftinger og beslutninger som tas, er ikke det forsvarlig. Er de ikke nok på, kan kulturen forplante seg ned i organisasjonen. Det kan også føre til for stor arbeidsmengde for de ansatte og overfladisk saksbehandling, sier Haver.

– Man skal si unnskyld

Haver synes det er særlig oppsiktsvekkende at det er samme feilene som går igjen.

– Det er viktig at vi klarer å identifisere der det svikter, sier Haver og håper hennes masteroppgave kan gi lærdom videre.

– Du opplever at barnevernet får mye urettferdig kritikk, men disse funnene tyder vel på at noe er fortjent?

– Det er klart jeg skjønner at barnevernet får kritikk, men funnene i disse rapportene trenger ikke å være representative overalt. Men det gir en pekepinn.

– Rapportene viser at barnevernet svikter på flere områder. Opplever du at ansatte i barnevernet er flinke til å ta det innover seg og unnskylde hvis de gjør noe feil?

– Det synes jeg det er vanskelig å uttale meg om. Enten det er barnevernet, helseinstanser eller andre offentlige instanser som gjør feil, så skal man si unnskyld. Det gjelder for alle tjenester der hvor man utøver makt overfor enkeltpersoner.

– Men er det ikke viktig for dere i barnevernet å innse at dere kan gjøre feil?

– Jo, men det er utfordrende å se på at det skjer svikt i en tjeneste man har jobbet i. Det hadde vært kjekkere å se på det som fungerte i barnevernet i denne oppgaven, men nyhetsbildet handler i stor grad om all kritikken mot barnevernet. Og da mener jeg vi må stopp opp og undersøke om det ligger noe i det.

Forslag til løsninger

I studien kommer Haver med forslag til hvordan forsvarlighetskravet i barnevernet kan styrkes:

• Kravet til lederne må økes. Uten god nok kompetanse hos dem, vil det være vanskelig å innfri forsvarlighetskravet. I forslaget til ny barnevernslov fremmes kravet om utdanning på masternivå for ledere og ansatte med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet.

• Ny ordning med krav om autorisasjon for ansatte i tjenesten. Dette har Fellesorganisasjonen (FO) kjempet for lenge. «En autorisasjonsordning kan både heve kvaliteten på tjenesten og styrke praktiseringen av forsvarlighetskravet. I tillegg kan kravet om å ha en autorisasjon som kan mistes ved mislighold, føre til sterkere motivasjon til å følge forsvarlighetskravet i den daglige praksis», skriver Haver i sin oppgave.

• Et krav om autorisasjon bør også medføre en lovfestet rett for de ansatte om jevnlig tilgang til etterutdanning, kurs og kompetanseheving.

• Det bør lovfestes at ansatte og de ansvarlige lederne i barnevernstjenesten til enhver tid har den nødvendige kompetansen.

Jobber ulikt

Haver stiller seg undrende til at barnevernstjenester jobber så ulikt selv om alle i barnevernet jobber etter samme lovverk. Tittelen på studien hennes spiller på nettopp det: «Slik gjør vi det hos oss, og slik har vi alltid gjort det».

– Mitt inntrykk er at én ansattes skjønnsutøvelse fort kan bli styrende i en barnevernstjeneste mer enn hva som faglig sett er forsvarlig for et barn. For at ikke en slik arbeidskultur skal forplante seg nedover, er det viktig at vurderingene vi gjør er kollektivt forankret og ikke bare bestemt individuelt.

26.05.2021
15:18
26.05.2021 15:29