I stedet for å pushe piller på pasienter, sørger Even for at de finner glede i trening

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

Det suser fra tredemøllene og smeller fra treningsapparatene. Sissel Napsøy Larsen setter opp farta på mølla. Pumpa slår. Hun tørker svetteperler i panna.

Larsen er godt i gang med dagens intervalløkt. Den samme økta har hun vært gjennom flere hundre ganger før.

Hun løper på mølla i det som kan se ut som et helt vanlig treningssenter. Men det er det ikke. De som kommer hit har en bagasje med seg.

Ved siden av står vernepleier Even Eriksen og følger med. Han er en av to som jobber her på Treningsklinikken på St. Olavs hospital.

– Sissel trenger ikke så mye oppfølging. Hun styrer seg selv, sier han med et smil.

Martin Guttormsen Slørdal

– Dette jeg har å gå til

Treningsklinikken startet for 12 år siden. Den gang var det et tilbud for pasienter med schizofreni. De har doblet risiko for hjerte- og karsykdommer, noe som er enkelt å forebygge med trening.

Senere har Treningsklinikken blitt et tilbud for pasienter med alle typer psykiske diagnoser. De blir henvist hit fra lege eller psykolog.

Sissel Napsøy Larsen ble henvist hit for ti år siden. Den tidligere barnehagelæreren hadde møtt veggen. Legen på Nidaros DPS foreslo at hun skulle få behandling på Treningsklinikken. Hun som aldri hadde trent bortsett fra i gymtimen på skolen.

– Hadde jeg ikke kommet hit, hadde jeg nok hatt en mye dårligere psyke. Det igjen påvirker alt annet i livet, sier Larsen og tørker svetteperler i panna.

Alt føles bedre etter en treningsøkt. Her bygger Larsen seg opp fysisk og psykisk for å møte resten av hverdagen. Å trene på et vanlig treningssenter hadde ikke vært aktuelt. På Treningsklinikken vet hun at alle andre også sliter med sitt.

– Her føles det trygt, og her blir vi sett. Dukker jeg ikke opp, blir jeg ringt etter, sier Larsen.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun føler at Eriksen og kollega og fysioterapeut Aksel Skjelbred er flinke til å se hvordan de som trener her har det, uten nødvendigvis å si så mye.

– Jeg er arbeidsufør, og for meg betyr det nesten alt å ha dette å gå til.

En drømmejobb

Vernepleier Even Eriksen ble ansatt for tre år siden. Et utradisjonelt sted å jobbe for en vernepleier, vil mange tenke. Eriksen innrømmer at han selv ikke hadde sett for seg at han kunne jobbe på et treningssenter. Jobben snubla han nærmest over da han hospiterte ved avdeling for akuttpsykiatri ved St. Olavs hospital. Den ligger nær Treningsklinikken.

– Jeg var på omvisning på området, og var innom Treningsklinikken. Da jeg senere tok videreutdanning i psykisk helse, søkte jeg om å ha praksis her, forteller Eriksen.

På det tidspunktet jobbet fysioterapeut Aksel Skjelbred og en spesialsykepleier her. Da sistnevnte gikk av med pensjon, søkte Eriksen på jobben, og fikk den.

– Jeg tenkte at dette var en slags drømmejobb. Jeg har alltid likt å bruke trening og fysisk aktivitet i pasientsammenheng. Det er en fin inngangsport til mye.

Han syns det er fint at også vernepleiere kan jobbe på et sted som Treningsklinikken.

– Det viser at det finnes flere muligheter enn man tror. Det handler om å tenke utenfor boksen. Hvis det er noe du brenner for, er det flere muligheter enn du tror, smiler Eriksen.

Even Eriksen (t.v.) og fysioterapeut Aksel Skjelbred har åpen dør på kontoret. Her kan pasientene stikke innom hvis de lurer på noe.

Martin Guttormsen Slørdal

4x4 mot depresjon

Han føler han har noe å tilføre Treningsklinikken som vernepleier. I sitt yrke er Eriksen vant til å møte folk i situasjonen de står i. På tredemølla møter han folk med veldig ulik bakgrunn. Her kommer folk som er utdannet lege og de som er uføretrygdet.

– Det handler om å være en menneskekjenner. I de første samtalene vi har med pasienter er det viktig å få vite om de er engstelige for noe, eller om det er noe vi må ta hensyn til, sier Eriksen.

Metoden de bruker er ganske enkel og heter 4x4. Den går ut på at du løper intervaller med høy intensitet i fire minutter, og deretter gjentar det fire ganger – med en pause mellom hver intervall. Forskere ved NTNU fant ut at det var den mest effektive måten å trene på. I tillegg tar det ikke lang tid å gjennomføre en økt.

– Vi ønsker at folk skal gjøre noe som er effektivt, som funker bra og som har røtter i forskning, sier Eriksen.

Vernepleieren jobbet under 4x4-metodens fedre, professorene Jan Helgerud og Jan Hoff, før han begynte på Treningsklinikken. Eriksen har kjøpt bøker om treningslære og fysiologi som han har lest på fritida. Men det er vernepleier han først og fremst er. Og det får han god nytte av i samtale med pasientene også under treningsøktene.

– Vi snakker om smått og stort, og møter folk på behovene de har. Det er ikke uvanlig at folk tar en økt på mølla, og må sette seg ned og gråte en skvett før vi går videre. Det er helt greit.

Skal føle mestring

Treningen hjelper. Mange har gått her i flere år. Folk med tunge depresjonslidelser og paranoid schizofreni står opp tidlig for å trene intervaller og styrke. De møter opp til treningstimene uke etter uke.

– Vi avtaler faste timer, men vi må være litt runde i kantene. De aller fleste er flinke til å si fra hvis de kommer for seint, sier Eriksen.

Nå pasientene kommer, får de utlevert treningsdagboka si. Her fyller de inn hvor mye de løfter og hvor fort de løper. Når økta er over, leveres den inn til Even eller kollegaen.

– Treningsdagboka blir skannet inn, og blir en del av journalen, som legen får tilgang til.

Even Eriksen jobber i tospann med fysioterapeut Aksel Skjelbred, som er faren til en av Trondheims store fotballsønner, Per Ciljan Skjelbred. Mange av pasientene liker godt å slå av en prat om RBK-spilleren.

Martin Guttormsen Slørdal

At folk med tunge diagnoser møter opp til timene tar han som et tegn på at treningen virker og at folk føler seg trygge på Treningsklinikken.

– Det er viktig at de føler mestring. Her kan de være seg selv på gode og dårlige dager, sier Eriksen.

Slipper det sosiale presset

Det kjenner Jens von der Lippe seg igjen i. 70-åringen sier han måtte dras inn på Treningsklinikken med makt første gang.

– Tanken på å drive med fysiske utskeielser var helt fremmed for meg. Men jeg fant ut at jeg hadde godt av det mentalt og fysisk.

Martin Guttormsen Slørdal

Han merker at treninga er god medisin mot depresjon og angst.

– Det å mestre en treningstime er deilig når du sliter, sier von der Lippe.

Hvor lett det er å komme til spinningsykkelen, kommer an på dagsformen. Av og til er det vanskelig å dra seg ut av huset. Da sier von der Lippe til seg selv at han bare skal ta en kaffe når han kommer fram.

– Men jeg har alltid endt opp med å trene. Jo verre det er på forhånd, jo bedre føles det etterpå.

– Kunne du gått på et vanlig treningsstudio?

– Nei, det hadde ikke skjedd. Her er det trygt. Jeg slipper å kjenne på presset som jeg gjør i andre sosiale situasjoner.

Her vet han at andre også har med en bagasje. De som trener her, er i samme båt.

– Felles skjebne, felles trøst, er det ikke det man sier?

Vil skape selvgående folk

Selv om mange har trent her i mange år, er ikke det et mål i seg selv. Snarere tvert imot.

– Målet er at folk skal lære seg å trene effektivt på egen hånd og bli selvgående. Det beste er hvis de kan begynne å trene på et ordinært treningssenter etter hvert, sier Even Eriksen.

Martin Guttormsen Slørdal

Men ingen blir kastet ut. Folk får ta ting i sitt tempo. For mange er det blitt et viktig sosialt sted å gå til.

– Av og til kommer folk bare og tar en kopp kaffe hvis de har en dårlig dag. Det syns vi er veldig fint.

Selv har Eriksen ingen planer om å forlate Treningsklinikken med det første. Han trives godt i glassburet midt i treningsrommet.

– Det er på mange måter drømmejobben.