Psykisk helse barn og unge:

Her la de om driften for å hjelpe flere da ventelistene vokste

Lavterskeltilbudet i Lillestrøm har ikke fått ekstra midler. Likevel har de klart å hjelpe flere.
Lavterskeltilbudet som disse tre jobber i er langt ifra de eneste som måtte tenke annerledes da koronapandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk. Fra venstre: Atle Arntzen, Anne Tveito og Andrea Aulie.

Lavterskeltilbudet som disse tre jobber i er langt ifra de eneste som måtte tenke annerledes da koronapandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk. Fra venstre: Atle Arntzen, Anne Tveito og Andrea Aulie.

Adrian Nielsen

Lavterskeltilbudet som disse tre jobber i er langt ifra de eneste som måtte tenke annerledes da koronapandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk. Fra venstre: Atle Arntzen, Anne Tveito og Andrea Aulie.

Lavterskeltilbudet som disse tre jobber i er langt ifra de eneste som måtte tenke annerledes da koronapandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk. Fra venstre: Atle Arntzen, Anne Tveito og Andrea Aulie.

Adrian Nielsen

11.05.2021
09:43
11.05.2021 12:59

hanna.skotheim@lomedia.no

Barn og unges behov har ikke blitt tilstrekkelig ivaretatt under pandemien. Ventelistene hos tjenestene som skal hjelpe dem har vokst seg større, og det har vært stor variasjon i hva de har kunnet tilby av hjelp. Det viser en Ukom-rapport som har sett på barn og unges psykiske helse et år inn i pandemien. Ukom er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester.

Stadig lengre ventelister har vært realiteten også for lavterskeltilbudet Psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune. Fra 2019 til 2020 økte antall henvendelser hit med 27 prosent, og økningen har vært enda større så langt i år. Det opplyser Idun Marie Ljønes om. Hun er seksjonsleder for avdelingen for barn.

Ingen ekstra midler til tross; lavterskeltilbudet har likevel klart å hjelpe mange.

– I starten avlyste vi kurs og gruppetilbud. Men så økte antall henvendelser betraktelig. Hadde vi ikke klart å samle de som trengte hjelp i større grupper og lagt om kursvirksomheten vår til digitale flater, hadde vi trolig hatt ventelister i månedsvis, sier Ljønes.

Så langt har rundt 35 ungdommer og nesten 100 foreldrepar fått tilbud gjennom digitale kurs.

Seksjonsleder Idun Marie Ljønes er stolt over de ansatte som klarte omstillingen over til digitale flater såpass bra.

Seksjonsleder Idun Marie Ljønes er stolt over de ansatte som klarte omstillingen over til digitale flater såpass bra.

Adrian Nielsen

Tvunget over på digital flater

For de ansatte i lavterskeltilbudet tvang de digitale kursene seg fram. Selv om overgangen var en bøyg for flere av de ansatte i starten, jobbet de raskt med å digitalisere kursene som allerede fantes. I tillegg satt de opp flere av dem. På den måten klarte de å tilby flere hjelp samtidig som de unngikk å samle folk fysisk. Et av kursene heter «Store følelser» og er for foreldre som har barn som har sterke følelsesuttrykk. Målet med kurset er å gi foreldrene økt forståelse og støtte i å møte de store følelsene

I klasserommet fikk «Erik» (18) det friminuttet han trengte hjemmefra. Nå har pandemien tatt det fra ham

– Det at vi har kunnet samle flere digitalt, har gjort kursene mer tilgjengelige. Terskelen for å delta blir lavere når du kan delta hjemmefra, sier Andrea Aulie, psykolog og kursholder.

De har for eksempel hatt pappaen som har kunnet delta selv om han har vært på jobbreise.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at folk melder seg på kursene nettopp fordi de er digitale, sier Aulie.

For Andrea Aulie var det en brå overgang å starte med digitale kurs.

For Andrea Aulie var det en brå overgang å starte med digitale kurs.

Adrian Nielsen

Gleder seg til fysiske møter

Selv om digitale kurs har fungert bra til nå, legger ikke Aulie skjul på at hun gleder seg til å møte kursdeltakerne fysisk igjen.

– Min opplevelse er at det er lettere å få med flere og skape refleksjoner i gruppa med fysisk oppmøte fordi vi ser ansiktsuttrykk, og vi kan i større grad følge med på hva som rører seg hos folk.

Nettopp fordi det kan være vanskelig å få med seg alt over skjerm, har lavterskeltilbudet prioritert å møte de minste barna fysisk under pandemien.

FO-lederen reagerer på rapport om psykisk helse: – Frivilligheten kan ikke erstatte tjenestene

Samarbeider bedre

Anne Tveito, psykiatrisk sykepleier og gruppeterapeut, holder det samme kurset som Aulie. Og så hun gleder seg til normale tider. Samtidig ser hun flere positive sider ved digitaliseringen. Hun har blant erfart at selv om de tilbyr individuell oppfølging, er det ikke alle som trenger det etter de digitale gruppekursene.

– På den måten kan vi løse utfordringene på lavest nivå først, noe som bidrar til mindre sykeliggjøring.

Tveito synes også samarbeidet med andre kollegaer og instanser har blitt enklere.

– Det er enklere å ta kontakt raskere, noe som igjen har gjort det enklere å finne rett hjelp til et barn. Det at vi raskere har klart å fordele sakene, har vært positivt med tanke på det høye trykket vi har opplevd på tjenesten.

Her står Idun Ljønes (t.v.) sammen med, Atle Arntzen, Andrea Aulie og Anne Tveito og ser utover Lillestrøm sentrum.

Her står Idun Ljønes (t.v.) sammen med, Atle Arntzen, Andrea Aulie og Anne Tveito og ser utover Lillestrøm sentrum.

Adrian Nielsen og

Chattefunksjon

Da sosionom, familieterapeut og kognitiv terapeut, Atle Arntzen, måtte flytte sitt kurs «Tankevirus» over på digitale flater var han skeptisk til om de ville klare å få en til en god formidling og dialog med deltakerne. Kurset skal lære ungdom mellom 13 og 18 år om hvordan de kan endre negative tanker. Erfaring fra andre kursholdere som holder digitale kurs med ungdommer, er at mange ungdommer ikke ønsker at bilde og lyd av dem skal vises. Dermed la Arntzen opp til at de kunne se han og hans kollega på skjermen, mens deltakerne fikk kommunisere via chattefunksjon.

– Jeg tenkte at ingen ville tørre å bruke chatten, men det gjorde de. Noen sa at hadde det vært med lyd og bilde, hadde de aldri turt å skrive det de skrev i chatten, sier Arntzen.

På kurset som pågår nå, er det 22 ungdommer som deltar. Og så Arntzen opplever at han og gruppa mister noe når de ikke kan møtes fysisk.

– Men det er også morsomt og inspirerende å kjøre grupper digitalt, sier sosionomen.

Atle Arntzen foretrekker å møte ungdommene han kurser fysisk, men han har blitt vant til de nye tidene.

Atle Arntzen foretrekker å møte ungdommene han kurser fysisk, men han har blitt vant til de nye tidene.

Adrian Nielsen

Bekymret for konsekvensene

Selv om lavterskeltilbudet har klart å hjelpe flere, er det likevel til tider opp mot 70 som venter på hjelp. Hvor lenge folk må vente varierer, men vanligvis fra én til to måneder. Seksjonsleder Idun Marie Ljønes sier at de er forberedt på at pågangen kommer til å fortsette også etter pandemien.

– Vi er bekymret for hvilke konsekvenser det vil få at alle tjenester har så lange ventelister. Det hindrer oss nemlig i å komme så tidlig inn som vi ønsker, og da kan vanskene utvikle seg og blir verre

Ettersom det både har vært fordeler og ulemper ved ha digitale kurs, har Ljønes og kollegaene konkludert med at de vil gjøre noen av kurstilbudene tilgjengelige digitalt og så etter pandemien. Likevel er det ingen tvil om at de også vil opprettholde fysiske grupper.

Lavterskeltilbudet

Avdeling psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune er et lavterskeltilbud for gravide, barn og ungdom (0-18 år) og deres familier.

20 ansatte, bl.a. kliniske barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, psykologer og helsesykepleiere med familieterapiutdanning.

Så langt i 2021 har nær 300 fått hjelp fra tjenesten.

11.05.2021
09:43
11.05.2021 12:59

Lavterskeltilbudet

Avdeling psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune er et lavterskeltilbud for gravide, barn og ungdom (0-18 år) og deres familier.

20 ansatte, bl.a. kliniske barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, psykologer og helsesykepleiere med familieterapiutdanning.

Så langt i 2021 har nær 300 fått hjelp fra tjenesten.