FRODE RØNNING

frode@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson flytter mer ansvar for arbeidstid ut til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Han vil også øke rammene for hvor lange arbeidsdager du kan jobbe uten at arbeidsgiver trenger betale overtid.

Eriksson mener dette ikke er noen rasering av arbeidsmiljøloven.

– Du kan ikke bli pålagt mer overtid i løpet av et år enn du gjør med dagens arbeidsmiljølov. Arbeidsmiljøloven skal beholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette er ingen rasering, sa Eriksson på pressekonferansen.

Her er timene

• Arbeidsministeren øker grensa for gjennomsnittsberegning etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fra ni til ti timer daglig. Det betyr at overtid ikke betales ut før man har jobbet ti timer.

• Etter lokal avtale med lokal tillitsvalgt kan en avtale 12,5 timer normal daglig arbeidstid. Det betyr at det ikke utbetales overtidsbetaling før en har jobbet 12,5 timer en dag.

Mer overtid

Arbeidsministeren vil øke grensene for overtid på ukesbasis og månedsbasis. Han beholder den samme årlige grensa. Her er Erikssons forslag:

• Arbeidsgiver kan pålegge inntil 12 timer ukentlig overtid, mot ti timer i dag.

• Etter lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Grensa for pålagt overtid økes fra 15 timer til 20 timer per uke.

• Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet kan en arbeidsgiver pålegge arbeidstakerne inntil 25 timers ukentlig overtid, mot 20 timer i dag.

Fjerner kollektiv søksmålsrett

I 2013 ble det innført en regel i arbeidsmiljøloven om søksmålsrett for fagforeninger. Denne retten vil nå regjeringen fjerne.

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. Søksmålsretten er et verktøy i kampen mot sosial dumping i arbeidslivet.

Regjeringen peker på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i rettssystemet. Reglene åpner for at fagforeninger kan reise søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes ønsker. Slik departementet ser det, er det ikke alle innleide som nødvendigvis ønsker et søksmål som omhandler ens eget innleieforhold. Dette gjelder ikke minst fra en fagforening som man kanskje heller ikke er medlem i. Særlig dersom søksmålet konkret retter seg mot kun ett eller et fåtall innleieforhold, kan dette være en problemstilling. Den enkeltes forklaring for retten vil kanskje også være nødvendig for å opplyse saken, noe som både vil kunne oppleves belastende og redusere betydningen av å slippe å gå til sak selv.

Vi følger opp med fakta og kommentarer utover dagen!

Les også:

– Tror ikke Eriksson vet hva han driver med (12.12.14)

– Regjeringen sukrer og sminker forslaget (09.12.14)

Også Unio forbereder proteststreik (10.12.2014)

Både LO og YS vil streike mot regjeringen (08.12.2014)

Hjelper ikke funksjonshemmede (08.12.2014)