NTB/Mette Estep

Årets UNICEF-analyse av kommunenes tilbud og tjenester for barn viser fortsatt store geografiske forskjeller. Et eksempel er Stavanger og Trondheim, to kommuner som demografisk sett er ganske like, men der tjenester for barn er gjennomgående mye bedre i Trondheim enn i Stavanger.

– Det som er overraskende, er at vi fremdeles finner store forskjeller i kommuner som i utgangspunktet er ganske like. For eksempel er det enorm variasjon blant de 53 største kommunene i Norge. Til tross for at disse byene er relativt like hva gjelder både befolkningsantall og demografi, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, til NTB.

– Uakseptabelt

FNs barnekomité var i 2010 bekymret over forskjellene i Norge og betenkt over «at tjenestene for barn varierer, alt etter hvor i landet man bor, og at enkelte av disse tjenestene er sterkt underbemannet og mangler tilstrekkelig ressurser».

I årets rapport til FNs Barnekomite sier ikke regjeringen noe om utfordringene knyttet til store geografiske forskjeller.

– Det er uakseptabelt, sier Stokkereit.

Porsgrunn på topp

UNICEF har kartlagt hvordan kommunene satser på barn og unge og reagerer på både pengebruk og kvalitet på tjenester innen skole, barnevern, barnehager og helsetjenester. Inntektsgrunnlag, befolkningstetthet, størrelse og sammensetning av disse påvirker resultatet, men UNICEF mener mye også handler om prioriteringen av barn og unge.

På lista over de 53 største kommunene i Norge havner Porsgrunn i Telemark på topp og Røyken i Buskerud på bunn når det gjelder gode tjenester for barn. Her ligger storbyene Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger på henholdsvis 2., 15., 18. og 38. plass.

Best i små kommuner

De små kommunene dominerer lista over de ti kommunene som får aller best totalscore i analysen, med rogalandskommunen Utsira øverst. Buskerud-kommunen Rollag har gjort det gradvis mye bedre de siste fire årene og er nå nest best i Norge på tilbud for barn, etter et kjempebyks på lista.

– Hvorfor er det slik? Vi vil ha en debatt i hver enkelt kommune, og vi vil at staten skal se på skjevheter i hvordan inntektene fordeles, sier Stokkereit.

De største geografiske ulikhetene finner man i barnehagetilbud. Kommunene som får dårligst score, har både lavest barnehagedekning og lavest pengebruk per barn, minst plass per barn i barnehagen og lavest utdanningsnivå på de ansatte. Andre kommuner ligger helt på topp i alle kategorier.

– Vårt formål med dette er ikke å henge ut noen, men å rette søkelyset mot fordeling av goder. At ulikhetene ikke er gjort noe med, gir stor grunn til bekymring, sier Stokkereit.

(©NTB)