Flere oppsøker krisesentre: – Det er ikke overraskende at volden øker
En usikker verdenssituasjon og økte priser kan føre til redsel og at noen «lettere» tyr til vold, mener lederen ved Bergen krisesenter.
Hos krisesenteret for Bergen og omegn var alle de 30 sengene fulle i jula. Bilde er tatt fra Thereses Hus i Oslo hvor de også har merket en økt pågang siden sommeren.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
I Bergen og omegn har mange kvinner og barn oppsøkt krisesenteret for å få beskyttelse. I fjor var det 200 personer innom. Det er 50 flere enn året før. Antallet menn som oppsøker krisesenteret ble femdoblet. Fra rundt tre menn årlig, var det i fjor 16 menn som bodde på krisesenteret.
Enhetsleder ved krisesenteret for Bergen og omegn, Pia Krüger Grønqvist, er ikke overrasket over økningen.
– Det er ikke overraskende at volden øker med ettervirkning av pandemien og den økonomiske bekymringen mange føler på i dag, sier enhetslederen til Fontene.
Pia Krüger Grønqvist er enhetsleder ved Krisesenteret for Bergen og omegn.
Privat
Hun understreker at bekymringene ikke gjør at man begynner å bruke vold, men at de kan forsterke volden.
– Når vi har en verdenssituasjon med en krig som har kommet tett på og priser som stiger, kan folk bli redde for å ikke klare seg. De kan da bli mer tynnslitte slik at noen kanskje «lettere» tyr til vold sammenlignet med når de har det greit og har en viss kontroll.
Det at krisesenteret har blitt bedre på å informere om at de finnes, tror enhetslederen også kan ha en del å si for den økte pågangen.
Et rekordår?
Bergen er ikke det eneste stedet som har merket økt pågang. Ifølge NRK er det flere krisesentre som har hatt flere folk innom i fjor enn tidligere år. Først til sommeren kommer de nasjonale tallene som viser hvor mange som søkte sikkerhet og hjelp hos et krisesenter i 2022, men sentrene i Midt-Troms, Trøndelag, Nordmøre, Sunnmøre og senteret i Molde forteller om økt pågang fra tidligere år, skriver NRK.
Til NRK forteller daglig leder ved Romerike Krisesenter, Hege K. Edvardsen, at 2022 trolig vil bli et rekordår når det kommer til hvor mange som har tatt kontakt. De siste årene har rundt 250 personer søkt beskyttelse hos dem, men i 2022 ser tallet ut til å bikke 300. Hun melder om at det beskyttede botilbudet har vært fullt hele tiden og at det har vært en særlig økning i dagsamtaler. Der kan personer få samtaler og rådgivning.
Videre sier Edvardsen at hun er forberedt på at de fremdeles vil se en økning i 2023.
Nestleder ved Thereses Hus i Oslo, Maria Therese Haug, forteller at de også har sett en økning fra i sommer.
«Hvis den trenden fortsetter i 2023 så er det en økning. Men jeg vet ikke om økningen fra i sommer er tilfeldig, da det i noen perioder kan være en økning, og i andre perioder lavere enn antatt», skriver Haug i en epost til Fontene.
Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus i Oslo.
Hanna Skotheim
Hun skriver at ansatte mener volden er noe grovere, men understreker at de ikke har noen sikre tall som viser om det er tilfeldig at den er grovere akkurat nå eller om det er en trend. Videre skriver Haug at økningen foreløpig ikke har påvirket arbeidssituasjonen for de ansatte i særlig grad.
«Men det er klart det blir en høyere belastning hvis økningen og den grove volden vedvarer», skriver hun.
Ved de fleste krisesentre må kvinner gå ut for å ruse seg. Det må de ikke her
– Positivt
Vanligvis har krisesenteret i Bergen kanskje hatt fem til seks beboere hos seg i jula, men nå i jula var alle de 30 sengene fulle. Det synes enhetsleder Pia Krüger Grønqvist er positivt.
– Det er bare positivt at flere tør å ta kontakt. Vi vet at det finnes mange mørketall, særlig i nære relasjoner.
Selv om sengene er fulle, betyr ikke det at krisesenteret må avvise noen.
– Mottoet vårt er at det aldri er fullt. Det er ingen som skal bli avvist her, sier Krüger Grønqvist.
Hun viser til samarbeidet som krisesenteret har med andre tjenester hvor de som oppsøker krisesentrene kan få hjelp i etterkant.
Grønqvist erkjenner at det kan være hektisk for de ansatte når de har fulle hus med mange mennesker som er traumatiserte og urolige barn. Samtidig mener hun de ansatte har et pågangsmot og en vilje til å utgjøre en forskjell.
– Enn så lenge har jeg ikke hørt noe særlig om slitasje, men så tok det seg også først veldig opp i høst.
Flere saker
Hanna Skotheim
Drept på jobb: Tamima er hovedparole på kvinnedagen
Barnevernspedagog Tommy Husebye mener arbeidet med integrering må tas mer på alvor.
Aslak Bodahl
Tommy kjemper for flyktningbarna: – Vi er altfor naive
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud

