Flere oppsøker krisesentre: – Det er ikke overraskende at volden øker
En usikker verdenssituasjon og økte priser kan føre til redsel og at noen «lettere» tyr til vold, mener lederen ved Bergen krisesenter.
Hos krisesenteret for Bergen og omegn var alle de 30 sengene fulle i jula. Bilde er tatt fra Thereses Hus i Oslo hvor de også har merket en økt pågang siden sommeren.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
I Bergen og omegn har mange kvinner og barn oppsøkt krisesenteret for å få beskyttelse. I fjor var det 200 personer innom. Det er 50 flere enn året før. Antallet menn som oppsøker krisesenteret ble femdoblet. Fra rundt tre menn årlig, var det i fjor 16 menn som bodde på krisesenteret.
Enhetsleder ved krisesenteret for Bergen og omegn, Pia Krüger Grønqvist, er ikke overrasket over økningen.
– Det er ikke overraskende at volden øker med ettervirkning av pandemien og den økonomiske bekymringen mange føler på i dag, sier enhetslederen til Fontene.
Pia Krüger Grønqvist er enhetsleder ved Krisesenteret for Bergen og omegn.
Privat
Hun understreker at bekymringene ikke gjør at man begynner å bruke vold, men at de kan forsterke volden.
– Når vi har en verdenssituasjon med en krig som har kommet tett på og priser som stiger, kan folk bli redde for å ikke klare seg. De kan da bli mer tynnslitte slik at noen kanskje «lettere» tyr til vold sammenlignet med når de har det greit og har en viss kontroll.
Det at krisesenteret har blitt bedre på å informere om at de finnes, tror enhetslederen også kan ha en del å si for den økte pågangen.
Et rekordår?
Bergen er ikke det eneste stedet som har merket økt pågang. Ifølge NRK er det flere krisesentre som har hatt flere folk innom i fjor enn tidligere år. Først til sommeren kommer de nasjonale tallene som viser hvor mange som søkte sikkerhet og hjelp hos et krisesenter i 2022, men sentrene i Midt-Troms, Trøndelag, Nordmøre, Sunnmøre og senteret i Molde forteller om økt pågang fra tidligere år, skriver NRK.
Til NRK forteller daglig leder ved Romerike Krisesenter, Hege K. Edvardsen, at 2022 trolig vil bli et rekordår når det kommer til hvor mange som har tatt kontakt. De siste årene har rundt 250 personer søkt beskyttelse hos dem, men i 2022 ser tallet ut til å bikke 300. Hun melder om at det beskyttede botilbudet har vært fullt hele tiden og at det har vært en særlig økning i dagsamtaler. Der kan personer få samtaler og rådgivning.
Videre sier Edvardsen at hun er forberedt på at de fremdeles vil se en økning i 2023.
Nestleder ved Thereses Hus i Oslo, Maria Therese Haug, forteller at de også har sett en økning fra i sommer.
«Hvis den trenden fortsetter i 2023 så er det en økning. Men jeg vet ikke om økningen fra i sommer er tilfeldig, da det i noen perioder kan være en økning, og i andre perioder lavere enn antatt», skriver Haug i en epost til Fontene.
Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus i Oslo.
Hanna Skotheim
Hun skriver at ansatte mener volden er noe grovere, men understreker at de ikke har noen sikre tall som viser om det er tilfeldig at den er grovere akkurat nå eller om det er en trend. Videre skriver Haug at økningen foreløpig ikke har påvirket arbeidssituasjonen for de ansatte i særlig grad.
«Men det er klart det blir en høyere belastning hvis økningen og den grove volden vedvarer», skriver hun.
Ved de fleste krisesentre må kvinner gå ut for å ruse seg. Det må de ikke her
– Positivt
Vanligvis har krisesenteret i Bergen kanskje hatt fem til seks beboere hos seg i jula, men nå i jula var alle de 30 sengene fulle. Det synes enhetsleder Pia Krüger Grønqvist er positivt.
– Det er bare positivt at flere tør å ta kontakt. Vi vet at det finnes mange mørketall, særlig i nære relasjoner.
Selv om sengene er fulle, betyr ikke det at krisesenteret må avvise noen.
– Mottoet vårt er at det aldri er fullt. Det er ingen som skal bli avvist her, sier Krüger Grønqvist.
Hun viser til samarbeidet som krisesenteret har med andre tjenester hvor de som oppsøker krisesentrene kan få hjelp i etterkant.
Grønqvist erkjenner at det kan være hektisk for de ansatte når de har fulle hus med mange mennesker som er traumatiserte og urolige barn. Samtidig mener hun de ansatte har et pågangsmot og en vilje til å utgjøre en forskjell.
– Enn så lenge har jeg ikke hørt noe særlig om slitasje, men så tok det seg også først veldig opp i høst.
Flere saker
Erlend Tønnesen er utdannet barnevernspedagog og er klubbleder på Stikkontakten Gamingsenter. Der har han nok å henge fingrene i.
Hanna Skotheim
Erlend er på jobb hele tida: – Jeg har fritidsklubben i lomma
– De kan legge igjen så mye penger de vil, men det må sikres i praksis. Det er Anette Wagles dom over statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag.
Hanna Skotheim
172 millioner til unge uten jobb: – Pengene må gå til dem som følger dem opp
Ole Tommy Meland er hovedtillitsvalgt i Asker. Kommunen har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene.
Hanna Skotheim
Kritisk til kommuneøkonomien: – Redd velferdsstaten forvitrer
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) legger onsdag fram statsbudsjettet for 2026.
Jonas Sandboe
Vil gi mindre sosialhjelp til familier som mottar barnetrygd
FO-leder Marianne Solberg er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Hanna Skotheim
FO-lederen skuffet over regjeringen: – Dessverre ikke et budsjett for forebygging
Truls Wiberg er vernepleier, ansatt i barnevernstjenesten i Bærum.
Anne M. Odland