Fengselsbetjent Erlend syntes det virket fjernt å jobbe med vernepleiere. Så møtte han Gitte

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Før synes fengselsbetjent Erlend Ballestad at det var fjernt å skulle samarbeide med helsepersonell i fengsel.

I dag er han glad for at Skien fengsel, hvor han jobber, har fått på plass en avdeling der helsepersonell og fengselsbetjenter jobber skulder ved skulder; Nasjonalt forsterket fellesskapsavdeling (NFFA).

I Skien fengsel jobber helsepersonell og fengselsbetjenter side om side. Fra venstre er vernepleierne Gitte Westlund og Elisabeth Nordli og fengselsbetjentene Jeanette Badlissi og Erlend Ballestad. Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

I fengselet hvor Ballestad jobbet før, var det mange av de kvinnelige innsatte som slet psykisk. Ballestad opplevde ofte at han kom til kort. Han kunne heller ingenting om medisiner.

Ansvaret hans var bare å dele dem ut.

Ballestad kunne få lapper fra de innsatte om hva som feilet dem.

Han tok lappene med seg videre til kommunehelsetjenesten som gir helsehjelp i norske fengsler.

Med den nye avdelingen som Sykehuset Telemark har opprettet i fengselet, er helsehjelpen bare noen meter unna.

– I en perfekt verden burde dette vært et tilbud i alle fengsler, sier fengselsbetjenten.

Skepsis da miljøterapeuter skulle ansettes i fengsel. Betjent Are synes de er en berikelse

Redusere isolasjon

NFFA har allerede vært et tilbud for menn i noen år nå, men nå har det også åpnet for kvinner.

Hensikten med avdelingen er å redusere isolasjon blant de innsatte og hjelpe dem med å fungere bedre i fellesskap. Avdelingen skal også forberede dem på et liv uten kriminalitet etter soning.

I dag er det seks kvinnelige innsatte som har nytte av tilbudet i Skien fengsel.

En fersk rapport fra Sivilombudet viser at innsattes helse ikke følges godt nok opp. En av utfordringene det pekes på er svakt samarbeid mellom kriminalomsorgen og primær- og spesialisthelsetjenesten.

Det er her NFFA kommer inn.

Føler seg trygg

Da vernepleier Gitte Westlund så at fengselet søkte etter helsepersonell, syntes hun det hørtes spennende, men også skummelt ut.

Hun jobbet på sykehuset og tenkte særlig på sikkerheten i fengselet. Westlund måtte gå noen runder med seg selv, men har aldri vært redd etter at hun startet.

Westlund ble blant annet positivt overrasket over hvor kjapt fengselsbetjentene kom på plass hvis hun tilkalte hjelp.

– Den kompetansen fengselsbetjentene har, gjør at vi føler oss trygge, sier Westlund.

Gitte Weslund kan raskt tilkalle hjelp med alarmen hvis hun har behov for det.

Hanna Skotheim

På avdelingen er de tre vernepleiere, fire sykepleiere, én musikkpedagog, én psykolog og 15 fengselsbetjenter.

Westlund tenker det er helt naturlig at det er flest fengselsbetjenter, da det er de som har sikkerhetsansvaret. Dessuten kjenner de kvinnene godt.

– Og så kommer vi inn med vårt faglige blikk. Vi kan somatisk og psykisk kvinnehelse. Vi kan hjelpe betjentene med å forstå hvorfor en innsatt har den eller den atferden ved å se på ulike symptomer.

Best sammen

I fjor sommer ble det kjent at det skulle lyses ut inntil 73 midlertidige miljøterapeutstillinger i fengsler for å løse bemanningskrisen.

Dette skapte reaksjoner blant fengselsansatte som mente prøveordningen vil undergrave fengselsbetjentene.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) sa de var bekymret for sikkerheten i fengsel og for at utdanningen til fengselsbetjenter ikke lenger vil bli sett på som verdifull.

Fengselsbetjent Erlend Ballestad og vernepleier Gitte Westlund kan begge forstå skepsisen. Samtidig mener de fengselsbetjenter og helsepersonell kan utfylle hverandre godt.

– Sammen kan vi gi disse kvinnene det best mulige tilbudet, sier Westlund.

Skien fengsel er ikke blant dem som har lyst ut ekstra miljøterapeut-stillinger. NFFA er opprettet helt uavhengig av det tiltaket.

Det er tid for overlapp i fengselet. Sykepleieren til venstre skal gå av vakt mens de to vernepleiere, Gitte Westlund og Elisabeth Nordli, skal gå på.

Hanna Skotheim

Lagfølelse

Samarbeidet mellom helsepersonell og fengselsbetjenter ønskes ikke nødvendigvis varmt velkommen av alle. Så hvordan har gjengen i Skien fengsel blitt så vellykket?

– Vi har utviklet oss til et godt lag, svarer vernepleier Elisabeth Nordli.

– Hvordan har dere jobba med lagfølelsen?

– Vi har en god leder, utbryter Nordli.

Fontene spør avdelingslederen selv hva hun gjør riktig.

– De ansatte må respektere hverandres kompetanse, svarer Jeanette Badlissi.

– Vi unngår mye profesjonskamp når vi er ydmyke, legger Nordli til.

Nav har også vært innom og snakket om arbeidsmiljøet.

Fra venstre står Jeanette Badlissi, Erlend Ballestad, Elisabeth Nordli og Gitte Westlund.

Hanna Skotheim

Større behov hos kvinner

Avdelingsleder Jeanette Badlissi forteller at betjentene lenge har vært klare til å få bistand med de kvinnelige innsatte.

– Helsepersonell kan oversette språket for oss, sier Badlissi.

Avdelingsleder i Skien fengsel Jeanette Bladissi snakker med en av de innsatte gjennom luka.

Hanna Skotheim

Da kvinnene kom til fengselet i 2023, så de ansatte at kvinnene hadde det betydelig vanskeligere enn mennene.

Kvinner har oftere en mer sammensatt historikk med traumer og ulike diagnoser, forteller Badlissi. Følelsestrykket deres er også tydeligere enn hos menn.

– Derfor er trygge relasjoner veldig viktig. Flere kvinner sier at de har følt seg sett og ivaretatt her, sier avdelingslederen.

I 2024 hadde de over 50 tilfeller med sikkerhetscelle. Det vil si at kvinnene må ha en celle for seg selv fordi de kan være til fare for andre. I 2025 hadde de kun fem tilfeller.

Den største utfordringen med å komme sammen, helsepersonell og fengselsbetjenter, er at de opererer med ulike lovverk, forteller Jeanette Bladissi.

Helsepersonell kan handle i nødverge, mens betjentene kan bruke makt.

Flere steder?

Da NFFA åpnet i Skien fengsel, var justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til stedet.

Hun sa til NRK at tilbudet også vil komme samfunnet til gode fordi innsatte som løslates vil være i bedre i stand til å klare seg i et liv uten kriminalitet.

Hun ser for seg at tilbudet vil bli utvidet, men sier ikke noe om hvor.

– Helt uvurderlig

De to vernepleierne, fengselsbetjenten og avdelingslederen går ned trappa mot luftegården. Det er vanskelig å se hvem som er hvem ettersom de alle har lik uniform.

Men det er heller ikke viktig.

Her skal ingen erstatte hverandre, men hjelpe hverandre med å gjøre hverdagen best mulig for disse kvinnene.

– Det er helt uvurderlig, sier Gitte Westlund om samarbeidet.

Hanna Skotheim