Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Tiden for et taktskifte i arbeidsmarkedspolitikken er nå. Over 600 000 står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe og vi må gi dem muligheten, sa arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Regjeringas plan ble lagt fram bare én uke etter at Riksrevisjonen rettet skarp kritikk mot myndighetenes innsats for unge som står utenfor arbeidslivet.


– Vi er spesielt bekymret over de om lag 110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det vi vet virker, sa Brenna.

150.000 flere i arbeid

Av det regjeringa foreslår for å få flere unge, trygdede og uføre ut i arbeid på heltid eller deltid, får arbeidsgiverne dekket deler av kostnadene ved å ansette dem. Dette gjelder først og fremst ved økt bruk av ordninga med lønnstilskudd. Det betyr at staten dekker en andel av lønna til de nye arbeidstakerne.

Målet regjeringa har satt seg, er å få 150.000 flere ut i arbeid innen 2030.

Men hvor mye regjeringa satser i kroner og øre på tiltakene i 2025, blir kjent når forslaget til statsbudsjettet kommer om noen uker.

FO: – Positive signaler

FO-leder Marianne Solberg er veldig positiv til regjeringens intensjoner, og påpeker at konkrete planer må rulles ut i tett samarbeid med Nav-ansatte som jobber tett på mennesker som står utenfor arbeidslivet.

– Dette er veldig positive signaler. Vi har blant annet veldig tro på forslaget om å etablere et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring uten at nedsatt helsetilstand er et vilkår.

Solberg understreker at hun ikke har rukket å lese meldingen, fordi hun er på besøk på Nav Trøndelag, der de jobber med prosjektet Et enklere Nav.

Det handler blant annet om at unge skal få én ytelse mens de hjelpes ut i arbeid. Dermed slipper de mye byråkrati, søknader og klager. Og de ansatte slipper å bruke så mye av arbeidstida på å fatte vedtak.

FO-leder Marianne Solberg.

Sissel M. Rasmussen

– Tusenvis av vedtak

FOs medlemmer i Nav er jevnt over frustrerte over byråkratiet, erfarer Solberg.

– De fatter tusenvis av vedtak. Hvis regjeringen nå vrir innsatsen vekk fra dette og til å sikre folk en forutsigbar inntekt å leve av på en enklere måte, kan vi bruke mer tid til sosialfaglig arbeid og tett oppfølging. Noe vi vet virker, og som kommer fram i prosjektet Et enklere Nav, sier Solberg.

Hun er enig med Brenna i at det er uheldig at folk må bruke krefter på å dokumentere at de er syke nok til å få en helserelatert ytelse, i stedet for å konsentrere seg om å prøve seg i arbeidslivet.

Etterlyser smidigere overganger 

Brenna sier at uføretrygd ikke må bety at døra til arbeidslivet lukkes for godt, fordi livet jo kan forandre seg. Hun understreker også at 100 prosent sykmelding ikke alltid er det beste for personer som sliter psykisk.

Dette er nokså åpenbart, mener Solberg, og etterlyser smidigere overganger mellom ytelser og arbeid for å få det til. 

– Alle lovkravene gjør det uoversiktlig, og for mange blir hverdagen et evig jag. Hvis du jobber litt for mye eller ektefellen din plutselig får litt ekstra penger, trekkes du i ytelsene. Her bør det i stedet være faglige vurderinger der Nav-veilederne i samarbeid med de det gjelder kommer fram til gode løsninger, mener Solberg.

– Mange tidstyver 

At Nav både er statlig og kommunalt skaper også stress for folk, mener FO-lederen. Det ble aldri én dør inn for brukerne av Nav, og ulike datasystemer skaper også trøbbel.

– Det er mange tidstyver i Nav-systemet. Hvis regjeringen virkelig vil at vi skal lykkes med dette arbeidet, må de fjerne disse og frigjøre tid til bedre sosialfaglig oppfølging. Det er jo også helt i tråden med tillitsreformen, sier Solberg. 

– Tillit til de ansatte 

Hun er positiv til regjeringens forslag om at Nav-kontorene skal drive flere tiltak selv i stedet for å kjøpe fra eksterne aktører. Økt bruk av lønnstilskudd er også fornuftig, så lenge man passer på at det ikke blir rein sponsing av arbeidsgivere. Det handler om god oppfølging rundt den enkelte, ikke bare ytelsen.

Solberg skal bruke tid på å sette seg inn i de foreslåtte tiltakene, og oppfordrer regjeringen til å utmeisle konkrete forslag i samarbeid med fagfolk.

– Det er mange gode tiltak som vi heier på, men vi må også ha med oss de som jobber ytterst i velferdsstaten. Skal vi lykkes, må vi gi rom og tillit til de ansatte som jobber tett på brukerne. De vet best hva brukeren trenger fordi de samarbeider med de som faktisk skal motta tjenestene, avslutter Solberg.

LO om regjeringas plan

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at regjeringas mål må følges opp med ressurser.

– Én ting er å sette av penger til tiltakene på statsbudsjettet, men Nav trenger også mer ressurser og folk. Og så må arbeidsgiverne ta mer ansvar. De ulike arbeidsmarkedstiltakene som arbeidsgiverne benytter seg av, må ende i mer varige løsninger og faste stillinger, sier LO-lederen.

I 2024 er det bevilget 11 milliarder kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak.

– Vi lykkes verken med rettferdig fordeling, mindre forskjeller, likestilling eller inkludering uten at vi lykkes med å få folk i jobb, konkluderer Følsvik.

LO og leder Peggy Hessen Følsvik støtter en forsterket arbeidslinje.

Kasper Holgersen

Høyre savner større grep

Nestleder Henrik Asheim i Høyre kan foreløpig ikke se at regjeringen tar de helt store grepene som trengs for at unge mennesker ikke parkeres på uføretrygd. 

– Meldingen ser veldig byråkratisk ut og mangler viktige tiltak som Høyre blant annet har foreslått – for eksempel å ha en hovedregel om ikke å uføretrygde de under 30 år og gjøre en større arbeidsreform i Nav, sier Asheim.

 Når Høyre foreslår at det ikke skal være lov å uføretrygde mennesker under 30 år, vil partiet at man skal prøve andre ting, enten det er arbeidsmarkedstiltak eller aktivitetsplikt.

Asheim synes det likevel er bra at regjeringen omsider kommer med noe som tar på alvor at nesten 700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet.

– Vi er klare for å danne flertall i Stortinget for gode forslag, og vil sette oss grundig inn i hva regjeringen foreslår, sier han.

Satser på ungdom

685.000 personer mellom 20 og 66 år er verken i jobb eller utdanning. Av disse er 111.000 mennesker i alderen 20–29 år, ifølge Navs statistikk. En ungdomssatsing er derfor helt grunnleggende for LO. 

– Vi støtter derfor regjeringas mål om å teste ut et tidsavgrenset ungdomsprogram med rett til en statlig finansiert inntektssikring, sier Følsvik.

I regjeringas plan skal unge få en helt vanlig jobb med vanlig lønn, gjennom utvidet bruk av Nav-tiltaket «lønnstilskudd». Det betyr at staten og arbeidsgiverne betaler hver sin del av lønna.

Regjeringa foreslår nå et forsøk med at lønnstilskudd for utsatte unge kan gis inntil fire år av gangen.

– Dette er bra tiltak, og det rammes inn slik at det også stilles konkrete forventninger til arbeidsgivere om fast ansettelse etter perioden for lønnstilskudd er over, påpeker LO-lederen.

– Målet må være fast jobb i den andre enden. Det må følges opp tett fra Nav, og de tillitsvalgte må involveres når lønnstilskudd iverksettes i en bedrift, legger hun til.

Forsøket kan inkludere både offentlige og private virksomheter. 

– Nå må vi sikre at både offentlig og privat sektor stiller opp med arbeidsplasser, og jobbe systematisk for at jobbene med lønnstilskudd blir varige arbeidsplasser for arbeidstakeren, sier Følsvik.

Ny måte å jobbe på

Tidligere har bruken av arbeidsmarkedstiltak variert fra år til og vært avhengig av ledighetstallene. I regjeringas stortingsmelding blir det en endring. Det synes Følsvik er spennende.

Hun er begeistret for at meldinga inneholder flere konkrete endringer i måten vi skal jobbe på framover.

– Regjeringen vil at satsingen på arbeidsmarkedstiltak framover må gjøres mindre avhengig av svingninger i konjunkturene. Eller som vi sier i LO: Innsatsen for å holde arbeidsledigheten nede, må holdes oppe – også i gode tider, sier hun.

Meldinga fra regjeringa gjør Følsvik optimistisk med tanke på å få flere i jobb. Det er også LOs viktigste prosjekt.

– Vi er enige med regjeringen om en forsterket arbeidslinje. Da må vi hjelpe de som trenger det, inn i jobb. Arbeidslivet må bli mer inkluderende. Denne meldingen vil bidra til det, hevder hun.