Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Et flertall i Stortinget har stemt ja til å inkludere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.

Konvensjonen skal sikre at personer med funksjonsnedsettelser etter loven har de samme grunnleggende menneskerettighetene som andre.

Kristin Berg er klinisk sosionom og familieterapeut ved Oslo universitetssykehus (OUS), avdeling Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse. Hun er blind og kjemper selv en personlig kamp for å få programvare som er tilpasset hennes behov på arbeidsplassen og likestilt tilgang til datasupport og opplæring. Hun er med i youtube-videoen La meg få jobbe.

Hvorfor er vedtaket i Stortinget en milepæl?

– Nå får konvensjonen forrang over norsk lov. Den skal sikre at funksjonshemmede har samme menneskerettigheter som andre, som retten til arbeid. Politikere og myndigheter som jobber for et mangfold i arbeidslivet, kan ikke bare tenke kjønn og etnisitet, de må ha mye mer in mente at mangfold selvsagt også gjelder funksjonsnedsettelser.

Hva betyr det for deg personlig at CRPD er tatt inn i norsk lov?

– Jeg tror konvensjonen vil få fortgang i mange prosesser når den settes over dagens lover. For eksempel har vi et lovverk om universell utforming. Dette gjelder imidlertid bare for skole- og utdanningssektoren og i publikumsområder, ikke på arbeidsplasser. Det betyr at vi ikke har et godt nok diskrimineringsvern for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Universell utforming som standard må gjelde også på arbeidsplasser. Det vil ha betydning for hvordan produsenter for eksempel lager dataprogram som alle kan bruke.

Mange kaller CRPD-vedtaket en historisk dag for likestilling, er du enig?

– Ja, jeg er enig. Dette er mye mer enn symbolpolitikk. Samfunnet bedyrer at alle som kan og vil skal få jobbe, så da må vi få muligheter. For meg handler det om å få bidra i arbeidslivet. Det hjelper lite med mange års utdanning hvis vi ikke får tilgang til programmer som fungerer for alle. Med brukervennlig programvare kan flere være i jobb lenger, man blir mindre sliten, i stedet for å fikle mye med programmer som ikke er godt nok tilpasset.

Du har etterlyst en omtale av CRPD som enda tydeligere forteller folk hva dette betyr i hverdagen.

– Mange av barrierene kan bygges ned. Vi har rett til arbeid, ikke bare ytelser. Det dreier seg om likestilling og rettsvern i arbeidslivet, om hvordan samfunnet bistår familier som får barn med sansetap, om hvordan assistansebehov til personer med nedsatt funksjonsevne organiseres på en rettferdig måte. Med CRPD har jeg et stort håp om at også arbeidslivet vil omfattes av bestemmelser om universell utforming og at unødvendige barrierer bygges ned.

Så over til noen faste spørsmål. Hvilken sak ville du gått i demonstrasjonstog for?

– At mangfold i større grad handler om mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er verdens største minoritet. Jeg tror folk tenker på oss som «stakkars dere, vi skal ta vare på dere, ta hensyn», men jeg vil slåss for at samfunnet får øyene opp for at vi er en ressurs.

Hvem sine sko vil du vært i for en dag?

– Kjersti Stenseng (arbeids- og inkluderingsminister) akkurat nå. Hvis jeg var i hennes posisjon, ville jeg hatt et godt forberedt møte med KS og LO for å snakke om hva likestilling for funksjonshemmede betyr i arbeidslivet.

Hvem i Norge fortjener høyere lønn?

– Jeg er opptatt av at lik utdanning skal likestilles lønnsmessig. Nå er det et gap mellom dem som jobber med mennesker og maskiner, for å si det enkelt. Jeg vil argumentere for at lærere, sykepleiere, sosionomer fortjener høyere lønn. Samtidig hjelper det ikke med 150.000 kroner mer i lønn, hvis man sliter seg ut fordi bemanningen eller ledelsen ikke er god nok.

Hva betyr fagbevegelsen for deg?

– Jeg er ikke i tvil om at jeg skal være fagorganisert. Jeg har stor respekt for at noen har kjempet fram rettighetene vi har. Samtidig er det noe ved fagbevegelsen jeg synes er pampete og sidrumpa. Jeg synes ikke det har vært nok fokus på arbeidstakere med funksjonshemning.

Hva er din siste kulturopplevelse?

– Salmer på pøbb. Vi sang «Omsluttet». Teksten er veldig sterk. Den ble skrevet på cella i konsentrasjonsleir av teolog og motstandsmann Dietrich Boenhoffer og ble funnet i hans papirer etter at han var blitt henrettet av nazistene i 1944.