Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Flere fengsel på lavere sikkerhetsnivå ble lagt ned i 2019. Rett før jul ble det også kjent at Kleivgrend fengsel vil bli lagt ned. Dette var et åpent fengsel med 28 plasser på lavt sikkerhetsnivå. Sosionom Paul-Arne Thelin (32) og vernepleier Silje Strømland (29) er negative til nedleggelsene fordi de ser hvor viktig det er for de innnsatte å ha et ledd mellom lukkede fengsler og samfunnet der ute.

– Vi ser stor forskjell på de som kommer fra et åpent fengsel og de som kommer fra et lukket. De som kommer direkte fra lukket, er mer innesluttet og blir oftere overveldet av det som møter dem i de mer åpne soningsforholdene, sier Thelin.

Han jobber som sosialfaglig leder ved soningsinstitusjonen Elevator, drevet av Frelsesarmeen. Hit kommer innsatte som har fått muligheten til å gjennomføre straffen i en institusjon. Målet med Elevator er å gi de innsatte, eller beboerne, en mest mulig myk overgang til samfunnet.

Skogsfengselet Kleivgrend kan bli nedlagt før sommeren. Kjetil (24) gruer seg til å sone i lukket anstalt

Frykter konsekvensene

Selv om Elevator skiller seg fra åpne fengsler ved at de ansatte er sosialarbeidere og ikke betjenter og ved at forholdene er friere uten låste celler, skal begge soningsforholdene bidra til å akklimatisere de innsatte. Det er denne typen soningsforhold det blir mindre av når innsparingene til kriminalomsorgen fortsetter i tillegg til at behovet for høysikkerhet øker.

– Politikerne ser behovet for flere høysikkerhetsplasser ut ifra populasjonen med innsatte akkurat nå, men så skal disse personene ut en gang. Hvis det da ikke finnes et sted hvor de kan være mellom høysikkerhet og livet utenfor, vil de bli løslatt direkte fra høysikkerhetsavdeling, sier Thelin.

Skjer det, frykter Thelin et scenario hvor tidligere innsatte går rundt i samfunnet med kun en søppelsekk i hånden uten framtidsutsikter.

– Har du ikke fått muligheten til å opprette et nettverk med jobb og positive mennesker under soningen, er det fort gjort å havne tilbake med de samme folka som gjorde at du kom i den dårlige sirkelen første gangen, sier Silje Strømland, som jobber som miljøterapeut på Elevator.

Smertefri overgang

I disse dager har Kriminalomsorgsdirektoratet lyst ut et anbud på 30 plasser som gjelder for insatte på paragraf 12. Det vil si innsatte som får muligheten til å gjennomføre straffen ved en institusjon. Hvorvidt soningsinstitusjonen Elevator som har slike paragraf 12-plasser får fortsette eller ikke, avgjøres innen våren er omme.

– Mange trenger en myk overgang til samfunnet. Sånn sett skulle det vært flere slike tilbud som Frelsesarmeen har lagt til rette for her med Elevator, sier Strømland. Hun understreker derimot at også noen åpne fengsler legger til rette for at innsatte kan jobbe, men at det i Elevator er enda mer lagt opp til at beboerne styrer dagen sin selv.

På Elevator er det 30 plasser. Hver beboer har sitt eget rom som de selv må holde orden på. Her står Paul-Arne Thelin, sosialfaglig leder ved Elevator, sammen med vernepleier og miljøterapeut Silje Strømland.

Adrian Nielsen

– Svært uheldig

Selv om Elevator sitt tilbud er unikt, finnes det lignende tilbud i form av overgangsboliger som også gradvis skal føre de innsatte tilbake til samfunnet. «Frank», som er bor på Elevator, fikk tilbud om en overgangsbolig, men ville heller til Elevator. Det til tross for at han bare kan oppholde seg på Elevator i et år mens han i overgangsboligene kan være i et og et halvt år.

– Jeg hadde inntrykk av at det var enda mer fleksibelt her. Hvis du for eksempel må jobbe overtid en dag, så er det enklere hvis du er på Elevator enn hvis du er på en overgangsbolig. Og så føler jeg ikke at jeg sitter inne her, sier Frank, som ønsker å være anonym av hensyn til senere arbeidsforhold.

– Hva tenker du om at flere åpne fengsel legges ned?

– Det er svært uheldig fordi gapet mellom å være i et lukket fengsel og å komme ut i samfunnet blir så stort.

Frank har selv sittet lenge i høysikkerhetsfengsel og merket godt den store overgangen fra lukkede til åpne fengsler og videre til Elevator.

– Før jeg kom i fengsel, var det ikke snakk om at folk hadde ansiktet i en skjerm store deler av dagen. I dag kan man ikke snakke med noen. Jeg føler at jeg har kommet til en ny verden, og at jeg ikke er en del av samfunnet lenger.

Han føler derimot at Elevator hjelper han med overgangen og håper at han om et halvt år er mer trygg på seg selv og at han kan fungere bedre sammen med folk utenfor.

Overkapasitet

Statssekretær i Justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem, sier nedleggelsene av åpne fengsler baserer seg på prognoser og faglige råd fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

«Prognosene viser at man ville fått en overkapasitet på fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå dersom plassene ikke ble lagt ned. Kapasiteten på elektronisk kontroll/fotlenke er økt med 255 plasser, til totalt 500 plasser, og har redusert behovet for fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå. Landsdekkende utvidelse av ordningen med bøtetjeneste bidrar også til å redusere dette behovet», skriver Sættem i en e-post til Fontene.

Sættem skriver at regjeringen gjennom den nasjonale strategien for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff vil «skape en mer solid overgang fra fengsel til samfunn, blant annet ved å sikre at gjennomføring av straff i Norge skal skje på en måte som motvirker nye straffbare handlinger».

Videre skriver han at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre godt innhold i soningen. Han viser blant annet til de ti millioner kronene som siden 2014 årlig brukes til å øke bruken av soning i institusjon, altså straffegjennomføring etter paragraf 12.