Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Mer politi i gatene, strengere straffer, lavere kriminell lavalder og inndragning av barnetrygd er blant forslagene i debatten som pågår etter flere tilfeller av alvorlig kriminalitet begått av svært unge i sommer.

– I beste fall naivt, og i hvert fall kunnskapsløst, fastslår FO-leder Marianne Solberg.

– Vi sosialarbeidere blir kritisert for å være naive når vi snakker om forebygging. Men vi vet jo hva som virker; tett og god oppfølging av trygge voksne. Når barn og unge begår alvorlig kriminalitet, må vi ta innover oss at vi som samfunn har svikta, fastslår Solberg.

Nettopp forebygging er tema for den ene av de to ekspertgruppene regjeringen nå setter ned for å komme ungdomskriminaliteten til livs. «Ansvaret for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er spredd på mange ulike sektorer og mellom stat og kommune, men ingen har det helhetlige og overordnede ansvaret. (...) Ofte kommer hjelpen for sent, er for dårlig koordinert og tiltak som virker benyttes ikke i tilstrekkelig grad», heter det i en pressemelding fra regjeringen.

Solberg heier på forebygging, og minner om forbundets krav om en sosialminister

– Det er så lett å ty til justispolitiske grep, men ungdomskriminalitet er et sosialpolitisk problem. Vi trenger en sosialminister som ser helheten, påpeker Solberg.

– Vi bidrar gjerne!

Hun tror ikke nødvendigvis at det må etableres nye tiltak. Det finnes utallige prosjekter som fungerer etter hensikten, men som ikke blir til varig drift når prosjektperioden er over, mener hun.

– De av våre medlemmer som jobber forebyggende er de som oftest melder at stillingene deres er usikre. Sett tiltak og kompetanse i system, og gi det forebyggende arbeidet trygge rammer, oppfordrer hun.

– Finnes den riktige kompetansen der ute?

– Ja, det finnes dyktige fagfolk som jobber med ungdommer. Det er jo ikke sånn at unge som begår kriminalitet er helt spesielle mennesker, selv om det har hatt spesielle livsvilkår. Det har tatt lang tid å komme dit de er, helt uten tillit til noen, og det tar tid å reparere.

Hvem som skal sitte i ekspertgruppa, og hvilket konkret mandat den skal ha, er ikke kjent, men kommer snart, opplyser regjeringen. Statsminister Jonas Gahr Støre sier til VG at «flinke fagfolk» skal se på dette.

– Jeg tar det som en selvfølge at når de snakker om flinke fagfolk, så er sosialarbeidere med. Forebygging er noe våre medlemmer har mye kunnskap om, og vi bidrar gjerne, sier Solberg.

– Hvis du skulle komme med ett innspill til gruppa, hva vil du si?

– Hvis vi på sikt skal være bedre på å få alle barn og unge til å være en del av fellesskapet, må vi ha miljøterapeuter på alle skoler. De vil kunne fange opp barn som står i fare for å falle utenfor. Det er den mest lavthengende frukten.

John Kjetil er politi og sosionom. Han har en klar melding til statsministeren

Nasjonale trygghetshus?

Den andre ekspertgruppa som etableres skal se på tiltak overfor unge som har begått kriminalitet. Den skal ledes av statsforvalter i Innlandet Knut Storberget, og skal levere sitt forslag innen 1. mars 2025.

– Barn som begår alvorlig kriminalitet faller ofte mellom flere stoler, fordi de ikke skal straffes som voksne, men heller ikke kan ivaretas fullt ut av barnevernet. Regjeringen vil tette dette gapet, og setter ned en ekspertgruppe for å finne nye tiltak og rammene for et eventuelt nytt bo- og rehabiliteringstilbud, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Leif Martin Kirknes

Et konkret tiltak som nevnes er Nasjonale trygghetshus, «et bo- og rehabiliteringstilbud hvor barn som har begått alvorlig kriminalitet kan få klarere rammer og mer helhetlig oppfølging av helse, barnevern, politi og andre rundt barnet».

– Ekspertgruppen må ta stilling til krevende spørsmål om hvilken balanse vi skal ha mellom barnas beste og samfunnsvernet, hvor disse hensynene møtes, og blant annet rammene for tvang og frihetsberøvelse, sier Enger Mehl.  

Barn og unge som begår lovbrudd, har ofte store og sammensatte utfordringer, rusproblemer, dårlig psykisk helse og vanskelige hjemmeforhold. De har oftere vært i kontakt med barnevernet og gjør det dårligere på skolen.